Jeg blogget tidligere min bestemor,
sjøsamekona fotografert sammen
med sine barn og et nabobarn.
Og jeg blogget en boks jeg kjøpte på loppis,
en med plass til fotografi og saker og ting
i eget rom...
Nå har jeg fjernet det som opprinnelig
var i boksen.
Og nå fremstår den som en minne-
boks over min kjære lille bestemor.
Som du ser, er skattene hennes små,
jeg vil fortelle litt om dem og henne...
Fotoet av henne er tatt før hun fikk
grønn stær, en øyesykdom.
Her mater hun en sau med brød.
Det gjaldt å holde sauene tamme.
så de var lette å hente ned fra
fjellet om høsten.
De tingene jeg har etter henne, er små
ting. Hun eide ikke mye utover klærne.
Lommetørkle, små brikker, en duk,
briller, en brosje, ei parfymeflaske
og sytråd...
Parfymeflaska var tom, det var nok en gave,
og hun gjemte på flaska som et minne.
Sytråden hadde uvanlig farge, det var nok
derfor den var holdt utenom syposen.
Jeg har putta inn et lite bilde av henne.
Hun hadde to par briller.Det ene
paret var til å gå ute med, solbriller.
Det var nok legen som trumfet dette
gjennom overfor bestefar, som var knipen
med hva bestemor trengte.
Hun hadde merket lommetørkleet
med navnet sitt. Hun ville ikke miste det.
To små brikker hun hadde sydd av
kraftig bomull og brodert blomster på.
Det ene har store, brune flekker...
Nærbilde...
...igjen.
Fargene har skiftet plass...
Her er en duk bestemor har sydd
av tynt bomullsstoff.
Detaljer...
En blomsterkurv...
Oi, sann, et hull, eller to?
Og hva er dette? En flekk?
Detaljer...
En blomsterkurv...
Oi, sann, et hull, eller to?
Og hva er dette? En flekk?
Det er vel ikke...?
JA!
Da jeg vasket duken for hånd, løsnet
Da jeg vasket duken for hånd, løsnet
"flekkene" lett, det var
RUST!
...
Dette er altså grunnen til at jeg
stadig advarer damene mot å la
de rustne, poopulære tingene deres
komme i kontakt med tekstiler.
Får man rust på dem, eter rusten opp tøyet!
...
...
Dette var bestemor og hennes skatter,
noe ulikt skattene vi har i dag...
...
...
(Se også sjøsamer på etiketter.)
