Kakepinner

Kakepinner, sjølspikket av forskjellige typer

trær, herfra og fra Vestlandet.

Det gir forskjellige farger.

Her har jeg satt dem i trestubber...

...og her i treklosser.

NB: Hvis det er flere som lurer, så

er kakepinner til å stikke i kaken med,

for å finne ut om den er ferdig stekt!

Skrytebilder!

Min eldste sønn fant en trerot i fjæra,

snudde og vendte på den,

og plutselig så han en fæl en

som gapte mot ham!

Etter litt pussing og fiksing,

og litt linolje...

...ble han uimotståelig!

Rene Munch-skriket!

Nå planlegger min sønn og dama hvor

de skal henge kunstverket i sitt

nye hjem!

Denne klokka var ei trerot en gang.

Han (min sønn) fikset og ordnet,

fikk på plass runetegn som skal stå

for lykke og hell i heimen,

eller noe lignende!

Han tok en skive av en lysere

tresort og hadde under tallskiva.

Gave til mor og gubben!

Tusen hjertelig takk!

Saltkar og kaffeboks!

Dette saltkaret kjøpte jeg i fjor på en loppis i Sverige.

Hun som solgte det til meg, sa at det var hennes far som hadde laget det, men at hun ikke hadde noen ønsker om å beholde det sjøl.

Kanskje var det for at det hadde denne sorte streken?

Eller så hun ikke verdien i å samle på gamle ting, ikke en gang dem som slekta hadde laget?

Den svarte streken gikk litt bort under rengjøring, men ikke helt.

Jeg bruker den på kjøkkenbenken, og det er grovt salt oppi der!



Det er et motiv av lekende barn på saltkaret, motivet er svidd inn i treet.

Dette motivet er likt det på den andre siden.

Denne boksen er en gammel kaffeboks.

Det luktet enda kaffe av den da jeg fikk den av min datter i sommer.

Hun er visst også bitt av loppisbasillen!

En liten vevstol og litt til...

Denne lille veven står på

golvet. Dattera mi hadde

fått den til meg, den skulle

noen skille seg av med.

Nede på Vestlandet.

Tenk det!

Jeg har vevd på en slik

for lenge siden.

Det begynner å bli nok

med vever her, får se til

å bli god i skulderen da!

Dattera mi er interessert i
håndarbeid. Dette veggbildet
har ho laga av skinnruter som

ho har overført
samiske motiver til.
Til slutt er alt spent fast
på stokker som fungerer
som ei ramme!
Flott arbeid!

Eldste sønnen min har laga
denne lampeholderen av
et vridd trestykke, annet tre er
blitt innsatt som dekor.
Også samiske motiver, som
gave til søstra, som da bodde
nær Lakselv!




Sett litt fra siden.

Datra mi har tøvd skjerm.


Nærbilde!

Denne lampa fikk jeg fra ham!

Men jeg må nok også tøve

lampeskjerm, det passer

litt bedre enn denne skjermen!

Kost, visp og tvare

Disse tre kjøpte jeg på loppiser i Sverige i fjor sommer.
De minnet meg om gammelt håndtverk som det ikke er så mange som kan nå.

Kosten og vispen er her knytt sammen på forskjellige måter.

Kosten med en bøyelig grein og vispen med streng.

Tvaren, som er en visp laget av den øverste delen av en gran, gjerne juletreet, var mye i bruk før. Jeg har veldig lyst til ø prøve meg på å lage disse, så den gamle kunnskapen blir holdt i hevd.

Oppfordring: Favorittmøbel

For en god stund siden var det en som oppfordret meg til å vise mitt favorittmøbel. Jeg har glemt hvem det var (også...) Men jeg tenkte at jeg hadde jo vist veven min far hadde laget, så jeg tok det med ro.
Så kom Perlemor med samme utfordringen, og jeg kom på en annen sak min far har laget. Et skrin han laget som kjærestegave til min mamma! Det står på hytta, og inneholder strikkede duker min mor har laget.

Trenisser

Disse ble til innimellom strikking og sånn, og så malte jeg dem ,med acrylfarge.

Jeg likte dem nesten bedre uten maling!

Spikking er ikke så lett. Det vanskeligste er området rundt nesen, syns jeg.

De var med på julemessa til pynt, og ei dame sa at de minte henne om de gammeldagse nøtteknekkerne!

Kakepinner

I fjor begynte jeg å spikke kakepinner, du vet, sånne som man stikker i en ny kake for å finne ut om den er ferdigstekt! Jeg har spikket noen i år også, så de kommer også med på julemessa.

Bestemor i keramikk og tre

• Figuren med mørk bakgrunn er av keramikk. Det er en framstilling av min kjære bestemor, som ikke er blant oss lenger. Da jeg skulle lage henne i tre, ble hun mye større, og mye eldre, liksom. Hun har tomrom i hodet, innenfor armene og i skjørtet, det er fordi hun er død, bare minnet om henne lever. Bestemor var en liten kvinne, med stor omsorg for menneskene rundt henne. Hun behandlet alle med respekt, og hun likte ikke baktalelser.

Hun siterte ofte ordspråk som:

• Aldri så galt at det ikke er godt for noe.
• Når sola går ned i vest, arbeider den late best.
• Lite, men godt, sa kjerringa, ho patta katta.
• Man kjenner ikke dagen før sola er gått ned.

Strikket og tovet

Jeg har strikket hodeplagg og tovet dem dette året. Det ble en mani når jeg først var kommet i gang. Øreklaffluer og andre luer, men også votter, babysokker, bilvinduskrapevotter, flaskevesker og annet.

Her er et knippe øreklaffluer, alle strikket i

Mor Aase garn, og brodert

på før de havnet i vaske-

maskinen for toving .

Hodene er av keramikk

og trearbeide av gubben.