Frodigere i feriehagen

På Skyggebalkongen har jeg en stor fordel, alle planter står i fred for snegler, rådyr og det som verre er. Jeg har (nesten) full kontroll på vanning og dessuten er det sjelden at vinden er noe problem. Men selv om krukkehagen ikke engang trenger å lukes, er det liksom noe som mangler. Kanskje nettopp alle uforutsette begivenheter i en feriehage er verdt å hige etter, tross alt? Haging er litt mer spennende når ikke alt kan tas for gitt, og det dessuten dukker opp en overraskelse eller to. Sånt noe har jeg lite av på balkongen.

Nå er jeg en kjapp sommerstopp innom feriehagen, og selv om det blir færre nye planter hvert år, er det fortsatt mye å inspisere.

Disse primulaene ble sådd for et par år siden, og er mye kraftigere i år enn i fjor. Jeg liker at fargene varierer litt mellom oransje og rødt, og så er det jo kjekt med halvmeterhøye blomsterstengler som faktisk ikke får trøbbel om det blåser kuling.

På denne tiden er flere Geraniumer også i farta. Det vil si, denne yndige rosa blomstrer det meste av sommeren. Den selvsår seg litt, men blomstringen blir nokså lik som hos morplanten, dermed ser det bare ut som om det er morplanten som blir større.

Plantene like ved har blitt skikkelig høye i år. Det er litt ttypisk at det skjer naboer som står tett og som ikke var tenkt å få så mye plass, for nå er det altfor trangt om plassen og jeg må flytte på noe. De oransje liljene har også et godt år med mange blomsterknopper, og ikke minst er 2 løk blitt til 3.

Kjekt med selskap i hagen. Denne sommerfuglen var fast bestemt på å sitte på denne steinen, selv om den ikke var superbegeistret for at jeg lukte i bedet like ved. Det hjlp ikke å prate beroligende med den heller, kanskje sommerfugler ikke har ører?

Ennå er det revebjellerester etter den sommeren hagen var en eneste rosa eventyrskog med revebjeller høyere enn meg. Den over får litt støtte fra villepletreet mitt, det som fikk så dårlig stell de første årene etter at en eplekjerne spirte. Ennå har ikke treet blomstret, men det begynner å få bra høyde. Du kan skimte det i bakgrunnen til venstre i bildet.

Den blå på bildet over er en Veronica sort. Aksveronica? Den har etablert seg godt, legger seg litt over andre planter men tar hintet om den får noen støttebøyler å hvile seg på.

Helt i front til høre står en Månestråle / Voksklokke (Kirengeshoma palmata). Den ser frisk og fin ut i år, uten det hvite skimmeret den noen ganger får på bladene, muligens om sesongen er i våteste laget. En nydelig plante som alle burde ha, og som trives helt fint i en vanlig rabatt men etter hvert trenger litt plass.

I bakgrunnen  står den Hostaen som jeg viste for noen innlegg siden. Den får en helt spesiell blomstring, og i år er jeg ekstra spent siden jeg har observert i alle fall 6-7 blomsterstengler.

Jeg vet jo ikke om den spesielle blomstringen for noen år siden var et slags ungdommelig sprell, kanskje en voksen versjon er litt mer typisk. Stenglene er bare såvidt over bladene, så det er ennå lenge til jeg får svar...

Akkurat nå holder Duftskjærsminen (Philadelphus) fest. Denne busken dufter dessverre ikke, men fin er den uansett. Og i år har jeg dessuten plukket noen blomstrende kvister med inn.

Sekatør og hagehansker er med på de fleste inspeksjonsrundene i hagen. Hanskene er tynnslitte, noe jeg stadig blir minnet om når jeg røsker vekk brennesler. Men ellers er det jo bare kjekt å få litt jord under neglene, selv om man har hansker på :)

Nyt helgen!

Gammelt nytt fra feriehagen

Jeg har ikke delt så mye fra feriehagen i år. Tørken og varmen har gitt herlige dager i hagen, men tøffe kår særlig for nyplantede sommerblomster. Med mye åpen jord blir det desto tørrere, selv georginene har tatt seg ekstra god tid i år. Altså ikke mye blomstring fra årets nye håpefulle, og heller ikke så god fart i alle de som er godt etablerte. De fleste bildene i dette innlegget er tatt i første halvdel av juli.

Jeg har vannet nesten hver kveld, men så er det jo rimelig tørt de periodene jeg ikke er innom. Nabohelp er aktivisert, men bare for noen få utvalgte - det får jo være måte på, selv om naboen nesten har hatt plenklippefri i år.

Det er med andre ord bare å skru av frodighetsønsket for i år, og heller nyte temperatur og oppholdsvær. Og noe blomstring har det jo blitt, uansett.

En av mine dårlige samvittigheter, klaterosen (Rosa 'Blaze Superior'), har vært svært generøs i år, selv om den står i sørveggen der det først blir vannmangel. Ikke har jeg vannet den heller. Samvittigheten skyldes imidlertid at den verken ble beskåret eller gjødslet i vår.

Også Duftskjærsminen (Philadelphus) - dessverre en feilvare som *ikke* dufter - har blomstret rikt. Den lyser skikkelig opp i hagen mens det står på.

Jeg fikk ekstremt høy spireprosent på Zinnia i år. Noen planter ble gitt bort, men et par pynter opp i krukker i feriehagen. Jeg glemte å toppe småplantene, derfor kommer forgreiningen i seneste laget, men sesongen ser jo ut til å bli lang nok til at en saktevoksende plante som denne rekker å utvikle seg. Jeg liker godt denne frøblandingen som gir nokså duse farger.

Orkidéprimulaen (Primula vialii) er visst en gjenganger her på bloggen, det er fordi den er så fin! Det er nå omtrent 5 år siden frøene spirte, og 2 år siden den ene planten ble delt. Det ser ut til at jeg kan dele enda en gang til neste år, og det gleder jeg meg til for Primula er jo så fin i gruppe. Det er forøvrig kommet to nye sorter Primula i feriehagen, begge fra frø og begge ser ut til å blomstre rundt juli. Dette er en slekt med stor variasjon og som det er veldig lett å så selv!

Til slutt, det tørre været har gitt færre snegler, men også færre insekter. Jeg tror det er første sesong at Voksklokken (Kirengeshoma) ikke er blitt bespist av avkommet fra et eller annet insekt som tydeligvis digger å legge sine egg på nettopp denne planten. Halvparten av bladene pleier nemlig å være gjenomhullet, men ikke i år. Ihvertfall ikke ennå :)

Fin august ønskes!

Året rundt i Botanisk hage: September

Endelig - ny fotorusletur i Botanisk hage i Oslo! Sesongen er definitivt på hell, og naturen gjør seg klar til den lange pausen. Men likevel er det overraskende mye grønt og frodig.  I Oldemorshagen er det fortsatt mye flott, og ellers er det en del Asters og Rudbeckia som fremdeles pynter opp i diverse bed.

Bildene ble tatt ca 20. september. Bare den siste uken har høsten blitt mye tydeligere, men rundtom i hagen finnes det fortsatt gull...

Denne rusleturen ble litt tilfeldig og rundt omkring. Det er en grei måte å oppdage nye, fascinerende innslag i hagen, synes jeg. I dag starter turen nederst i hagen, ikke langt fra porten i Helgesens gate.

Bildet over og under er et tre jeg ikke har lagt merke til tidligere. Dessverre fant jeg ikke noe navneskilt, men etter litt nettsøk tror jeg det er en Sakalinbeinved (Euonymus sachalinensis). Det lyserøde høstløvet stakk seg fram mot alt som fortsatt er frodig grønt, og de artige fruktene (under), som nesten minner om Peon-frøhus, var verdt et nærstudie.

Du som har fulgt med på rusleturene tidligere i år, husker kanskje at noen mystiske planter var innpakket i hvit duk til et godt stykke utpå våren. Jeg har jo glemt å vise hva som skjulte seg under duken! Det var Bambus, og på bildet under ser du både noen i forkant, og noen i rekke langt framme i bildet. De danner en slags ring, og jeg tror at dette prosjektet kanskje skal vokse seg enda mer til i årene som kommer.

På denne årstiden står solen lavt, og lyset og skyggene blir noen ganger vel så spennende som selve plantene. Det skifter selvsagt mens man beveger seg rundt omkring, og etter hvert som de enkelte små plantene avslutter for sesongen, løftes blikket, og trærne blir viktigere aktører. Akkurat som de var om våren da løvet endelig begynte å skyte og kriblingen startet for alvor hos alle hageglade...

Jeg synes det er noe harmonisk og bestandig over gamle trær. Ikke rart at hagen er full av dem!

I august var rusleturen viet Urtehagen, og nå nærmer Svarthyllbærene (Sambucus nigra) seg full modning. Flotte klaser, og litt underlig at ikke fuglene har forsynt seg ennå - men de kommer nok!

Flere busker og trær setter små, røde frukter. De gir planten ekstra dekorverdi og er et fint innslag på denne tiden. Treet under tror jeg er Langhagtorn (Crataegus succulenta var. macracantha). Både blomster, blad og bær blir brukt som brennevinskrydder.

Hva gjør det vel om skyggene blir lange og dagene korte, når Klaseormedruen (Actaea racemosa syn. Cimicifuga racemosa) er på sitt flotteste? Den vokser ved paviljongen, like ved det store bedet med Purpursolhatt.

Denne "vanntrappen" leder vannet fra andedammen og et stykke nedover i hagen. Jeg antar at hensikten er å magasinere vannet, men kanskje utføres det også ulike eksperimenter i de ulike rommene. Det må jeg jammen finne ut av! Unge besøkende elsker å leke her, og fuglene setter også pris på de grunne dammene.

Avblomstrede stauder kan være både vakre og dramatiske, her strekkes frøhusene mot høsthimmelen, og like bak skimtes Victoria-huset.

Trappebedet, som jeg liker så godt, er en anelse resignert, men ennå blomstrer enkelte planter.

For eksempel Månestråle (Kirengeshoma palmata), eller Voksklokke som den også kalles. Den må ha hatt en lang blomstringstid i år, siden mange frøhus er under utvikling mens det fortsatt er mange knopper på planten. En utrolig fin plante med dekorativt bladverk og blomster i en gulnyanse som selv "gul-haterne" må like :-)

Også Dvergslirekne (Polygonum affine) blomstrer i sine rosanyanser i bakgrunnen, den holder seg fin helt til frosten kommer, og er en suveren bunndekker. Kan trenge et par sesonger på å etablere seg, men så er det gjort. Den er lett å begrense, og blomstene er dessuten holdbare til snitt. Hva mer kan man ønske seg?

I bedet ved Viktoria-huset skiftes beplantningen 2-3 ganger i løpet av året. Nå er det blomsterrike Begonia(?) som pynter opp sammen med fioler.

Høsten er slett ingen rolig tid for gartnere. Mens man om våren jo klargjør for sesongen, skal man nå både avslutte inneværende sesong og også klargjøre neste. Artig å komme over arbeidsstasjoner i hagen.

September kan definitivt også by på grønn frodighet! Høstens gylne lys forsterker nok fargeinntrykket en del, men løftes blikket fra bedene, kan man faktisk bli lurt til å håpe på flere sommerdager!

Og legger man seg ned på bakken og studerer plantene i motlys, åpner det seg en ny verden. Her øverst i Fjellhagen står en gruppe rosa stauder (Berkheya purpurea) i et nokså nyanlagt bed. Det ser slett ikke ut til at de har tenkt å legge inn årene ganske ennå.

Motivet på bildet under har du sett flere ganger tidligere. Sånn så det ut i juli, og sånn i april.

Det vokser endel bregner her ved bekken øverst i Fjellhagen, og akkurat nå har den på bildet under såvidt begynt å skifte farger. I strålende høstsol synes jeg den ble spenndende.

Et skikkelig fargerikt innslag sørger Prakttidløs (Colchicum speciosum 'Ordu'), også kalt Naken jomfru, for. Tidløs kommer vanligvis med bladverk om våren, og blomstrer på nakne stilker i september. Her står den sammen med Myrkongle (Arisaema amurense).

Lenger nede i Fjellhagen kan du finne denne rariteten (Podophyllum hexandrum ssp. sikkimense). Jeg kjenner den ihvertfall ikke fra før, men har gått og sett litt på den siden i sensommer. De knallrøde fruktene pynter opp, men jeg har ikke tenkt å smake...

Et høydepunkt i september er selvsagt de to oppstammede Syrinhortensiane (Hydrangea paniculata) som vokser på plenen vest for hovedgården. De starter den opprinnelig hvite blomstringen i august, og i løpet av september blir de vakre blomsterklasene gradivis mer rosa. Blomstringen pågår i omtrent 2 måneder, og selv uten oppstammet form, er jo dette en plante som burde finnes i flere private hager. Trærne her i Botanisk hage er gamle, men også mindre, unge planter blomstrer rikt.

En liten tur innom et av mine favorittsteder i hagen - enda en gang! De hellelagte stiene like ved Systematisk hage (mellom hovedbygningen og museene)  er flotte nå i september, med et hav av Høstanemoner (Anemone hupehensis) og Grå kuletistel (Echinops banaticus) (eller er det den Blå (E. ritro)?). Jeg synes kombinasjonen er så flott, og sammen med steinhellene blir det en fin-fin helhet.

 Dette synet har jeg faktisk gått og ventet på!

Kuletistlene er fine også etter blomstringen. Det høstfargede treet i bakgrunnen er en liten Lønn (Acer tschonoskii var. rubripes).

Det er ikke fritt for at hagen fylles med høstløv. Selv om det er litt vemodig, er det faktisk riktig dekorativt. Nesten som små smykker, eller blomster. Og mer skal det bli, for enda henger de fleste bladene godt fast.

Ny fotorusletur i Botanisk hage i oktober! Legg merke til at det nå er laget egen startside for disse turene, lenke finner du forresten øverst i bloggen!

Ha en fin innspurt på din september!

Såliste og strategi 2011 - Stauder

Jeg er sent ute med å så staudene i år, ihvertfall de som trenger 5-6 ukers stratifisering. Har lest at temperaturer under ca 5 plussgrader duger, så hvis bare mai holder seg kjølig fram til den femtende (ikke helt usannsynlig), burde det gå. Kjennes bunaden din litt frossen i år, får du skylde på meg :-) 

Staudesådden skjer i hovedsak i feriehagen, men for de fleste sortene sår jeg gjerne en liten porsjon i byen også. For skyggebalkongen kan det være helt greit å ende opp med bare 1-2 levedyktige eksemplarer av hver sort, i utgangspunktet en sort til hver krukke. Alt ekstra blir bonus som kan gis bort eller flyttes til feriehagen. Jeg unngår naturligvis sorter som elsker sol, men det er jo spennende å tøye grenser iblant, og jeg har blitt overrasket mer enn én gang over at solglade planter faktisk fungerte nokså bra på skyggebalkongen.

Såmengden i byen begrenses av at jeg ikke har noe egnet sted å drive fram frøplantene, bortsett fra kjøkkenbenken og stuevinduet, da. Med en improvisert hyllesak som trylles fram over kjøkkenbenken hver vår blir det plass til en del småplanter, men her snakker vi uansett småskalaproduksjon. Hvis bare én sort spirer over forventning, blir det straks litt kaos.

I feriehagen har jeg allerede sådd noen stauder, pluss at det stod igjen endel potter fra i fjor hvor det kan spire mer. Men jeg har flere staudefrø som skulle vært sådd i ferieland men som ikke rekker nevneverdig kuldebehandling.

Har erfart at enkelte stauder som normalt trenger stratifisering har spirt uten, kanskje frøleverandørene trikser og mikser litt før frøene pakkes, eller kanskje er det helt tilfeldig. I alle fall har jeg tenkt å testeså noen få frø av hver sort innendørs her i byen, bare for å sjekke hvilke som spirer uten kuldebehandling. De som da ikke spirer trenger jeg ikke å så i ferieland før til høsten. Godt med alt som er gjort, men også med det som kan utsettes :-)

Såliste staude (F=i feriehagen, B=i byen for balkongen):
(oppdatert 3. mars 2011)

Allium fistulosum - Pipeløk (F,B)
Allium sphaerocephalon - Kuleløk (F)
Anemone tomentosa - Filtsymre (F)
Arnica chamissonis - Veiarnica (F,B)
Chelone obliqua - Duehode (F,B)
Dictamnus albus - Askrot (F)
Galium odoratum - Myske (F,B)
Gentiana lutea - Gulsøte (F)
Hesperis matronalis - Dagfiol (F,B)
Heuchera sanguinea - Purpuralenrot (F,B)
Kirengeshoma palmata - Månestråle (F)
Lavatera thuringiaca - Villpoppelrose (B)
Lobelia cardinalis 'Queen Victoria' - Kardinallobelia (F,B)
Meconopsis x sheldonii - Blå valmuesøster (B)
Penstemon barbatus 'Cambridge Mixture' - Skjeggrørblomst (F,B)
Polemonium caeruleum - Fjellflokk (F,B)
Sedum spurium - Gravbergknapp (F,B)

F=feriehagen
B=balkongen i byen