Tidligere i feriehagen

Har noen bilder fra feriehagen, tatt tidligere i sommer. Det er noen trauste travere som aldri svikter, mens det meste av det som er litt spennende har det med å forsvinne (helt av seg selv) etter to-tre år.

Typisk for feriehagen er dessverre at jeg ikke har rukket over med luking i alle bed på flere år. Dermed er det mye planter på feil sted, gitt. Jeg har lært meg kunsten å ha lave skuldre i hagen, så det er (nesten) helt greit, men stadig svever det planer om hvor fint det skak bli - snart.

Den eneste nykommeren i år ser du på bildet nedenfor.

Dette trodde jeg i flere år var noe helt annet, så da første blomstringen kom i år ble overraskelsen stor. I stedet for yndige hvite eller lyseblå anemoneaktige blomster, dokket disse høyreiste lilla sakene opp. Først da husket jeg at jeg jo hadde sådd Prydsvinerot (Stachys grandiflora) for flere år siden. Kjekt å se at den trives, bortsett fra at dette var et midlertidig stopp for å sikre overvintringen.

Iris finnes det litt av i hagen, flere farger.

Denne vanlige blå har det nok best akkurat nå, for de andre sloss mot ganske heftig ugress.

Mens den store Syrinbusken med blålilla blomster råtnet på rot og måtte fjernes (det finnes et lite rotskudd som skal få sjansen til å føre slekten videre), bruser en hvit variant med "fjærene".

Jeg tror den heter Madam Leone eller noe i den duren. Dufter godt hvis nesen dyttes inn i blomsten, men ellers ikke nevneverdig. Jeg angrer ennå på at jeg ikke heller plantet den gammeldagse sorten.

Dagliljer finnes det også noen varianter av. 

Begge sortene over er fra stjålne frø. Det er vel derfor de trives bedre enn kjøpesortene i andre bed. 

Stormarikåpen vil ingen ende ta. Dette er et beskjedent utsnitt. En yndig og enkel plante, men jeg kan nok begynne å begrense den en smule...

Da er det annerledes med den vanlige plen-tusenfryden. Den vokser på et par steder i plenen, og nylig har den også etablert seg like ved inngangsdøren.

Kanskje den aller vakreste blomsten som finnes? Jeg plukker alltid inn blomstene før jeg klipper plenen, spesielt når plenen har fått rufset seg til litt og det er lenge siden sist.

Storkenebb finnes det også en hel del av i flere fargevarianter. Den har det med å etablere seg på andre steder enn der den ble plantet, men den er et kjærkomment innslag i feriehagen, lett å like og lett å begrense.

Mer fra Skyggebalkongen neste gang!

Den Luktfrie Duftskjærsminen

 For en del år siden ble jeg bløffet av hagesenteret som solgte meg en duftskjærsmin. Den ble plantet etter nesten alle kunstens regler i feriehagen, og så var det bare å vente til den lille busken fikk noen år på baken. Nok til å overøse hagen med sine flotte hvite blomster og ikke minst den fantastiske skjærsminduften.

I oppveksten stod det en sånn busk i hagen like utenfor soveromsvinduet mitt. Selv om blomstringen jo ikke varer hele sommeren, er det et minne de fleste lett tar med seg videre. Også i hovedstaden stod det i mange år en tilsvarende duftende busk like under soveromsvinduet mitt, og på varme kvelder svevde velduften helt opp til riktig etasje.

Så, skuffelsen var nok ikke akkurat bitteliten da det viste seg at busken i feriehagen faktisk var en feilvare som ikke duftet... Det er ikke så enkelt å grave opp en 4-5 år gammel hagebusk for å reklamere. Mitt eneste våpen var å aldri mer kjøpe en busk av samme forhandler. Det var nok flere enn jeg som måtte ta til takke med det visuelle.

Men - årene går, og selv om jeg fortsatt er lettere irritert over varefeilen, er det i alle fall fint med en hvit blomstervegg.

Og kanskje dukker det opp noe annet å stikke nesen inni litt senere i sesongen.

God sommer - med eller uten duft!

Stakkars georginer!

Jeg skal ikke påstå at georginene mine har følelser, men du har sikkert heller ikke belegg for å påstå at de ikke har det. Det måtte bli juni før de ble plantet ut, og jeg er nesten litt flau over at jeg så treg i år.

Samlingen er forresten blitt litt mindre, år for år. Jeg sår ikke lenger georginer selv om jeg hver høst tar frø - nettopp fordi jeg jo godt kan tenke meg å så noen nye sorter. I en feriehage nytter det ikke å deadhunte, det blir alltid mange blomster som går i frø, og de frøene spirer vanligvis superlett. Det morsomme er å vente på dden første blomsten fra en ny frøsådd plante, for det kan bli nesten hva soom helst i både farge og form.

Når knollene hentes ut fra råkjelleren rensker jeg dem for litt av den gamle jorden, på jakt etter nye skudd. Det dukker som oftest opp et drøss av skudd, og mens jeg resker så deles noen ganger knollen nærmest av seg selv. Nå som samlingen har krympet er det jo bare fint å lage noen flere planter. Jeg har noen favoritter hvor jeg gjør en ekstra innsats for å dele knollene, selv om de ikke er så store at de bør deles.

Også de gamle Sibirvalmuene er blitt færre. De vandrer sørover, og dessverre betyr det at gruppen forflytter seg inn mot en plen som klippes. Det er noen igjen, og akkurat i å har jeg gleden av å se dem i blomst. Blomstene er både voldsomme og grasiøse, men det altså knoppene jeg synes er tøffest. De tøffeste knoppene i hele feriehagen, faktisk :)

Apropos krympende volum, årets såpotter er et nokså beskjedent skue sammenlignet med de kassene som pleide å stå på trammen. Fire-fem potter + et par som ble med fra hovedstaden. Enkle greier som blomkarse, sommerazalea og petunia. I år droppet jeg å så inne i feriehuset, men siden det meste kunne sås på friland lot jeg dem bare stå ute. Enklere med vannehjelp fra naboen ble det også, men jeg tror nok at overgartneren fikset vanningen greit nok.

Nå skal det lukes, og om ikke lenge får jeg se hvordan småttisene har greid seg alene i et par uker på Skyggebalkongen.

(Og - JA, dette innlegget var noen uker gammelt, gitt. Jeg glemte visst bare å poste det, hehe)

Vår i feriehagen

 Litt gamle bilder, siden sommeren straks er her, men i alle fall ble det en liten knipserunde i feriehagen helt i slutten av april. 

Primula er en favoritt, og denne vesle tassen strålte om kapp med solen et sted hvor jeg ikke har plantet Primula. Eller har jeg faktisk satt noen små frøplanter der i mangel av noe bedre sted?

Primula er perfekt i feriehagen fordi både rådyr og snegler lar dem stå. Etter hvert har jeg jo forstått at det finnes mange ulike sorter som til og med blomstrer til ulike tider, så da er det vel bare å kjøre på?

I et annet bed blomstret Blodrips (Ribes sanguineum). Jeg synes det er en flott plante, men trodde faktisk at akkurat denne var en villsådd solbærbusk, så neste gang jeg er innom feriehagen må jeg nok inspisere pottene litt nøyere. Visste ikke at Blodrips setter bær sånn at fuglene kan spre kjerner/frø, og dessuten smakte jeg jo faktisk på "solbærene" for et par sesonger siden, og konstaterte at de var smakløse. Kanskje jeg har kastet solbærbusken uten å huske det - de siste sesongene har vært litt ufokuserte.

Og så var det Narcissene, da... det finnes en del gamle i feriehagen, men denne gjengen er kultiverte sorter som started med et par pakker løk for kanskje ti år siden. Jeg har høstet frø for å se om jeg kunne dyrke fram nye varianter, men var uheldig med at en potte full av spirende neste-generasjon tørket i solsteiken. I feriehagen er det vanligvis enten for tørt eller for vått. Denne gjengen tar jeg inn hver sommer og seter ut igjen ver vår, for dette bedet er egentlig georginebedet som jo er tomt helt til slutten av mai. I år skal jeg plante mange av Narcissene rundt om i utkanten av tomten for det er blitt litt for mange ut-inn planter...

Gullbusken (Forsythia) er et fast lyspunkt om våren! Tidligere var det en hel hekk, men siden de jo er finest mens de blomstrer, ble de fleste fjernet. Ennå er det rikelig til å plukke inn, men det er viktig å ikke klippe ned alt, for den blomstrer vel bare på fjorårsskudd.

Flekklungeurt er vel heller ingen sjeldenhet akkurat, men ble litt glad da jeg så hvor mye denne hadde vokst siden den ble flyttet sist høst. Etter nærmere ti år i et annet bed hadde den knapt nok vokst. Jeg trodde at den ville ha litt skyge og ikke altfor tørt, men det ser ut som om akkurat denne trives greit med både sol og tørke... Dette er bare en midlertidig plassering, men det passer vel bra å flytte den når blomstringen er på hell. 

 

Avslutter som jeg begynte - med Primula. Jeg sådde et drøss Kuleprimula, og i hovedhagen har de etablert seg ordentlig. Hvert år har jeg planer om å dele dem, og i år bør jeg vel gjøre alvor av det. Med så mange kan jeg vel også teste ut noen i utkanten av tomten, de kommer så tidlig på våren og dekker bunnen bra, så jeg vil teste om de kan greie seg blant vekster av det litt villere slaget.

Etter vårinspeksjonen har det vokst opp en hel del greie planter på bykjøkkenet, og sesongåpningen på Skyggebalkongen er foreviget. Mer fra balkongen over helgen.

Fruktelig fint hos naboen

De har blitt lite fotografering i år, og derfor heller ikke så mye å dele her på bloggen. Kunne selvfølgelig ha gravd litt i arkivet, men det ble det heller ikke noe av.

Men - på sensommeren  beundret jeg årets avling hos feriehusnaboen. Jeg ble jo rimelig imponert i vår da epletreet mitt etter sånn omtrent fjorten år produserte en håndfull blomster. Men frukt ble det naturlig nok dårlig med. Da var det andre boller over hos naboen...

Knasende gode epler på rekke og rad, kan ikke huske å ha sett det så generøst tidligere år. Dessuten var det ikke tegn til skurv på et eneste eple, selv ikke epler som hadde ligget på bakken var det skader på.

Mon tro om jeg kan høste egne epler til neste år? Jeg vet de nok blir sure, men kanskje kan de brukes til noe likevel?

Plommetreet var ikke mindre generøst. Jeg fikk knaske plommer jevnlig i en drøy uke. Trodde jeg skulle gå lei, men det gjorde jeg ikke.

Det ble litt til små på bakken også. En sommerfugl koser seg med en nedfallsplomme som nok hadde fått ligge en stund.

I feriehagen er det altså dårlig med frukt. Det nærmeste jeg kom i år var rognebær. Denne busken er så fin i alle sine ulike faster fra de færste grønne skuddene, blomstringen, bærene og så til slutt høstfargene på løvet. Hm, sa jeg løv? I år må det ha herjet en slags visnesyke på rogn, det var ikke bare hos meg at  bladene ble svarte og inntørkete allerde tidlig på sommeren. Men bær ble det i alle fall.

Håper høsten er fin der du er, og at avling fra hage eller balkong skapte vill begeistring :)

Forsommerens sensasjon

Selv om det er unntakstilstand denne sommeren, er det jo litt å glede seg over og med noen få overraskelser på kjøpet. Mangelfull gjødsling og luking og deling og omplanting og sånn påvirker ikke alle høyder i feriehagen like mye.

Som epletreet som jeg har blogget om mange ganger tidligere. Jeg har regnet meg fram til at en eplekjerne ble sådd i en tilfeldig potte i 2008, og at det vesle treet ble plantet ut i hagen etter først å ha tilbragt 3-4 år i såpotten uten verken vått eller tørt servert av andre enn overgartneren. Etter utplantingen ble det kortvarig epletrelykke før rådyrene nærmest ringbarket det lille treet, men så har det etter hvert vokst seg litt større år for år.

Og sommeren i år kunne jeg med glede observere de aller første epleblomstene! Tretten år er lang tid, men kanskje ville det gått litt raskere om planten hadde fått litt mer oppmerksomhet i ungdomsårene.

Det er ganske fint å beundre blomster som har latt vente på seg så lenge. Jeg er klar over at frukten neppe blir særlig smakfull for andre enn trosten. Akkurat i år blir det uansett ingen frukt for i så fall burde jeg vel sett noen kart nå i juli. Men kanskje neste år? I mens får jeg vise noen få bilder som også er av feriehagens øverste etasje i juni.

Her er utsikten fra soveromsvinduet en junimorgen. Helt greit, selv om vedene som kan sees er fullstendig gjengrodde.

Skyfri junihimmel blir aldri feil.

Og en god håndfull fluffy syrinblomster går nok sommerskyene en høy gang. Sånn er det ikke lenger i juli, men sommeren er faktisk ganske fin.

De gule juvelene...

I år er de overalt. Det var de sikkert i fjor også, men kanskje jeg slurvet litt med lukingen i fjor, sånn at det ble ekstra mange frø?

Jeg mener selvfølgelig løvetennene, de som er så utrolig flotte å studere på nært hold, men som raskt blir et mareritt på litt avstand. Sannsynligvis den eneste planten i feriehagen som kan beundres uansett hvor jeg går eller hvilken retning jeg snur meg.

Etter at de gule solene har lyssatt hele tomten - og nabotomtene med, er det de hvite frøballene som triumferer. Det virker som om de er litt færre, men det er nok bare fordi en stor del har sendt avgårde sine elegante, svevende frø før jeg oppdager dem. Noen ganger må jeg innrømme at jeg kan beundre en nesten selvlysende frøball midt i et gjengrodd blomsterbed. Det trenger jo ikke å være striglet i en hage, og det er tross alt viktig å glede seg over det man kommer over.

Normalt bruker jeg en halvtime hver dag mens det står på til å plukke løvetannhoder. Aller helst mens de blomstrer, da er de lettere å få øye på, men frøballene høstes også. I bedene fjernes hele planten, men i plenen er eg ikke så nøye på det. Jo, det kommer flere blomster senere i sesongen, men ikke "hundre" per plante, som nå på forsommeren. Etter at renovasjonsetaten ikke lenger vil motta hageavfall er det litt mer komplisert å kvitte seg med fangsten, komposten er jo en dårlig idé. Så - jeg lemper dem over til naboen... neida :) Joda.

Alltids noe å gjøre i en gjenvokst feriehage. Heldigvis slipper jeg løvetannen på Skyggebalkongen.

Feriehagen i slutten av mai

En kjapp oppdatering fra feriehagen. Det vil si - jeg har ikke oppdatert noe som helst, men sesongen er jo godt i gang. Bildene er fra slutten av mai, og ennå er ugresset høyere enn de fleste staudene. Forhåpentlig blir det mulig å studere åpen jord etter hvert (skjønt, jeg har mine tvil...)

Plantene er altså de samme som i fjor. Akeleiene er i full fart, og jeg ser at de må ha spredt seg litt mer enn vanlig, for nå vokser det enkelte høye på steder hvor jeg definitivt ikke har plantet dem. Har fått det for meg at de ikke liker å bli flyttet, men jeg må jo uansett først luke... Morsom plante, og kanskje den eneste jeg ikke røsker vekk der den dukker opp, men litt mer hardhendt bør jeg nok være.

Den mørkbladete Geraniumen har jeg vel vist hver sesong. Den greier seg overraskende bra midt inni et hav av ugress, så det er nok en egenskap som jeg skal verdsette. Synd at den blomstrer ferdig nokså tidlig, men bladverket er jo det mest interessante - særlig omgitt av høyt gress, hehe..

Spaniablåstjernen kom i blomst like etter at jeg ankom feriehagen. De er så søte, men skulle nok ønske at de ikke spredde seg så mye.

Stormarikåpen er frodig som alltid. Den sprer seg i meste laget, men enn så lenge er det greit. Jeg skjærer bort en hel del etter blomstringen fordi den dekker en liten trapp.

Klosterklokkene blomstrer ennå i juni, men varmen vi har nå - 23 grader i dag, ser ut til å sette fart i avmodningen. Jeg har to sorter i hagen, den andre er forlengst ferdig for i år, mens denne er mye senere.

Hist og pist dukker det opp bregner. Dekorative i nesten alle stadier, og jeg fjerner dem aldri med mindre det blir flere på samme sted. De dukker gjerne opp i nærheten av stein eller steinheller, og kombinasjonen er kanskje den beste.

Det finnes noen såpotter her også, de er satt ut, men jeg har ikke tenkt å prikle så frøplantene er ganske små men må tåle direkte utplanting. Ja, det var det med å finne litt åpen jord...

Nyt torsdagen der du er!

Sesongavslutning i feriehagen

Jeg er i feriehagen for å forberede vinteren. Her er det ennå lenge til første frostnatt, og godt er det for i storm og kontinuerlig regnvær, er det lite fristende å spa opp georgineknoller. Mye er ennå grønt og frodig, og iført nærsyntbrillene er det faktisk ennå mulig å finne noen få blomster. Dvs, flere av de jeg tok bilde av for to-tre dager siden er allerede knertet av vær og vind.

Høstanemonen står med knopper, jeg antar at det er en etterslenger for normalt blomstrer vel ddenne i august og september.

Eller hva med Dahlia i krukker på trammen? Alle er fortsatt grønne og fine, men bare en blomstrer fortsatt. Krukkene skal settes i kjelleren, men jeg skulle nok ønske at de hadde kjent litt på kuldegradene først, og ikke minst at jorden kunne vært litt mindre våt. Noe sier meg at knollen vil overvintre helt greit uansett.

På trammen står også en krukke med Kosmos som ble sådd i vår. De som ble plantet ut i bed har lagt sesongen bak seg, men her på en nordvendt tram er kanskje sesongen litt forsinket. Det ser jo ut som om en mengde knopper har tenkt å åpne seg om ikke lenge. Kan jeg sette den inn, mon tro?

Et lite pust av Oktoberbergknapp omgitt av feilplassert gress. Ingen favoritt, ihvertfall ikke i dette bedet hvor en kvast ble dyttet ned i bakken på uten plan og mening. Men fargegleden kan ingen ta fra den.

Den en gang oppstammede men nå frittvoksende Syrinhortensiaen blomstrer fortsatt! Den har også flere knopper! Det er rimelig sent, og jeg aner ikke hvorfor dette skjer i oktober-november akkurat i år. Normalt er jo denne forlengst forbi sine glansdager ved inngangen til november...

Det store georginebedet er en av grunnene til at jeg er her akkurat nå. En liten bukett ble plukket inn da jeg ankom, og nå er nok alle blomster gone. Jeg rakk å klippe ned alt det grønne mellom to regnbyger, men ennå gjenstår å spa opp knollene. En av to dager i året at jeg føler meg litt som en småbruker - den andre dagen er når knollene plantes ut :)

Klatrerosen Blaze Superior har visst blomstret generøst i år. Ifølge naboen - for selv har jeg gått glipp av den blomstringen. Da er det ekstra hyggelig at den sparte på den aller siste rosen til jeg kom innom feriehagen igjen. Det er nesten så jeg tror at planten gjorde dette med fullt overlegg, og jeg nærmest mumler et "takk skal du ha!" idet jeg går forbi.

Uønskede iris-gjester

Jeg er forlengst tilbake i byen for noen dager og snart kommer det innlegg fra Skyggebalkongen igjen. Men først et kjapt innsmett fra feriehagen - med spørsmål til kloke hoder der ute: hva er dette?

Litt vanskelig å se på bildet, men på disse irisene var det rikelig med insekter som jeg ikke har sett tidligere år. Blomstene pleier å åpne seg helt fint, men i år ser det ut til at besøket setter en stopper for blomstringen. Jeg reiste til byen like etter, så fikk ikke studert det videre forløpet, men det så ikke helt lovende ut.

Insektene er ganske store, men ettersom de var oppmerksomme på meg og var raske til å gjemme seg på motsatt side av knoppen når kameraet nærmet seg, var det vanskelig å få dem i fokus. Men de bare flyttet seg raskt, de tok ingen vinger fatt. Du ser tre av dem på bildet; relativt lange kropper, lange bein og lange følere. En anelse større enn hva jeg kunne forvente på en sånn knopp...

Jeg har Iris mange steder i hagen, også denne sorten "White Swan", men har ikke sett disse gjeste på andre planter som forøvrig har blomstret som vanlig.

Flotte dager i feriehagen

Det er fortsatt meningen å blogge mest fra Skyggebalkongen, men akkurat nå befinner jeg meg langt unna hovedstaden, og her i feriehagen er det nok litt flere motiver å velge fra enn de nesten 2 kvadratmeterne i skyggen. Men tro ikke at balkongen er glemt, jeg har stadig oftere bekymringer om hvordan det står til med plantene nå som temperaturen har hengt seg fast i 30 grader... Snart får jeg jo svaret på det.

Her i feriehagen er det også noen steder med skygge. På trappen mot nord står de fleste såpottene, georgine-potter og noe annet. Midtsommers er det sol morgen og kveld, men den verste heten midt på dagen er mindre skummel og pottene tørker ikke ut så fort fort.

Krukken på bildet inneholder en revebjelle som står i blomst, men den er mye mindre enn vanlig, og jeg lurer på om det er noe jeg har sådd siden den jo står midt i krukken. En typisk villrevebjelle ville nok vært litt mer vågal og eksperimentell, og sådd seg nærmere kanten...

De små gule og røde blomstene er en Hagegjøgler. Sådde fargeblanding, så den varierer litt. Dette er den eneste av årets frøsådd som er kommet i blomst, og når jeg tenker meg om fant jeg vel en knopp også på Skyggebalkongen kvelden før jeg reiste.

I den grønne kassen finnes mange staudepotter fra tidligere år. De går for lut og kaldt vann, men målet er å potte om de som fortsatt ser ut som noe annet enn ugress, i løpet av denne stoppen.

Fortsatt på nordsiden, revebjeller her også. Syntes det var kjekt at det dukket opp en helt hvit igjen. Har hatt en hvit nesten på samme sted for noen år siden. Revebjeller takler altså en del skygge, og siden de også kan vokse i en nokså liten krukke, kan de kanskje orke en tur til Skyggebalkongen til neste år?

I selve hagen er det en av de egensådde dagliljene som er aller flottest nå. Jeg har ikke noe navn på den, men tror den stammer fra en gammel forfatterhage.

Jeg lurte med meg en frøkapsel som gartnerne i botanisk hage hadde glemt å fjerne. Har notert plantens historie, men så var det dette med å finne igjen og ikke minst forstå egne notater...

Den er mer gul enn oransje, men mye varmere farge enn de vanlige gule dagliljene.

Litt blått speiler siste dagers blå-blå himmel. Dette er en Veronika som jeg nok har sådd, men det må være 5-6 år siden. den er veldig søt og fin når den blomstrer, legger seg utover og bør støttes opp, og etter blomstringen er det lov å skjære den litt tilbake. Tuen burde sikkert deles opp og omplantes, men det gjør jeg jo uansett ikke nå som den blomstrer.

Jeg har også mye Geranium, særlig to sorter gjør gledelig mye av seg. I bakgrunnen skimter du at denne blomsten ikke er helt alene i verden...

Avslutter denne sommerdagen med en trivelig midtsommernatt himmel. Ikke helt midnatt, da, men fint å være her når sommeren er så flott som nå!

Det er meldt mye varmere de neste par dagene. Kan ikke plante ut småplanter når det er så varmt og tørt, men det finnes fortsatt litt å luke. Og etter hvert er det meldt et par dager med regn, krysser fingre og tær for at varselet holder helt fram, for nå er det tørt!

Nyt sommeren!