Påskemorgener og -dager

Ueee! Påsken er allerede over!

–Det er godt å komme tilbake til hverdagen, sa min mor idag.
–Nei, hæren fløtte meg. Det er det såvisst ikke, svarte jeg.

For hadde jeg vært sjef, da hadde det nemlig vært påskeferie i tre uker til ende. Med sol såklart. Og lysegrønne bjørketrær, og kjempedigre kryssord, og en bunnløs kilde med hvitvin. Gul marsipan skulle det være, og lesestoff (og tid og ro til lesestoff). Engelsk krim på tv hele natten, og påskeliljer så langt øyet kunne se.

Nei, nå tar jeg visst helt av. Men dere skjønner poenget: Jeg liker egentlig påsken.
For en person som hater våren, er dette en innrømmelse som sitter langt inne. Men når påsken kommer så sent som den gjorde i år, er det litt lettere.

Det var godt å tråkke ut i skogen. Ikke tenke på å snøre sekker og spenne ski, men bare vandre avgårde med kamera i ene lanken og jentungen i den andre. For sommeren er nesten her, og hvitveisen smilte til oss hvor enn vi gikk. Når hele halve slekta er samlet i påsken, passer vi også på å få gått en tur sammen iblant, så 1. påskedag tok vi med oss grill og bikkjer (nei, jeg har ikke hund) og marshmallows og pølser og kjeks og onkler og tanter og gikk en tur på stien og søkte skogens ro. Veldig koselig, som det alltid er.

Jentungen fikk en ny venn, og nye venner er alltid velkomne! Gleder oss allerede til neste gang vi sees!

Og skulleruhasett! Denne holdt jeg på å tråkke på. Var ikke særlig høy i hatten når denne plutselig spratt opp en centimeter fra skoen min. Jeg tror jeg hylte. Jeg tror frosken/padda (hva er egentlig forkjellen?) hylte. Jeg prøvde å telepatere til min gamle venn Gear Bylls, men han hang i toppen av et tre og var opptatt med å bygge en seng av granbar, og dessuten ville han nok bare bedd meg spise den. Så jeg roet meg heller ned og tok et bilde av den lille tassen, som jeg – beklager å måtte si det – fremdeles syns er litt småekkel.

Velvel... Tilbake til hverdagen. Ihvertfall for noen dager...

Overstått morsdag

Fantastisk å bli vekket grytidlig en søndags morning av en 7-åring (snart 8-åring) som gratulerer med morsdagen med egenlaget rosa kort, og hjerteformet, glitrende kjøleskapsmagnet som hun også har laget selv. Og sjokolade! (Fordi mamma elsker sjokolade!) Og hårspenne som hun har plukket ut selv, fordi det matcher armbåndet hun kjøpte til meg til jul :)

Det er hektiske dager, og jeg må innrømme at jeg slukner en stund på sofaen hver kveld for tiden. Jeg ryddet kroken min litt, slik at jeg skulle få plass til å sette meg ned å lage noe, men det ble med ryddingen, og ikke engang det. Men på søndag... kanskje. På søndag. Eller neste søndag. Eller ihvertfall til høsten.

Men nå skal jeg finne meg en mozartkule, og så skal jeg kaste bort flere kveldstimer på å gjøre stort sett ingenting. Jepp.

Da Boop møtte fru Nisse

MiniBoop tror ikke lenger på nissen - sier hun. Hun tror på tannfeen, men ikke på nissen. Da hun nylig mistet en tann, ble den lagt på ordentlig vis i et glass med vann i vinduskarmen. Under glasset lå et brev til tannfeen: "Tusen takk for pengene jeg fikk sist!". Litt senere på kvelden hadde det dukket opp en ny lapp: "God Jul, tannfe!". Og tannfeen ble nok glad, for neste morgen lå det penger i glasset igjen.

Men nissen finnes ikke. Ikke ifølge miniBoop. Derfor våget Boop seg frem med følgende forslag på julaften:
-Hva syns du hvis ikke nissen kommer til oss i år?
Fire stykk PetShop-figurer og en tom adventskalender klasket rett i gulvet, mens jentungen ble stående rett opp ned og stirre måpende:
-Men... men...
-Var det ikke du som ikke trodde på nissen?
-Jo, men det var fordi at forrige jul var det pappa! Jeg vet det! Jeg vet det! Den hadde pappas soldatsko, og den ene skoen hadde akkurat samme ripe som pappa har i sin sko!
Tror hun, eller tror hun ikke? Her må man trå varsomt. Dette kan ende i forferdelse på selveste julaften.
-Vel, mamma tenkte at hun kunne ringe nissen og si at han ikke trenger å komme til oss i år. Du vet, han har det jo travelt, og...
-Men! Men! Men...
-Ok-Ok-Ok... slapp av. Da skal ikke mamma ringe til nissen, da.

Etterhvert som kvelden siger på, ankommer julegjestene, og vi benker oss rundt julemiddagen.
-I år kommer vel ikke nissen, sier mormor.
-Hmm... Jo, jeg håper det, svarer Boop, og fortsetter noe mumlende bak en gaffel med pinnekjøtt: -Noen som føler seg spesielt kallet?
Stillhet.
Vi kan høre en fårepinne falle, hvis en fårepinne hadde falt.
Problemet er vel helst at alle vet at gjenkjennelsesfaren har blitt større etterhvert som årene har gått.

Julemiddagen er vel plassert i mette mager, og Boop må ut og lete i boden etter ekstra dyner til gjestene. Hun stabler seg seg bortover i snøen på stiletter.
I boden møter hun fru Nisse.
-Neimen! Hei, fru Nisse. Hva gjør du her?
-Jeg kler meg ut som mann, Boop. Nissen gikk på bar i går, og kom ikke hjem. Nå må jeg steppe inn og redde julekvelden, mens han sikkert synger karaoke med et par grønnkledde alveberter i stripete stay-ups, den... den d...støvelen!

Det er bek mørkt i boden. Fru Nisse sliter med å finne retten og vrangen på maske og løsskjegg.
-Kult! Vi har like sko, du og jeg! utbryter Boop. Stilettskoene til fru Nisse kan skimtes på gulvet. Hun har  tråkket oppi et par selskinnsko som er åtte nummer for store. Og hun trekker nå en altfor stor bukse utenpå minikjolen, mens hun stapper en enorm hodepute ned bak linningen.
-Hmpf! Hvor lavt skal man egentlig måtte synke? grynter hun. -Veldig mye poeng i å trene Zumba hele høsten, bare for å skjule det hele med billig polyestervatt når jula omsider kommer. Hun trekker den røde frakken på seg og snur ryggen til.
-Ser rumpa mi feit ut?
-Aner ikke. Det er altfor mørkt her.
-Har du ikke lommelykt?
-Glemte den.
Fru Nisse banner.

Hun tar på seg den gamle, fæle nissemaska med lerretsstruktur. Det ser nesten ut som om nissen har en sjelden hudsykdom. Skjegget er nesten borte, det henger bare noen fjoner igjen på det ene kinnet. Øynene er som gapende, tomme hull.
-Øh... ville det ikke egentlig vært bedre uten maske? foreslår Boop.
-Og vise barna at nissen bruker sminke? Spør hun hånlig. -Er du klar over hvor lang tid jeg brukte på sminken idag? Jeg skulle egentlig vært på juleparty hos Påskeharen jeg! Er du klar over hvor bra de festene er? De varer og varer og varer og varer...
Fru Nisse blir drømmende i blikket, og Boop må minne henne på hvor hun er, og hvorfor hun er her.

Boop rekker henne det ekstra løsskjegget, og prøver å plassere det noenlunde riktig utenpå maska. Strikken er for lang, så det blir hengende nedunder haka.
-Burde du ikke ta av deg de store øreringene?
Damen stirrer surt tilbake, river av seg den ene ringen, og legger den trygt oppi den ene skoen. Den andre øreringen forsvinner inni skjegget et sted, og blir hengende fast. Det er umulig å få den løs, og den blir hengende der som et siste feminint trekk ved nissen.
Hun trekker en rød nisselue langt nedover hodet før hun forsvinner ut av boden og blir borte rundt hjørnet. Frakken er på vranga, men det er det for sent å gjøre noe med.

Boop går tilbake til ærendet sitt i boden, og leter etter dyner til gjestene. Hodeputene er borte, men ellers finner hun det hun trenger.
Når hun kommer tilbake til juleselskapet er gaveåpningen igang.
-Mamma, nissen var her mens du var borte!
-Ånei! Gikk jeg glipp av nissen?
-Ja, han var her! Men han snakket ikke noe. Bare laget rare lyder! Og vet du hva?
-Hva da?
-Han gikk på kjøkkenet og stjal røykpakken din på vei ut!

-Makan til tjuvradd, tenker Boop. -Neste år ringer jeg definitivt til nissen og sier at han ikke trenger å komme!

Armer og bein

Ahhh... hva er det med meg og små insekt? Jeg liksom bare må knipse dem når sjangsen byr seg. Og da denne lille rakkeren satte seg på speilet, bød sjangsen seg liksom dobbelt. Jeg syntes nesten at motivet så litt romantisk ut - på en litt klønete måte. Litt for masse armer og bein. Men det er nok bare en liten feifots selvbeundring vi er vitne til.

Vel, jeg er ikke akkurat kjent for å ha så ekstremt mye på hjertet når jeg blogger. Men dette bildet lå på minnebrikken, og jeg fant ut at kanskje jeg klarer å lire av meg noen setninger om dette også. Her er altså nederste fjerdedelen av mitt nye skoskap! Er det ikke utrolig kult at det finnes skoskap? Skap for sko, liksom! For et par år siden ville det ikke falt meg inn å kjøpe skoskap - ganske enkelt fordi det ikke falt meg så ofte inn å kjøpe sko. Og skal man ha skoskap, så er det innmari greit å ha noe inni det. Nå tror du sikkert at jeg plutselig har blitt reneste Imelda Marcos, men så ille er det ikke. Men noen par sko skal man ha. Og så er det veldig greit å slippe klatringen over 30 par sko og støvler i diverse størrelser når man skal inn i huset. Skoskap er med dette anbefalt.

Og så kan jeg vise det nye, fine gulvet... det er likt i hele leiligheten...

...jaja, ok da! Så kan jeg vise de nye, ufattelig stilige skoene mine (som ikke er heeelt nye, men ganske så ubrukt til nå)

MiniBoop vokser! Og håret ble klippet til skolestart. Ingen lange fletter lengre, og hun savner dem heller ikke. -Jeg vil ikke ha langt hår igjen, mamma! (Nå er det på tide med ny klipp snart.)

Og Silke er like søt og snill som alltid. I går oppdaget hun høstens siste veps i vinduet, og hun gav seg ikke før hun fikk klabbet den ned og... spist den! Mmmm... delikatesse. Jeg blir like hysterisk hver gang, for jeg innbiller meg at den stikker henne innvendig, men hittil har det gått bra. Hun legger seg ned og er like fornøyd hver gang.

Jeg har forresten begynt å steppe inn som vikar på barneskolen og på sfo iblant. Det er veldig hyggelig. Ungene er skjønne og greie, og da er det jo bare en fornøyelse. Og så er jeg jo litt i butikken også, og kanskje litt mer når det nærmer seg jul.

Og innimellom har jeg tid til å tegne. Nå går det i digitale stempler, mens jeg venter på siste kolleksjonen vanlige stempler som kommer snart. Og driver du med sånt noe, så ligger det et helt nytt, gratis digitalstempel til deg på Papiliobloggen :-)

Ikke bare blåbær

Det regnet og regnet... Å pynte opp terrassen med hageputer, lysestaker, lykter og blomster føltes en stund fullstendig bortkastet. Til slutt gikk jeg lei av å tømme ut regnvann og av å redde møblene unna skybruddene. Men så kom solen frem! Det var før helgen, og den har vært her frem til i dag. Deilige dager når solen skinner :o)

Og hvor heldig er jeg som har blåbær i hagen? Ikke enorme mengder, men en liten knaus i enden av hagen - ned mot sjøen - full av blåbærlyng. Og idag plukket jeg dem, rensket dem, og puttet dem i fryseren. Pent fordelt i små bokser, som rommer cirka akkurat nok til en blåbærmuffins-oppskrift i hver. Så blir det muffins til vinteren. Men jeg bør vel sikkert plukke litt mer, men da blir det i skogen, for hagen er tom nå.

Her er kjæresten til Silke. Er han ikke fin? De ryker i tottene på hverandre iblant, og andre ganger sitter de bare og ser på hverandre i evigheter. Noen ganger løper hun inn og gjemmer seg, men det går vanligvis bare ett minutt, så lurer hun seg ut igjen for å se litt mer på rødtoppen sin. Han har utrolig fine øyne! Alltid vidåpne, og lys gyldne på farge. Nesten litt hypnotiske. Ikke rart hun er nysgjerrig. Her våget han seg helt bort til bakdøren, og satt og kikket på henne som var inne i huset.

Søndag var miniBoop og jeg med momme og beste på badetur. Ikke mange plassene som ikke er overfylt av brennmaneter for tiden. Ved elvemunningen rett her nedfor huset, lå det sikkert 40 svææære brennmaneter i en skummel klynge. Men vi dro ut til stedets fineste badeplass, som ligger inne i en grunn, lang vik med sandbunn - og der var det nesten ingen maneter. Bare massevis av myk sand, skjell, krabber og reker. MiniBoop samlet sammen litt som hun tok med hjem en tur og studerte. Mye gøy å se på i naturen for tiden... F.eks. humle som prøvde i evigheter å befrukte håndkleet vårt. Til slutt ble jeg nesten litt ille berørt, så jeg hjalp den over på en gul, sprell levende blomst istedet.

Momme og Boop prøvde forgjeves å få miniBoop til å bade. Vi tilogmed prøvde å bestikke henne, og å lure henne uti med hele seg. Hun sto noen ganger med vann til livet, men da var det full firsprang opp på land igjen. Til slutt måtte mor gå foran med et godt eksempel... Lissom! Jeg durte uti vannet - og bråstoppet da jeg kom til knærne. Det var IIIIIIISKALDT! Jeg sto som lammet. Bare stå litt, Boop, det blir varmere etterhvert. Nope, det ble ikke varmere, så jeg lusket meg på land igjen, og bestemte meg for å slutte å mase om at mini måtte gå uti. Men Beste, den tøffingen, han svømte flere ganger - men vi som satt på land ble litt småbekymret for hvor bra det egentlig kunne være for helsa... Det kan umulig være særlig bra. eh...

Det vokser så mange fine Geiterams langs veiene for tiden. Etter badeturen gikk vi til mormor for å spise vafler, og da måtte vi stoppe å ta bilder på veien, for vi fant ut at blomstene matchet så godt kjolen til mini. Hun er avogtil litt lei av å bli fotografert - og da er det ingen mellomting - enten er hun sur, eller så hopper hun og bare tuller. Men det kan være gøy det også :o)

Fortsatt fine sommerdager ønskes, og kryss fingrene for at solen kommer snart tilbake!

Jenter på festival!

Det hadde ikke gått sjuåringen hus forbi at Donkeyboy og WigWam skulle spille på festivalen her på øya. Og siden det ser dårlig ut med sydenturer, Disney world og spaserturer blant pyramidene denne sommeren også, slo Boopen på stortromma og tok mini med på festival.

Siden gamlemor Boop liker å være tidlig ute (og ikke skjønner helt hvordan festivaler fungerer), var vi først i køen. Vi var der faktisk før de åpnet porten på fredagskveld. Så der sto vi da, miniBoop og jeg, og følte oss usedvanlig voksne og kule, med blå Tysnesfest-armbånd rundt håndledda, og trippet spent.
  

Så tidlig var vi, at vi kunne velge og vrake i sitteplasser og bord. Først satte vi oss ett sted, og så satte vi oss et annet sted. Og tilslutt fant vi roen på den tredje benken vi prøvde. Der vugget ikke bordet så innmari, og oppvarmingsbandet hadde passelig høyt volum. MiniBoop drakk cola* og sang høyt med på Dyrevisa og Seila Heim (vår lokale Tysnespatriot-vise), og Boop selv sang høyt med på Tore Tang og Proud Mary, og andre svisker fra tidenes morgen.

(* som mammaen hadde kjøpt med "bonger". Bonger... Dette er en helt ny verden for Boop. Men veldig gøy med bonger. Man merker ikke at man bruker penger. Det er liksom nesten som monopolpenger! Veldig artig! -Hei, jeg vil ha fem matBONGER! Og en o/v/c-BONG! Og to brus-BONGER!)

Og mormor var bardame. Og for en bardame! Hun tappet øl/vin/cider/brus/kaffe som om hun aldri hadde gjort annet i sitt liv.

Utpå kvelden måtte vi selvsagt kvitte oss med litt cola og o/v/c. Det er skummelt å gå på små mobile festivaltoalett for en sjuåring, så vi gikk sammen. Det var egentlig verdt en bloggpost i seg selv, men siden det minner litt for mye om en tidligere post om dotur på tog og ferge, står jeg over. Ihvertfall - innen vi var tilbake var det ingen ledige benker, for nå hadde folk strømmet på fra fjern og nær og fra steder midt i mellom, og fra steder man ikke visste fantes.  Og i tillegg regnet det ganske heftig (men hva venter du? Det er Vestlandet vi snakker om!)

Boopen har aldri vært speider. Jeg kan verken halvstikk eller helstikk eller båtsknopp eller renneløkke - bare kjærringknute. Men jeg er faktisk alltid beredt! Og mine vesker inneholder alltid det mest utrolige. Så når jeg skal ha ungen med på festival, er veska fylt til randen med klesbørste, hårbørste, tørkepapir, myggserviett, plaster, pinsett, paraply (det var visst ikke lov?), regnjakke, strikkejakke, hårklyper, klesklyper, en tynn plastpresenning, 4 lightere, kamera, ekstrakamera, bonger... og sitteunderlag.

Så vi fant oss en gressflekk og der satt vi på hvert vårt sitteunderlag i regnet. Med strikkejakke og regnjakke over beina, og min gamle Mikke Mus-paraply over hodet. Mini med et nytt glass cola, og mor selv med en passelig utregnet/-vannet pils, og hørte på rap fra Jondal og en gruppe som het Kråkesølv som jeg aldri har hørt om, mens vi ventet på Donkeyboy. Det var egentlig veldig koselig under paraplyen. Og da eselgutta entret scenen  våknet tenåringswannabe'en i mini, og vi måtte pakke sammen røkla vår og skynde oss helt frem til scenen. Mini hadde det TOPP!

Og så kom WigWam, og... vel.. jeg innrømmer det: da hadde vi det ganske TOPP begge to. Men innen da hadde jeg forlengst fått forbud mot å bruke kamera mitt. (Fordi det var regnet som "profesjonelt utstyr"??? Que? Vel... husker hva jeg skrev lenger oppe om innholdet i veska? Reservekamera er bra ;-))

Og så kom regnet tilbake. Sammen med vind. Det var litt ufyselig så vi trakk inn i matteltet sammen med en mengde andre. Legg merke til "litt ufyselig". "LITT". Ja, vi snakker fremdeles om vestlandet. Vi er vant til dette. Det er sånn det skal være på vestlandet - ihvertfall halvparten av tiden. Men i følge VG:

[- Vi opplevde det som dramatisk i går. Det kom sykebiler, og vi skjønte at det kunne bli alvorlig.] Det var en sykebil som sto parkert der hele kvelden. Jeg mener... jeg tror ikke det er så innmari mange sykebiler her? Kanskje to?

[Kastevind og styrtregn førte til at gjerder veltet overende, og flere konsertgjester skal ha fått seg en trøkk.  - Det var helt ekstremt. Vi på scenen ble skånet for det verste, men vi så at folk klamret seg fast i stenger og scenerigg på grunn av den voldsomme vinden,] 
Wow, Jeg kunne nesten sverget på at det var WigWam på scenen, men etter å ha lest dette tror jeg kanskje ikke vi var på samme konsert, wigwam og jeg. Igjen: det er Vestlandet vi snakker om. Det er sånn det er her! Det er bare sånn det er!

Tilogmed miniBoop vet det etter et år her borte. Hun er strålende fornøyd med å få låne strikkejakken til mormor over sommerkjolen:

Og det var uansett bare et kvarter igjen av konserten da den ble stoppet :-) Vi var kjempefornøyd vi - mini og jeg. (Bildet er tatt i samme øyeblikk som konserten ble stoppet. Ingen klamring til stolpen)
Jeg tipper at scenen bare var godkjent for så mye vind, og er glad for at de tenker sikkerhet. Men dramatisk var det aldri. Gleder meg til neste år! Mini og jeg stiller ihvertfall igjen!

(Og dagen etterpå var Boop på festival uten mini. Men det er en heeeelt annen historie :) )

Solstråler på Solstråleøya

På Solstråleøya ligger et hus... Et hus i skikkelig Malstrøm-stil. For alle som er gamle nok til å huske 80-tallet, husker vel... uhhhuuuuuu... Malstrøm. Men på Solstråleøya er huset koselig. Ihvertfall på dagtid er det koselig, så gjenstår det å se hva jeg syns hvis jeg finner ut at jeg skal overnatte en gang.

Under Tysnesfest (årets happening!) var det satt opp både barneteater og konserter på utendørsscene på vakre Solstråleøya. MiniBoop og jeg kom frem i god tid, og hadde oss en fin tur rundtomkring på holmen.

Den gamle, fine seilskuta "S/K Seladon" fraktet folk ut til Solstråleøya fra Lunde. Vi hadde privatbåt, men neste år skal jeg heller ta turen med disse båtene, for fine er de!

Inne i Solstrålehuset er det fint, koselig og gammeldags. Jeg flytter glatt inn, men to timers rotur hver morgen frister vel kanskje ikke mest.

Men å stå opp til dette, kunne jeg fint ha levd med. Ihvertfall i noen uker på sommeren.

Mens vi ventet på resten av publikum, plukket vi både blomster og kongler.

Og så kom den hvite galeasen "Loyal" med folk fra Våge. Verdens eldste, seilende galeas, bygget i Rosendal, men med sterke røtter også her.

Og vi fant en krabbeklo! -Ooooo... Krabbekrabbekrabbekloooo... i undikken... lalala

Restene etter det gamle slottet til gamle, mystiske Musgrove står fremdeles på øya. Her spøker kanskje han og unge Ada... Tipper de svever rundt mellom alle de store, rare trærne her om kveldene.

Og gamle Musgrove dukket opp i teaterstykket også. Men han var ikke så skummel, han ville bare ha litt kake.

Og alle var enig om at det var en fin tur :)))

En EKTE eventyrskog!

I går var miniBoop og jeg med beste og mormor i skogen.
-En EKTE eventyrskog, mamma! utbrøt miniBoop.
Og det kan hun ha rett i. Det må være her alle trollene bor.

(Og jeg fant en fin stubbe hvor jeg kan sette nesa mi fast en dag det passer.)

På vei hjem traff vi på noen små ulldotter. Søte, nysgjerrige og helt nye i denne verden...

Feathers in the breeze

Ahhhrggg... Håndskriften ødelagte liksom hele greia. Men sånn ble det bare, og jeg gadd ikke fikse det, kjente jeg. Husker alle tyske Nicoles Ein bißchen Frieden fra 1982? (ja, jeg snakker til de av oss som er gamle nok ;)) Det var litt sånn hippietrip femten år for seint, men likevel. Når vi fikk beskjed om å lage en LO med tekst fra vår favoritt mgp-sang, satt jeg først som et spørsmålstegn. Må ærlig innrømme at jeg ikke har så mange favoritter i mgp-sammenheng.

Jeg grublet flere dager. Den første som slo meg var egentlig Puppet on a string fra 1967, for det er jo en riktig gladsang, og den kjolen er jo nesten til å dø for - og nesten til å dø av (den gangen ihvertfall).

Og så tenkte jeg på Intet er nytt under solen med Åse Kleveland - for hva kan man si? Hun er jo bare noe av det kuleste i landet ever. Jeg digger henne.

Og så måtte jeg jo så klart seriøst vurdere Hard Rock Hallelujah med Lordi i -06. Egentlig nesten utelukkende fordi han på keyboard er så vanvittig heftig kul, at jeg blir i godt humør hver gang jeg ser han.

Men poenget skal jo liksom være å ha noe som passer å scrappe til sangen også - og MiniBoop i hippiedans i hagen passet vel best til Nicoles vinnerlåt fra 1982.

"Ein bißchen Frieden"

"A little Peace"

Just like a flower when winter begins / Just like a candle blown out in the wind
Just like a bird that can no longer fly / I'm feeling that way some times

But then as I'm falling, weighed down by the load / I picture a light at the end of the road
And closing my eyes I can see through the dark / The dream that is in my heart

A little lovin', a little givin' / To build a dream for the world we live in
A little patience and understandin' / For our tomorrow, a little peace
A little sunshine, a sea of gladness / To wash away all the tears of sadness
A little hopin', a little prayin, / For our tomorrow, a little peace

I feel I'm a leaf in the mound on the snow / I fell to the ground, there was no-one below
So now I am helpless alone with my song / Just wishing the storm was done

A little lovin', a little givin' / To build a dream for the world we live in
A little patience and understandin' / For our tomorrow, a little peace
A little sunshine, a sea of gladness / To wash away all the tears of sadness
A little hopin', a little prayin, / For our tomorrow, a little peace

We are feathers in the breeze / Sing with me my song of peace
We are feathers in the breeze / Sing with me my song of peace

Og idag har jeg laget enda en mgp-LO. Med inspirasjon fra Bobbysocks' kostymer! Haha... det bragte meg på ein reise tilbake i tid. Jeg bladde gjennom gamle album og rotet gjennom esker etter passende bilder. Så mye fantastisk! Det er morsomt å prøve å se gamle bilder med et nytt blikk. Plutselig innser man hvor fort årene går - og bilder jeg syntes var forferdelig i ungdommen, ser jeg nå at faktisk ikke var så værst.

Men så trist... Mange av bildene er helt ødelagt fordi jeg har skamklippet dem, og nesten enda verre: Jeg har limt originalfoto overlappende - gamle foto av foreldrene mine fra 60-tallet. Jeg må prøve å scanne og retusjere bort merker etter lim. Ahhh... skulle ønske jeg tenkte litt lenger da jeg var tenåring (haha... på mange områder, egentlig)

Strålende mandagskveld til alle!

Sneak peeks, og litt mer.

Nå! Endelig, nærmer det seg nye stempler fra meg. Mange av dem har vært ferdig lenge, men da jeg fant ut at jeg uansett ikke rakk å få dem tidsnok til messa, ble det til at jeg endret noen og la til noen fler. Men nå håper jeg at jeg har dem hos meg om ca. 3 uker. Det er to kolleksjoner denne gangen. Den ene er videre på Lida & Co, som det har kommet mange av tidligere. Denne vil selges fra meg (PapilioStamps) og utvalgte forhandlere.

Lida&Co. Release May 2010.

Den andre kolleksjonen er Papilio Fairies, som er en kolleksjon som kun blir solgt direkte fra PapilioStamps. Dette er en helt ny linje stempler fra meg, og jeg liker dem godt selv. Håper andre vil like dem også :))Papilio Fairies. Release May 2010,
PapilioStamps Exclusive,
only to be sold through PapilioStamps.

Og så over til helt andre ting:
Tirsdag var vi på en fantastisk konsert med alle skolebarna på øya. Konserten var i idrettshallen her, og ungene hadde øvd lenge og mye. De var så flinke! Hver skole hadde øvd inn 3-4 sanger og danser, og på slutten sang alle skolene sammen. Bl.a. Under my umbrella, og We will rock you. Det var veldig gøy, så jeg håper dette blir noe de vil gjenta flere ganger.

Ellers har jeg som sagt fått laget noen LOer. Ikke helt happy med dem, men det er bedre enn ikkeno, og det er litt deilig å være igang igjen. Skulle bare ønske at tiden strakk mer til, og at jeg fikk tid til alt jeg har lyst å gjøre.

Minnerikets Grand Prix, Oppg 2: La deg inspirere av ditt lags flaggfarger. Uuueeee.... Hvitt, rødt og litt grått har Malta. Da ble det denne. Miniboop, Boopnevøen og Boop. Boopoopadoop.

Minnerikets Grand Prix, Oppg 3: La deg inspirere av fjorårets vinner Fairytale. Jejeje... da ble det "Eventyr", da. I skogen. Der alvene og nissene og trollene bor - under en sopp, oppe i trærne og nedi en vannlilje.

Fortsatt god helg!