Horace Hare, the Hypnotherapist

My latest miniature bear. Well, it's not a bear, it's a bunny. Horace is a hypnotherapist. However, his sessions rarely work out very well. He's only managed to hypnotize himself so far...

The hat is made of cardboard and velvet paper, and some old clock parts. Horace is hand sewn, and measures 9 cm - that's 3 ¾ inches, (not counting the ears). Pattern is my own as usual.

Hans, the coffee bear

This is Hans, the coffee bear. He is hand sewn, using medium pile hand dyed miniature fabric from Sassy's. He's 5 way jointed, using 10 and 7 mm. discs. He measures 9.5 cm standing, 7 cm sitting down :-)

Blueberry

 
This is Blueberry! He's a needle felted little doggy, 3 inches (ca 8 cm.) tall. Jointed in neck and feet. :-)

Say hello to Edmund :-)

Hi! Meet Edmund. Edmund is 4 inches (10 cm) standing, and 3 inches sitting down. He is needle felted of 100% wool, and has jointed arms, legs and neck. He's just picked a rose to give his sweetheart for Valentine's... :-)  

Thanks for visiting!

Chip - the needle felted squirrel!

My needle felted squirrel is done! His name is Chip. He's made of 100% norwegian wool, except the wooden eyes. He's holding a real, painted walnut. He measures 4" (10 cm) to the top of the head. This one took me a few days, but I'm really happy with how he turned out :-))

Gammelt, nytt 17. mai-antrekk. Tror jeg.

Hurra, det er snart 17. mai, og dere vet hva det betyr. Is og ballonger og brus og pølser og kaker og rømmegrøt til vi spyr hele gjengen.

Og bunad og sløyfer og søljer og evig jakt etter røde strømper som ikke har raknet.

Men kanskje ikke i år, for jeg har rotet på loftet og funnet frem denne. Dette er én av tre drakter som hørte til diplomoppgaven min da jeg studerte klesdesign på nittitallet. Denne har ligget pakket ned i plast og kartonger i tolv år! Den er av ren silke og ull, og har brodert motiv fra stavkirkene... og jeg syns egentlig fint jeg kan bruke den på nasjonaldagen. Eller hva?

Skal det være en liten is?

Hei igjen alle! Ikke mye tid til å lage mye rart den siste uken. Jeg har løpt litt fra jobb til jobb til jobb - dvs mellom skolen, butikken og tegnebrettet - denne uka, men innimellom har jeg laget noen småting. Fullstendig unyttig, det vet jeg. Men noen ganger må man gjøre fullstendig unyttige ting også.
 

Jeg vet ikke hva de skal brukes til, egentlig. Jeg syns bare det er veldig gøy å lage. Men selv bruker jeg egentlig ikke så mye sånt, og det er liksom så mye styr å lage epla-butikk...? Eller er det ikke? Jeg vet at flere av dere har, så hva syns dere? Er det mye styr for veldig lite? Og er det egentlig noe poeng, det er sikkert tusen som allerede lager lignende.
 

Velvel... det havner vel i noen bokser i et skap, slik som det meste annet jeg diller med.

Men jeg er veldig fornøyd så langt med den nye Fairies-kolleksjonen jeg jobber med. Gleder meg masse til den blir ferdig utpå våren engang. Har litt lyst å prøve med clearstamps etterhvert, men kanskje folk egentlig foretrekker gummi. Innspill fra stemplere mottas med takk :) (Men dette er kanskje feil blogg å spørre i)
 

Ellers er det ikke så mye å fortelle om dagen. Bortsett fra kanskje at katten har fått dilla på musejakt. To ganger denne uka har hun klart å lure med seg mus helt inn i stua! Æsj! Den første var dau som ei sild og blødde som en gris på gulvet. Æsj! æsj...æsj... Den andre var så liten - og fremdeles i live - stakkar. Hva gjør man med en mus som er fremdeles halvveis i live da? Man bærer katten ut igjen med musa i kjeften, og lar naturen gå sin gang, ikke sant? Æsj...
 

Men dere. Ha en fin lørdag! Og fin søndag!

Årets Pepperkakehus

Sånn i tilfelle du kjeder deg i desember... Du kan jo lage et pepperkakehus!

Super måte å få tiden til å gå. Egentlig. :-) 

Og, nei - jeg kan fremdeles ikke bake. Men sååå bra at man kan kjøpe ferdig deig!

 

Dempet belysning

Jeg satser på noen dager ved tegnebordet. Eller... det kan vel kanskje ikke kalles et tegnebord? Det er jo egentlig bare spisebordet. Og belysningen er latterlig. Stearinlys og en bitteliten lampe med en 25 watts lyspære :-D Jaja... hvis ikke arbeidsplassen min ødelegger synet mitt, så gjør vel denne monitoren det. Eller ganske enkelt generell alderdom. Jeg begynner så vidt å merke tegnene. Etter å ha hatt utmerket syn i alle år, merker jeg nå at jeg sliter mer med å lese små bokstaver på langt hold. Men ikke nok til at det plager meg nevneverdig, så det varer forhåpentligvis noen år til. Men jeg burde sikkert ordnet meg en bedre arbeidsplass... Problemet er at slik det ser ut på bildet - det er akkurat slik jeg liker å ha det. Jeg er redd at uansett hvor bra kontor jeg hadde fått, så hadde jeg endet med å dimme lyset og tenne et stearinlys. Jeg mener: hvordan finner man inspirasjon hvis det ikke er koselig?

Hm... det var vel egentlig bare det jeg hadde å si idag. Jeg er litt ør etter å ha klippet gummi hele dagen. Nå skal jeg krype ned i sofakroken med strikkepiner og nye raggsokker til miniBoop - og Exorsisten på tv. Happy Halloween.

Returpapir?

Etter å ha pakket ut det meste av livet som var dyttet ned i kartonger, kurver, bæreposer, bager og gamle håndvesker under den lettere desperate, fullfart, halvhjerta flyttingen nettopp, fant jeg ut at det kanskje var på tide å starte med litt sortering, rydding og kasting av ting jeg rett og slett ikke trenger å samle på.

Ja, jeg skulle gjort det før flyttingen! Men jeg må innrømme at jeg utsatte alt til absolutt siste liten, for flytting er jo rett og slett ikke noe særlig gøyalt. Det er mye gøyere å sitte apatisk å stirre på alt man vet man skal bære opp og ned og ut og inn en gang i nærmeste fremtid, mens man håper på at tiden på magisk vis bare skal stoppe opp og stå stille de neste femti år.

Vel, noe av det første jeg fant frem av gammelt, unyttig vrøvl, var et par tjukke permer som luktet både loft og kjeller og gammelt støv, og faktisk nyser jeg fremdeles ved tanken. Jeg begynte visst å samle på litt av hvert fra ukeblader etc. allerede i 1988... Husk at dette var tiden før Internett var allemannseie - og en innholdsrik perm var vår beste venn.

Der var mengder av matoppskrifter. Kålruller! Som om jeg noen gang vil lage en kålrull? Jeg tror faktisk ikke jeg har smakt det engang - og ærlig talt: Det høres ikke særlig godt ut.
Kakeoppskrifter... Det var før jeg forsto at baking absolutt ikke ligger for meg. (Selv om jeg har blitt bedre det siste året..)
Jeg hadde et skilleark med sminketips fra KK og Det Nye... Veeeeldig fornuftig.
Masse oppskrifter på nuppereller og annet nipsnaps som jeg aldri har kunnet lage - og som jeg sikkert aldri har hatt lyst til å lage.
Og masse, masse, masse strikkeoppskrifter som jeg sikkert syntes var umåååtelig lekre i perioden 1988-1995.

Wow... her gikk det litt av hvert i papirsøpla!
Ser du noe du liker på bildet, så må du skynde deg. Returdunken har ikke blitt tømt ennå.  

Og jeg skal love å ikke le av deg! (Hva med en yndig, heklet, uskyldshvit hatt? Du kan legge hodet på skakke og blafre kokett med øyevippene. Hvem kan motstå deg da? Eller en råfrekk vest med matchende skjerf av bestemorsruter? Det blir aldri umoderne i følge overskriften...)

Lavendeldamen

En skulle nesten tro jeg ikke gjorde annet enn å vaske. Ihvertfall hvis man skal se på antallet kjøkkenkluter jeg etterhvert har strikket. Men sånn er det altså ikke. Jeg strikker mye mer enn jeg vasker :-D
Boop a.k.a. Lavendelpiken... Litt slik som hun i Chaplin-filmen som sitter på fortauet og selger blomster. Snill og uskyldig, blafrende med meterlange øyevipper. Hvilken film var det igjen? Jaja... Det var kanskje ikke lavendel engang. Dessuten var min lavendel kjøpt på apoteket i en hvit plastboks. Det er liksom ikke like romantisk, men det funker det også. Og nå lukter alt lavendel her... (jeg vet egentlig ikke om jeg liker det)

Og så må jeg legge til at jeg har hentet mye inspirasjon fra Banglamarie her. Hun laget de lekreste hjerter i lin, med stempeltrykk på. Og det er også hun som delte oppskriften på klutene for en tid tilbake.

Så mye fornuftig...

Dagene flyr avgårde, og plutselig var det tusen år siden siste oppdatering av bloggen. Skal innrømme at jeg har sittet ganske klistret til OL-skjermen i det siste - ihvertfall på kveldstid, men det fine med tv-titting er at det er lett å gjøre andre ting ved siden. Jeg gjør store innhogg i restegarn-kurven(e) for tiden, for jeg har lovet meg selv å begrense innkjøpene, ihvertfall til en del gammelt er brukt opp. Det er moro med heklede småting, og det morsomme er at så snart man har lært seg det grunnleggende innen f.eks. amigurumi-hekling, så trenger man knapt mønster.
Så klart - jeg aner ikke hva jeg skal bruke tingene til, men det er greit å ha noe små-håndarbeid innimellom de større tingene. Og frokosteggene blir ihvertfall søte nok til påske...

Dessuten har jeg funnet frem symaskinen etter gammelt. Stakkar liten symaskin. Hun sto stuet inni et skap, og nesten hogg etter meg som kom og forstyrret henne i dvalen. Etter litt murring og surmuling i starten, og noen fortvilte forsøk på å stramme undertråden først, så overtråden, måtte hun gi etter, og sy noen rette sømmer for meg. Ikke særlig happy akkurat, men nå når hun har fått stå fremme i en ukes tid, begynner humøret å bli bedre. Det betyr at jeg kan prøve meg på noe mer enn prøvelapper etterhvert.

Morsdagsgave fra meg til mamma.
Pulsvarmere med fletter i Alpakka :)

Og nylig var det morsdag. Jeg ble vekket av miniBoop, som sto der og strålte med roser og bamse til mamma. Og så fikk jeg en presskanne som har blitt flittig brukt etterpå. Og med pent stell, har rosene stått helt til nå. Gode jenta mi :)

Hun har vært så forferdelig syk med omgangssyke denne uka. Det vil liksom ingen ende ta, og hun virker ganske utmattet etterhvert. Jeg bare håper vi snart får i henne mat og at hun blir bra igjen. Men god er hun. Hun hadde høy feber og lå pjusk og utmattet nedi et lass med puter og dyner, og langt nedi der hørte jeg en spak, spak stemme som sa:

-Dere er de BESTE foreldrene...
-Hvorfor sier du det, vennen?
(jeg tenkte på dagen før, da hun tordnet rundt og kjeftet fordi vi var så grusomme som ikke vil gi henne mobiltelefon, la henne bruke sminke, kjøpe Kitty-blader, ha nudler til middag, eller-hva-det-nå-var)
-Fordi dere koser med meg, og passer på meg når jeg er syyyyyyk... zzzZZZ
Og da begynte jeg å grine.

Jeg ønsker dere alle en super helg! Håper dere koser dere med det dere liker aller best å gjøre :)

Lavkalori muffins m.m.

Ikke det at jeg ville hatt vondt av noen skikkelige kaloribomber, men de er ikke så morsomme å lage som disse.

Jeg har seriøst for mye ledig tid, tydeligvis.
Så hvordan har det seg at jeg alltid ønsker meg mer tid?

Og noen flere kjøkkenkluter (mønster finner du her)

Muffinsene har jeg ikke mønster på, for de bare dikter jeg opp underveis.

Og til sist, et bilde av den jeg la ut mønster på her om dagen. Den er ikke helt kvadratisk. Ønsker du en mer kvadratisk dings, bør du legge til sikkert 4-5 omganger over og under hovedmotivet.
Den gule er strikket 2 r., 2 v. ene veien, Kun r. andre veien. Gjenta til ønsket str.

Nå er det snart OL.

Så gøy. Ja, faktisk, jeg gleder meg. Jeg syns det er morsomt med vintersport, og selv om jeg ikke ser alt som sendes ellers, så liker jeg å få med meg mye av OL. Satser på mange jubeldager for de norske utøverne, og for Norge. Og så heier jeg litt på Sverige også, så jeg krysser fingrene for noen svenske medaljer innimellom.

Mønster på kjøkkenklut / kopptue

(Klikk på mønsteret for full størrelse)

Kjøkkenklut, benkefille, kopptue. Kjært barn har mange navn... Det er ikke det at jeg føler meg så knyttet til kjøkkenklutene, men de sier at når man først har brukt de hjemmestrikka, går man ikke tilbake. Så nå har jeg strikket fire forskjellige varianter. Sengeteppet som aldri ble ferdig, er rakt opp, og endelig kommer kanskje alt det garnet til nytte.

Feel free til å strikke med meg. Hyggelig om du linker hertil dersom du bruker mønstrene mine. Klutene kan du gjøre hva du vil med, men selve mønsteret skal ikke postes andre steder enn her og på Minneriket.no. Takk :)

Du velger selv om du vil strikke i enkelt eller dobbelt garn, hvilket garn og hvilke pinner :) Er du ny med strikking, kan du jo prøve deg litt frem med kjøkkenkluter. Det er ikke verdens undergang om de ikke blir perfekt.

Du store Alpakka...

Det går mot mildere tider, sies det. Nå skal det bli både mildt og regn og slaps og gjørme. Det går mot vår. Hver gang jeg forteller folk at jeg ikke liker våren, blir jeg møtt av hevede øyebryn og et spørsmål om hvorfor. Jeg vet ikke hvorfor. Jeg bare liker det ikke, og sånn er det. Jeg liker ikke når bakken er våt og gyngende, og dødt gress fra ifjor ligger klistret flatt og fargeløst. Hundeskitt som dukker frem fra under snøen, og ligger og lukter overalt - og her er det hester allesteder også, så det blir enda flere ubehagelige overraskelser i grøftekanten. Jeg skulle ønske jeg kunne krype ned i et hull og komme frem i midten av mai, når det meste av våren er over.

Neida, jeg vet at det ikke blir så ille. Det er faktisk vårdager innimellom jeg tar meg i å nyte våren. Å ta med seg kaffekoppen ut og høre fuglene synge, se krokusen presse seg opp gjennom jorden, og oppdage at man kan ta av seg jakken og kjenne solen varme litt. Men det kunne vært flere slike dager. Februar, mars, april... de varer evig de månedene. Men jeg skal lære meg å like våren... tror jeg. Jeg skal lete etter positive ting hver vårdag. Tenk positive tanker, Boop.

Her er noe positivt:
Jeg shoppet litt garn hos Mari Anne i går. Hun har det lekreste Alpakka-garnet. Sjekk ut garnet i butikken hennes. Jeg har planer om å strikke flere av mønstrene hun hadde fra Du Store Alpakka. De hadde utrolig mye fint, både til voksne og barn. Må bare planlegge litt... Handlet bare litt av hvert igår, for å prøve - og jeg er allerede godt i gang med leggvarmere i Sterk (40% Alpakka, 40% Merino, 20% nylon), og en sommertopp i Tynn Alpakka (100%). Sterk egner seg godt til sokker også, og det er kjempemykt og deilig :)

På søndag var vi på skøytedag (skøytebilder igjen!). Vi var der bare et par timer, for jeg ble skrekkelig kald etterhvert, og miniBoop hadde gnagsår, så vi tok med oss termos og engangsgrill hjem til min mor, og jeg fikk grillet pølser til mini og fetterene hennes. Det var hyggelig det også.

På glattisen

Vi har hatt noen nydelige dager i det siste, og jeg måtte grave frem hauggamle skøyter og gå på isen med miniBoop. Hun fikk bruke de skøytene jeg hadde som liten, og jeg fant et enda eldre par som passet meg. Egentlig har jeg lengdeløpskøyter, men det ville ikke mini høre snakk om. Sorte skøyter var liksom ikke greia.

Så vi dro på tur, med kakao og boller i sekken, og fant oss en lun krok bak en stor stein. Mitt skøyte-comeback ble kortvarig. Selv om jeg er rene Sonja Henie i hodet mitt - ble det liksom ikke like elegant når jeg kom på isen. Det hjalp ikke at skinnet i skøytene var blitt steinhardt de siste førti årene, slik at det føltes som fottøy fra en 1400-talls rustning. Så jeg krøp bak steinen min igjen, og koste meg med kakao, og så på miniBoop som skøytet ivrig ivei.

-Å gå på skøyter er KJEMPEgøy, mamma! Gøyere enn ski tilogmed. Men du, mamma, du er ikke laget for skøyter, du...

Sånn ellers:
Jeg var lei av å fryse på føttene. Kjøpesokker duger liksom ikke. Så her en dag fant jeg frem masse smårester ullgarn, og strikket meg lange sokker. Oi, så varme de er! Stygge kanskje - ikke de lekreste fargene, men varme.

Hvis du vil strikke lange sokker, finner du en enkel oppskrift her:
Stripe-på-stripe-strømpe hos Pickles


Og til slutt må jeg vise bildene som jeg ønsket meg til jul - og fikk! Har endelig hengt dem opp, og nå henger de over spisebordet. Jeg syns de er så fine!