og samtidig litt vondt da jeg i forrige uke fikk et innblikk i hva den frivillige organisasjonen
"Hjelp oss å hjelpe Costa Blanca" gjør for vanskeligstilte spanske barn og kvinner. Godt å få hjelpe, vondt å se hvor vanskelig livet kan være for mange av mine medmennesker...
Organisasjonen støtter et barnehjem og et krisesenter for mishandlede kvinner. De to senterne ligger i ett hus i Altea kommune og drives av
Emaus. Jeg fikk være med Elisabeth (leder i styret for organisasjonen) på shopping av matvarer. Deretter dro vi til senteret for å levere varene. Elisabeth hentet meg i bil og på vei til matvarebutikken fortalte hun meg blant annet om organisasjonen.
Hjelpearbeidet startet med at Elisabeth besøkte barnehjemmet for noen år siden. Som privatperson leverte hun mat, klær, bleier og barnevogn. Etter besøket bestemte hun seg, sammen med mannen sin, for å opprette ei gruppe på Facebook for innsamling av penger. De fikk heldigvis inn en god del penger. Hun fikk med seg 3 andre norske småbarnsmødre i arbeidet og dette ble starten for den frivillige organisasjonen
"Hjelp oss å hjelpe Costa Blanca" i begynnelsen av 2013.
Pengene som blir samlet inn går uavkortet til hjemmene. Tidligere har Emaus fått offentlig støtte, men dette har nå falt bort som en konsekvens av den økonomiske krisen i Spania.
Resultatet er at Emaus er helt avhengig av privat støtte og donasjoner
for å kunne gi brukerne hjelp til grunnleggende ting som mat, klær,
vann, gass og strøm.
På Mercadona møtte tre av de ansatte oss for å hjelpe til å fylle
handlevognene. Det ble handlet mat, drikke, frukt, bleier, toalettpapir, shampo og såpe denne gangen. Elisabeth ville også kjøpe pizza, selv om det ikke sto på ønskelisten fra de ansatte. Organisasjonen ønsker at barna på hjemmet skal få en så normal hverdag som mulig og stort sett alle barn elsker pizza.
Vi fylte fire handlevogner med varer.
Disse bildene er lånt fra Facebook-siden
til
"Hjelp oss å hjelpe Costa Blanca".
Barnehjemmet ligger i første etasje av bygget og der er det nå 9 barn. De bor på 6 soverom. Alle
soverommene er utstyrt med praktiske møbler for barna og fargerike gardiner. Hvert barn
får sitt eget teppe som er sydd av en kvinneforening og disse teppene får
de til odel og eie. I tillegg har barnehjemmet stort kjøkken, lagerrom, spiserom, TV-stue, bad, flere oppholdsrom, besøksrom og kontor for ansatte. Barna har foreldre, men foreldrene kan av ulike årsaker ikke ta seg av barna. Det kan være rusproblemer, fengselsopphold eller
andre grunner. I andre etasje ligger krisesenteret. Der er det 7 soverom for kvinnene med barn og felles rom. Kvinnene på krisesenteret og barna på barnehjemmet holdes adskilt.
Jeg fikk hilse på mange av barna og flere av de som jobbe på hjemmet. Naturligvis har jeg ikke bilder av barna eller soverommene, men jeg tok noen bilder av de flotte fellesrommene. Innredet med barnevennlige møbler, fargerike tekstiler og koselige lekeplasser. Og se på de flotte veggmaleriene som laget av en kunstner i Altea!
Pengene som blir samlet inn går ikke kun til mat. De går også til skolebøker, ryggsekker, strømregninger, gassregninger, forsikringer, bensin på bilene som kjører barna til skolen, nødvendige
medisiner, behandling til de som trenger det og ellers alt vedlikehold og reparasjoner på senteret. Det er også mange frivillige som har vært med på oppussing av senteret.
Barna på senteret som er over 3 år går på skole hver dag. I Spania
begynner nemlig barna på skolen det året de fyller 3. Det er viktig at barna som bor
på barnehjemmet ikke skiller seg ut fra andre barn, derfor passes det på at de er kledt som barn flest i samme alder. Organisasjonen tar også i mot klær og leker. På uteområdet var det leker for barn i alle aldre, gitt av folk i området.
Etter shopping og omvisning på senteret var overstått, ble jeg veldig emosjonell. Jeg måtte sette meg ut i hagen for å tørke tårer. Det gikk ikke lang tid før de ansatte kom med kaffe og noe å bite i. Og vi samlet oss rundt hagebordet. Selv om jeg ikke snakker så mye spansk, forsto jeg mye av samtalen rundt bordet og klarte heldigvis å uttrykke min glede over arbeidet de gjør på barnehjemmet. Både de frivillige og de ansatte.
De ansatte jeg møtte gjorde et sterkt inntrykk på meg. Nydelige damer! Selv om de har vært uten lønn siden i sommer, kommer de til barnehjemmet nesten hver dag. De har blitt glad i barna og vil hjelpe de så langt det er mulig. Det er ca 20 ansatte på senteret og de jobber 24 timers skift.
Fra Den Norske Turistkirken i Benidorm fikk hver av de ansatte €150 hver til jul. De ansatte får også støtte fra andre hold. F.eks. fra en frisørsalong i Albir som gir de ansatte gratis klipp.
På plassen utenfor huset står et tre og den dagen jeg var der, laget treet skygge på veggen.
Det ble tankevekkende og symbolsk for meg å se på denne skyggen.
Mitt ønske er at "treet" som Elisabeth i sin tid plantet, kan få vokse og gro. Men da er hun og organisasjonen avhengig av donasjoner og hjelp i arbeidet. Jeg er sikker på at det er mange i nærområdet som både har økonomi og tid til å hjelpe. Om de vil...
"Ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen."
For de som ikke er i nærområdet er det mulig å støtte organisasjonen via norsk bank:
"Hjelp oss å hjelpe Costa Blanca" - konto nr. 1204 68 70113.
Eller ta kontakt via
Facebook / mailadresse
hjelposscostablanca@hotmail.com
Det har tatt meg lang tid å skrive dette blogginnlegget. Jeg ville gjerne skrive et engasjert blogginnlegg, men det har vært vanskelig å finne de rette ordene. De ordene som kan beskrive det jeg opplevde
og det jeg fortsatt føler for denne saken. Jeg er nemlig mektig
imponert over arbeidet de frivillige gjør for å hjelpe de som bor på
barnehjemmet og krisesenteret!
Du
verden hvor takknemlige vi kan være som bor i Norge og kan få god sosial
hjelp når det trengs. Jeg sier ikke at alle har det like bra i Norge, men det kan likevel ikke sammelignes med det som oppleves her i Spania og mange andre steder i verden. Mine barn hadde langt fra alt i oppveksten og luksusvarer var fremmedord, men vi hadde i alle fall mat på bordet hver dag.
De pengene jeg denne gangen ga til "Hjelp oss å hjelpe Costa Blanca" var penger som før ville gått til julegaver til familie og venner. (Ref. tidligere blogginnlegg.) Imidlertid har jeg et sterkt ønske om å hjelpe organisasjonen ellers i året også. For barna på hjemmet trenger jo mat og omsorg hele året, ikke bare ved juletider!
Vil du vite mer om "Hjelp oss å hjelpe Costa Blanca" finner du nettsiden her.
Og her kan du lese mer om Emaus.