Casa Rural - typisk spansk overnatting

Med over 45 millioner turister hvert år i Spania er det ikke rart at man finner et enormt utvalg av alle typer overnattingssteder. Fra enkle vertshus og hostaler til luksushoteller og paradorer (historiske bygninger). Spania er blant de 3 mest besøkte landene i verden og kan tilby noe for de fleste.

Casa Rural er et overnattingssted som passer for reisende som velger bort hotell/pensjonat og vil ordne seg selv.  Casa Rural betyr egentlig et hus eller en hytte på landet. På landsbygda i Spania er ikke utleie av leiligheter for turister like vanlig som f.eks. langs kysten. Derfor har enkelte huseiere bestemt seg for å leie ut sine hus i byene og bruker benevnelsen Casa Rural for å legge vekt på at det er et hus og ikke en leilighet. De kan ofte være noe enkelt utstyrt, men gir god valuta for pengene. Denne type overnatting passer godt for større reisefølge.

Under vinturen i oktober 2014 overnattet jeg i et slikt type hus i Biar; Casa Rural Els Espies.

Biar ligger ca 700 moh, i distriktet Alto (øvre) Vinalopó, ved foten av Serra de Mariola.  
Knappe 6 mil fra Alicante og knappe 10 mil fra Altea

Casa Rural Els Espies er et gammelt hus, men modernisert og godt utstyrt.

Vi ble tatt vel i mot av vertinnen Lourdes og vist rundt i det koselige huset. 

Dette er stuen i toppetasjen.

Fra denne stuen var det utgang til takterrassen.

Els Espies er det øverste bolighuset i Biar.
En fantastisk utsikt, både over byen ...

... og opp til festningen.  

Både dag og natt.

I dette huset er det smale trapper, til alle soverom,

og huset passer således ikke så godt for bevegelseshemmede.

I mellometasjen ligger de 4 soverommene og badet.

Jeg har bilde kun av soverommet som jeg hadde.

(Bilder fra de andre soverommene i link på slutten av dette innlegget.)

Og hvilket soverom jeg fikk!

Følte meg som en eventyrprinsesse som ble voktet av englene på veggen.

Dette er det største soverommet i huset (habitación principal).

Ikke bare at jeg følte meg som en eventyrprinsesse i dette rommet,

jeg hadde også et eventyrvindu med fantastisk utsikt over byen.

 Badet var kjempestort og nyrenovert, med både badekar og dusj (m/radio).

Her er huset sett fra veien opp til festningen.

I første etasje er inngangspartiet med trapp opp til 2. og 3.etasje.

Spiserommet er koselig innredet, med mange detaljer. 

God plass til 6-8 gjester rundt bordet.

 I denne etasjen ligger også et velutstyrt kjøkken.

El.komfyr m/stekeovn, micro, kjøl/frys, kaffetrakter, vannkanne m/rensefilter.

(Se flere bilder fra alle rom i huset i link på slutten av innlegget.)

 Søndag morgen tok jeg en liten fotosafari rundt huset før vi ble hentet til frokost.

Dessverre var det ikke tid til å besøke festningen, jeg måtte nøye meg en liten tur opp i bakken.

Beste utsikten var imidlertid fra takterrassen.

Et nydelig morgenlys på de gamle hustakene.

Jeg elsker disse gamle takene og skulle gjerne våknet med dette synet hver morgen.

(Men jeg ville ikke tatt vedlikeholdet...)

På dette taket er det nok taksteiner fra flere tidsepoker.

Festningen i morgenlys og veien opp til festningen fra parkeringsplassen.

Om du/dere ferierer eller er bosatt på Costa Blanca og vil ta en utflukt, anbefaler jeg dette huset i vakre Biar for overnatting. Minimum overnatting er 2 netter og da er minsteprisen for 4 personer (€35 pr person/natt vinter og €25 pr person/natt sommer), men pris for 1 natt kan diskuteres med eier.  Kontakt Lourdes på telefon +34 649 173 249.  Du finner beskrivelse, kart, bilder og priser på nettsiden (spansk) til Casa Rural Els Espies her.

Jeg bodde på Els Espies da jeg var på vintur i oktober 2014. Vinturen kan du lese om her.

I Biar feirer de "Moros y Cristianos" hvert år fra andre uken i mai. Fiestaen, som skal symbolisere den kristne gjenerobringen av Spania etter århundrer under maurisk okkupasjon, er en tradisjon som skriver seg fra 1400-tallet. Biar har mye å vise turistene; festningen, etnografisk museum, keramiske verksteder med utsalg og mye mer. Du finner mer på siden for turister her.

Produktiv kunstner i Villajoyosa

I bakken som går ned fra kirken til stranden (i Calle Costera del Mar) har en lokal kunstner sitt atelier med utsalg. Kunstneren heter Serafin Santiago. Han er både allsidig og produktiv, med et godt utvalg i olje- og akrylmalerier.  Santiago maler også på bestilling. Du finner skiltet hans utenfor ateleriet, langt opp i bakken.

En dag jeg var innom ateleriet hans, falt jeg for et lite akrylmaleri med motiv fra mitt fargerike paradis. Dette maleriet er allerede kommet på veggen i Casa Randi. Heldigvis av mindre format.

Neste gang jeg er på reise må jeg ikke falle for denne fristelsen igjen. Som jeg skrev om i et tidligere innlegg er det "overskuddslageret" med kunst i Casa Randi allerede stort og på veggene er det lite ledig plass.  Jeg er fortsatt i tenkeboksen og vet forsatt ikke hvor "dama" skal henge. Dama fortjener nemlig hedersplassen i stua og det skal jeg finne!  Tror jeg må gå tilbake til innkjøp av mindre reiseminner. F.eks. fingerbøl, som jeg forresten allerede har mange av.

Hvordan er det med deg?  Hvilke reiseminner kjøper du? Store eller små?

Prospektkort

Smatter litt på ordet.  Det er et ord som snart er på vei ut av det norske språket.

Feriehilsen i form av prospektkort er vel litt gammeldags, men så utrolig kjekt å få! Og skal man få kort, så bør man også sende. Jeg har krympet "skrive-kort-listen" de siste årene, sender heller flere SMS'er og legger aktuelle bilder inn på Facebook.

I desember var det 13 adressater som sto på listen min. Utvalgte fra familie- og vennekretsen skulle få prospektkort fra mitt vinterparadis Puerto de Mogán. Jeg puttet 4 av postkortene i konvolutter sammen med ferdigskrevne julebrev til venner i England og Nord-Irland, de resterende 9 var postkort uten konvolutt. Etter å ha skrevet noen ord på kortene (slitsomt for meg med fingeratrose) la jeg ferdig frankerte kort/konvolutter i en av de gule postkassene til det spanske postvesenet Correos (Sociedad Estatal de Correos y Telégrafos). Første pulje sendt 10.desember, siste rest ble sendt 16.desember.

Av i alt 13 forsendelser er det kun 4 som hittil har mottatt hilsen fra meg. Forbasket, men jeg vet årsaken! Og det vil jeg fortelle dere om, slik at dere ikke går i samme fella som meg.

På butikken kommenterte jeg at frimerkene så spesielle ut, men fikk til svar at det var nye spanske frimerker. Et svar jeg aksepterte, uten å tenke meg om. I ettertid har jeg fått avklart at jeg fikk  frimerker som ikke var fra det spanske postvesen, men fra et privat selskap som heter Easy Post. Det finnes flere slike private selskap, spesielt i turistområder i Spania.

Fra den tiden jeg ferierte i Puerto Rico minnes jeg de røde postkassene fra privateide postselskap, men i Puerto de Mogán har jeg aldri sett en slik postkasse. Jeg har brukt Easy Post både på Kanariøyene og på Costa del Sol, med varierende hell. For det første er postgangen veldig lang, om kortene i det hele tatt kommer fram. Så de senere år har jeg vært påpasselig med hvilke frimerker jeg får og alltid gått på postkontoret (Correos i Spania) med mine forsendelser.

Jeg har søkt på internett for å finne opplysninger om Easy Post og fant frimerker samt bilder av postkasser på filatelistsiden Canarias Coleccion. Filatelistene anser forresten ikke dette som frimerker, men kaller det "merkelapp". Tror merkene jeg klistret på mine forsendelser så slik ut:

Kort og brev med denne typen frimerker skal legges i de spesielle postkasser og de ser slik ut:

Forsendelser som legges i de gule postkassene må ha frimerker fra Correos. De er alltid merket med "Correos" og ser f.eks. slik ut:

Derfor ber jeg mine lesere være på vakt når dere kjøper frimerker på turiststeder i Spania.
Er de ikke merket Correos, så spør i butikken hvor du finner en postkasse for dette merket.

Uansett; jeg vil takke Correos som velvillig sendte 4 av kortene mine med fremmede merker.
Under sortering kunne kortene like gjerne havnet i søppelet på det lokale postkontoret!

Jeg kritiserer ikke de privat selskapene, vil bare at du skal være klar over hvilken postkasse du skal bruke. Og i tilfelle du velger Easy Post, kan det ikke være "hastesaker". Et postkort er jo ikke like kjekt å få flere måneder etter at avsender er kommet hjem. Eller?

Lykkens pamfilius

Side var oldtidshavneby i Pamfylia. I følge Wikipedia var Pamfylia i antikken en region i sørlige Anatolia, mellom Lykia og Kilikia, som strakte seg fra Middelhavet til Taurusfjellene, og utgjør i dag Tyrkias provins Antalya. Byen har ca 15.000 innbyggere. For rundt 100 år siden ble Side befolket av folk fra Kreta. Nå bor det ikke lenger mange tyrkere i selve Side, de fleste flyttet ut da turismen flyttet inn. De pendler til jobben i feriebyen fra nabolandsbyen Manavgat tre kilometer unna.

Det var når jeg leste dette jeg følte meg som en "Lykkens pamfilius".
I følge Store norske leksikon er lykkens pamfilius en person som kan prise sin lykke; en "heldiggris".
Jeg er vel en heldiggris som kan reise og oppleve nye steder på kartet! Denne gang har jeg vært i Side, som en gang var et betydelig sentrum for handel og kultur i Romerriket. Side er anatolsk for granateple (Pomegranate), selve symbolet på fruktbarhet.

Side har en lang historie og ble sannsynligvis grunnlagt i det 7. århundre f.Kr.

Alexander den store okkuperte Side uten kamp i 333 f.Kr. Etter okkupasjonen ble folket i Side introdusert for den hellenistiske kultur, som blomstret fra fjerde til første århundre f.Kr.  Etter Alexanders død, falt Side under kontroll av en av Aleksanders generaler, Ptolemaios, som erklærte seg til konge av Egypt i 305 f.Kr. Ptolemaiosdynastiet kontrollerte Side inntil den ble erobret av Selevkos i det 2. århundre f.Kr. Til tross for disse okkupasjonene, klarte Side å bevare sin autonomi, ble et velstående og et viktig kulturelt sentrum i Pamfylia.  Mellom 188 og 36 f.Kr. preget Side sine egne penger.
 
De mange ruinene i og rundt Side er blant de mest severdige i hele Lilleasia:

• Ruiner etter teateret som var det største i Pamfylia rommet en gang opp mot 20 000 mennesker. Det romerske amfiteateret i Side er større enn teaterne i både Aspendos og Perge i gamle Pamfylia.
• I nærheten av teateret finnes ruinene etter Dionysus tempel.
• Det gamle romerske badet er restaurert og er i dag museum som har mange statuer fra den romerske perioden.
• De gamle bymurene som vises på bildet over, er godt bevart og stammer fra 2. århundre f.Kr.
• Det er flere tempelruiner i Side. Et av templene ble i lang tid brukt som slavemarked for piratene som styrte Side.   

De tykke bymurene gir et inntrykk av hvordan man skulle beskytte innbygerne mot angrep.

Over store deler av Side ser man spor etter bymuren.

Om murene kunne tale...

Først trodde jeg at disse steinene som lå på muren ved stranden var "fake", men fikk fortalt at dette var også rester etter bymuren.

Hovedporten i bymuren er skadet. Det er helt utrolig at store turistbusser kan kjøre gjennom denne porten. Her var jeg kun på kveldstid, derfor litt dårlige "nattebilder".

Den kvelden vi gikk forbi byporten tok jeg også bilder av det romerske teatret, utvendig.

De enorme ruinene etter det amfiteateret er av de største attraksjonen i Side. Det romerske amfiteatret skal være et av Tyrkias fineste. Her lot man seg underholde med gladiatorkamper. (ca. 100 e. Kr.).Det var meningen at jeg skulle tilbake på en fotosafari på dagtid, men jeg gikk tom for energi bare ved tanken. Jeg var tross alt i Side for å slappe av og hente krefter. Derfor har jeg funnet en video fra Side som viser de enorme områdene med ruiner, teatret, søylene til Apollontempelet, østre strand og vandring i gamlebyen.



Jeg komme senere tilbake med et innlegg fra ruinene etter Apollon og Athena templene.

SunComfort

var det i aller høyeste grad på hotellet vi bodde på. VING beskriver SunComfort slik:

Villa Adora Beach i Side var et herlig hotell å tilbringe denne ferieuken på. Etter måneder med sykemelding og lengsel til varmen, var dette akkurat det jeg trengte:

* Avslappende atmosfære.
* Ansatte var hyggelige og serviceinnstilte.
* Rengjøringen var helt topp, både inne og ute.
* Nydelig uteområde.
* Gode madrasser (svenske DUX), deilige puter og lett sommerdyne.
* Hotellet ble bygget i 2001, renovert i 2012 og kategoriseres som boutiquehotell.
* Hotellet har kun 30 rom, derav 2 som brukes til ansatte.
* Hotellet har aldersgrense 16 år.
* Hotellet ligger kun ca 150 meter fra den lange strandpromenaden og en nydelig strand.
* Hotellet har avtale med Shanty Beach Club om gratis solsenger, parasoll og bord.
* Utlån av basseng- og strandhåndkle.
* WiFi på rommene, i fellesområder og i bassengområdet.
* WiFi i hotellets Beach Club ved stranden.

Villa Adora Beach har et innbydende inngangsparti med moderne kunst på veggene. På dag- og kveldstid er det Irmak som tar i mot gjestene i resepsjonen. En serviceinnstilt ung mann, som snakker bra engelsk. I tillegg til resepsjonstjeneste, er han også i baren og restauranten. Han fortalte at han jobber 14-16 timers dag i 4 mnd.  Når turistsesongen er over så sover han mer eller mindre i 8 mnd.

Hvor er arbeidsmiljøloven i dette landet?  Tyrkia har sendt flere søknader om medlemskap i EU. De får lister i retur med mange punkter som må oppfylles før de kan oppnå dette medlemskapet.  Jeg skal ikke begi meg inn på noen politiske diskusjon her, vil bare nevne dette med arbeidstiden. En ung tyrkisk guide som vi hadde på en utflukt, ga oss mange innblikk "bak teppet". Etter alt det han fortalte, tror jeg landet må jobbe hardt om de vil bli medlem av felleskapet.

Tilbake til Villa Adora Beach.
Vi fikk en litt uheldig mottakelse på hotellet. Klokken var 03 da vi ankom og det var litt av nedtur å bli møtt med "Dessverre, vi har bare 1 rom". Og vi som hadde bestilt og betalt for 2 rom!  Den stakkars ungdommen i resepsjonen kunne ikke mye engelsk og jeg kan ikke et eneste ord tyrkisk. Da tenkte jeg; "at jeg ikke reiste til Spania...".  Denne dama gir seg ikke så lett og til slutt måtte han vekke dagvakten i resepsjonen (Irmak).  Etter lange diskusjoner, fikk vi endelig 2 rom og klokken 04 var det godt å legge seg. At det ene rommet var uten håndduker, vi så være. Det var sengen som var det viktigste for oss. Tross alt hadde vi vært på reisefot siden kl 16:30 (norsk tid). Likevel måtte jeg ta et glass vin og en røyk på balkongen. Det er mitt faste "rituale" når jeg ankommer et feriested i varmere strøk; på den måten ønsker jeg meg selv velkommen til late dager! Jeg hadde med en kartong rosévin (god & billig taxfree) og denne passet utmerket til balkongkos.

Se på kruset folkens! "O jul med din glæde..." Kun 3 mnd til julaften og hotellet har julekrus. Jeg drikker "julevin" i 31 deilige lune grader!

Rommene var ikke store, men helt OK.  Friske farger på veggene og gode senger. Badet var lite og døren kolliderte med vasken. Balkongen var også liten, men stor nok for meg. VING opplyser at dobbeltrommene er på ca. 17 m² og med balkong på 2,5 m². Rommet hadde heldigvis egenstyrt aircondition. Her var også et lite kjøleskap, vannkoker, TV og hårføner.

Sent i seng, men tidlig opp. Allerede første feriedag, etter bare få timers søvn. Det går ikke an å sove bort slike fine dager! Allerede på vei til frokosten, merket jeg den gode atmosfæren på hotellet.  Stille og rolig, med utmerket service fra de hotellansatte. Frokostbuffeten var enkel, men bra. Kjøttpålegg, oster, syltetøy, tomat, agurk, melon, oliven, honning, yoghurt, frokostblandinger og masse tørket frukt. Grovt og fint brød. Kaffe, te, juice og vann. Juicen var som vanlig på hoteller; du lukter, smaker og nesten ser alle E-stoffene danse rundt i glasset. Jeg kjøpte nektar i nærbutikken ved hotellet og for sikkerhets skyld hadde med FiberRik med linfrø hjemmefra.

Som sagt tidligere; servicen på hotellet var på topp og dette vedvarte hele uken vi ferierte der. Hotellet er på 4 etasjer, har rom på begge sider av et atrium, med frokostrom og salong i underetasjen.

Vi spiste alle frokoster på terrassen.  Kun 1 dag måtte vi vente på ledig bord ved frokosten og ventetiden var heller ikke lang. Vi spiste også lunsj her en dag og tok gjerne ettermiddagskaffe m/is. Vi spiste ikke middag på Villa Adora Beach. De hadde grillkveld med fisk, men jeg var i "kjøttmodus" denne ferieuken.

 Pizza Adora smakte godt og kan anbefales.  Billig var den også; 15 TRY = NOK 47,78 (Dagens kurs.)

Kun på grillkvelden det var folk i restauranten og da var det knappe 20 gjester på terrassen. Ellers var det folketomt når vi kom fra vår kveldstur på byen,  noe jeg synes var synd. Vi syntes det var deilig å sitte her og jeg tok gjerne et glass rosévin (8 TRY = NOK 25,48) før jeg gikk på rommet. Irmak var alltid hyggelig og syntes sikkert det var kjekt at noen bestilte noe i baren. Selv likte han ikke vin, men tok gjerne en flaske "på styrten" for fotografen. Litt moro må man ha...

Villa Adora Beach ligger i et rolig område av Side. Ingen gjennomgangstrafikk, kun biler og busser som kjøre turister og ansatte til/fra hotellene.  Hovedpostkontoret i Side ligger rett over veien, men vi merket ikke så mye av trafikken der. Like ved var det også en døgnåpen butikk, men heller ikke derfra var det noe støy. Deilig å bo i et nattestille område og jeg sov hver natt med åpen verandadør. Helt til jeg ble vekket av imanens morgenbønn...  Da lukket jeg døren og sov litt videre!

På dagtid var det heller ikke mange som oppholdt seg hotellet. De fleste gikk nok på stranden eller på byen, men noen slappet av her på ettermiddag. Et nydelig bassengområde, med både sol og skygge. Over høytalerne var det stort sett herlig musikk; jazz og Norah Jones. Siden det ikke er barn på hotellet var det rolig både i og rundt bassenget.

Villa Adora Beach har et fint uteområde og en velstelt hage. Det er flere sitteplasser rundt hotellet.

I den uken vi var på hotellet så jeg gartneren i arbeid hver eneste dag.

Jeg har bare gode ord å si om Villa Adora Beach, selv om mottakelsen var dårlig.  Dette er et velholdt og godt drevet hotell. VING har rett i sin beskrivelse; dette er virkelig SunComfort!

Hotellets nærhet til stranden er et stort pluss. Å måtte gå langt i varmen eller følge shuttlebuss kan bli en liten stressfaktor i ferien.  På siste bildet i kollasjen over peker pilen på Villa Adora Beach ligger og bildet er tatt fra Shanty Beach. Flere bilder fra den herlige stranden kommer i nye innlegg.

Jeg er ikke frelst

på Tyrkia og dere må ikke tro at jeg fått et nytt drømmereisemål.

Jeg synes ferien i Side var en spennende opplevelse på mange måter, men Tyrkia blir nok ikke førstevalget for mine fremtidige reiser. Jeg har evnen til å tilpasse meg de fleste forhold og kan i stor grad nyte oppholdet der jeg er. Etter å ha feriert i Skandinavia, Tyskland, Østerrike, Nederland, Frankrike, Portugal, Italia, Hellas, Romania, Tyrkia og Spania, vet jeg hvor jeg hører til. I denne ferien tok jeg meg selv flere ganger i å lengte til Spania. Som de fleste av mine lesere vet; er jeg jo spansk i hjertet. Noen sier at det må være fint å reise til nye steder og få nye opplevelser, men jeg nyter å komme "hjem" til mine steder i Spania. For meg blir det å reise til Sóller (Mallorca) og Mogán (Gran Canaria), som å reise på hytta for andre. I mine jordiske paradis senker jeg skuldrene og er "hjemme" fra første minutt.

Her sitter jeg en ettermiddag i Side og ser ettertenksomt utover havet.

Etter at jeg kom hjem har jeg tenkt på hva som var positivt og negativt med denne ferien.

POSITIVT
* Valg av destinasjon var vi heldig med.  Side er en rolig småby.
* Deilig temperatur, både i luften og i vannet.
* Flotte badestrender.
   Den vestre stranden er en av sydkystens beste.
* Herlig promenade langs havet, hele 4 km fra Side til Kumköy.
* God og smakfull mat.
* Rimeligere enn de fleste steder i Europa. Både reise og opphold med eventuell shopping.
* Godt renhold. Både på hotellet, restauranter vi besøkte og strandpromenaden.
* Vennlig og serviceinnstilt betjening på hotellet.
* Vennlig og serviceinnstilt på vår stamrestaurant.
* Deilig rosévin.
* Vi så ingen overstadige berusede turister.



NEGATIVT
* Påtrengende "innkastere" utenfor butikker, restauranter og utfluktsbyråer.
   Det var det til og med "solsenginnkastere" på stranden.
   Jeg blir stresset av å gå gjennom en kryssild av innkasterne alle steder.
   De prøver alle triks for å få deg til sitt sted.
   Når du får dette maset for hvert 10.skritt du tar, er det umulig å overhøre maset.
   Det sies at "innkasterne" var værre i Tyrkia tidligere og da er jeg glad for at jeg har ventet!
* Mye "genuin fake" i butikkene.
* Ingen faste priser i butikkene og pruting er ikke min greie.
* Gamlebyen er en turistfelle. Både butikker og restauranter har høyere priser enn ellers.
* Savnet god rødvin og iflg dn.no's vinblogg skyldes dette hard eikebruk.
* Høy luftfuktighet, selv i slutten av september.

Konklusjonen er at jeg hadde en fin ferie, men jeg vet at den kunne vært finere i ett av mine "paradis".
Uten disse negative sidene. Nå har jeg i alle fall prøvd Tyrkia som så mange har skrytt av.
Dette er mine erfaringer og mange turister har sikkert en annen oppfatning av dette landet.
Smaken er som kjent som baken; delt.
Jeg kommer tilbake med mange innlegg, både om det positive og det negative.