Den kjære, kjære bilen min er ødelagt. Eller egentlig er den ikke så veldig kjær. Jeg kjøpte den i fjor sommer, og den ble egentlig ødelagt på vei hjem fra Moss, så derfor har jeg prøvd å straffe bilen min litt. Jeg har ikke plukket opp søpla, bare tenkt at, ha - det fortjener du for å være i så dårlig stand. Så i stedet for å kose litt med bilen - en Peugeot - Løvebilen som småenglene kaller den - så har jeg straffet den for å være så slem med meg.
Nå har Løvebilen vært på verksted i over ei uke og jeg må sykle. Sykkelen min er jeg derimot veldig godvenner med - det har jeg egentlig vært med alle syklene mine, utenom kanskje en jeg kjøpre på Europris - de er ikke gode på sykler de!! Vet ikke om det har blåst der dere bor i dag, men det har det her. Vet heller ikke om dere da kan forestille dere hvordan det er å sykle med tilhenger på sykkelen - selv om sykkelen er aldri så kjær for meg. Vel, jeg har vel i hvertfall sett ut som bildet over. Det var tungt, det!
Jeg har litt ambivalent forhold til at bilen er i stykker, finner liksom ingen gode argumenter for å alltid kjøre til jobb. Nå:
1. sparer jeg penger på bensin
2. sparer miljøet
3. får 80 min gratis trening hver dag
4. er god god rollemodell for småenglene
Så nå, samtidig som jeg frykter regninga fra verkstedet, elsker å hate at bilen er der og at jeg må sykle.