New Zealand 23: Mange spennende fugler og noe annet å oppleve ved "Okarito Lagoon", Whataroa 10.12.2025

 Orkideen "Winika" - Winika cunninghamii

Fra regnskogen inn til fugletårnet med "White Heron"

Fra deltaområdet "Okarito Lagoon"

"Bellbird/Korimako" - Anthornis melanura (hunn)

"Royal Spoonbill/Kotuku" - Platalea regia

"Little Shag/Kawaupaka" - Phalacrocorax melanoleucos

 "Tui" - Prosthemadera novaeseelandiae

"Paradise Shelduck" - Tadorna variegata - hann

"Paradise Shelduck" - Tadorna variegata - hunn

"Paradise Shelduck" - Tadorna variegata - hunn med unger

Onsdag 10. november ble det ikke bare mange bilder av "White Heron" ved Okarito Lagoon på vestkysten av Sørøya på New Zealand. Området hadde mye annet spennende å by på, noe jeg prøver å vise med disse bildene.

På veg ut til de hvite hegrene, stoppet guiden vår opp på stien gjennom regnskogen. Han ville vise oss en vakker orkidé som stod i full blomst. Dette var en "Winika" - Winika cunninghamii. Den ble dermed den aller første ville orkidéen vi fikk sett på New Zealand!

Fra skjulet ved de vakre egretthegrene (White Heron") fikk vi tatt bilder av flere andre arter. En vakker "Royal Spoonbill" fløy forbi, mens de små skarvene "Little Shag" hadde reir midt i hegrekolonien. Mest imponerende var likevel to mindre fugler som oppsøkte en plante full av nektar rett ut for fugletårnet vi stod i. Den vakre endemiske "Tui" lot oss denne gangen få gode nærbilder av seg i godt lys. Det samme gjaldt en hunn av den spesielle "Bellbird", både sangen til hannen og utseende til begge kjønn skiller seg ut.

Etter turen til hegrekolonien, la vi tilbaketuren innom et stort deltaområde ved "Okarito Lagoon". Der dukket et par av de vakre "Paradise Shelduck" opp med fem små unger.

New Zealand 24: Fra "Fox Glacier" til "Glentanner" ved foten av New Zealands høyeste fjell, 11.12.2025

I denne leiligheten ved Fox Glacier har vi trivdes godt de siste tre døgnene. 

Det første møtet med storhavet fra vest, på veg litt sørover kysten.

Ved ett av stedene vi stoppet, var det anlagt en plankesti ned mot sanddynene.

Litt inn i landet kjørte vi forbi to vakre innsjøer.

Vel framme i "Glentanner" gikk vi en liten tur langs denne stien og ned til bredden av den store innsjøen Lake Pukaki ved foten av fjellet "Mount Cook"

Fine strandenger, men lite med fugl å se.

Mektige fjell rundt oss på alle kanter i dette området

To bilder av Mount Cook, New Zealands høyeste fjell på hele 3724 m

 Nesten bare europeiske fuglearter å se, som disse to grønnfinkene.

Noen kveldsbilder fra "Glentanner", i det sola gikk ned

Torsdag 11. desember sa vi farvel til stedet vi har holdt til ved i småbyen "Fox Glacier" for å kjøre videre på vår rundreise rundt på Sørøya på New Zealand.

Målet denne dagen var det lille tettstedet "Glentanner" like ved New Zealands høyeste fjell, "Mount Cook". Nå så vi også litt av dette fra der vi har holdt til, men vi ønsket å komme tettere på dette mektige fjellet, fra den andre siden av det vi hadde sett.

Normalt skulle dette ha betydd en kort kjøretur, men ikke her. For å komme til på den andre siden, måtte vi kjøre omtrent 35 mil i dag! Nå er vi på plass på en campingplass. Rommet vi har leid har hele 11 sengeplasser, selv om vi trenger bare to! Dyrt var det også, men heldigvis med en gammel do og håndvask. Det er ikke bare luksus å dra rundt på New Zealand. 

I morgen drar vi til et nytt område, ikke langt unna. Der har vi leid ei hytte for oss selv litt oppe i terrenget. Hvis alt klaffer kan det bli noen kvelds- eller nattbilder derfra. 

Wikipedia skriver blant annet dette om Mount Cook: Aoraki / Mount Cook er New Zealands høyeste fjell. Det er 3 724 moh og befinner seg på Sørøya. Fjellet er del av fjellkjeden Søralpene. Det offisielle navnet på fjellet ble i 1998 Aoraki / Mount Cook som en del av en avtale mellom maorinasjonen og de newzealandske styresmaktene.

New Zealand 22: I dag besøkte vi den eneste hekkekolonien med "White Heron" på New Zealand, Whataroa 10.12.2025

Inngangsskiltet ved stien som førte oss fram til "White Heron Colony"

En sti gjennom tett regnskog førte oss fram til stedet.

Et større utkikkstårn var bygd opp på motsatt side av "Okarito Lagoon" der kolonien var.

Deler av hekkekolonien, som til sammen var på 50 hekkende par.

"White Heron/Kotuku" - Ardea alba, underarten A. a. modesta

Samme art som vi kaller Egretthegre i Norge, med dette er en underart, jfr. det latinske navnet.

Onsdag 10. desember måtte vi stå tidlig opp og kjøre en times tid nordover på Sørøya. Vi hadde bestilt en guidet tur ut til den eneste hekkekolonien med "White Heron" (Egretthegre på norsk, men en underart her på NZ).

Vi dro til tettstedet Whataroa og ble med firmaet "White Heron Santcuary Tours" ut til der de 50 parene med "White Heron" hekker. Dette er faktisk den eneste hekkekolonien av arten på NZ. Den ble oppdaget for rundt 150 år siden, og har hekket på dette stedet ved "Okarito Lagoon" i alle år siden. Nå er kolonien det største den har vært, og det ser lyst ut for framtida. Mye takket være at dette er et fredet område, hvor bare organiserte turer har adgang, som den vi var med på.

Vi fikk en flott opplevelse sammen med sju andre ivrige fuglefolk og fotografer. Guiden vår var særdeles dyktig og hadde holdt på med dette siden han var liten. Dette firmaet var det hans foreldre som hadde startet opp. Nå hadde neste generasjon tatt over og driver dette videre på en både profesjonell og god måte. Vi tror at alle som var med på turen, likte denne godt og synes dette var magisk å få oppleve. En av de andre kunne fortelle at dette var hennes fjerde gang ut til de hvite hegrene!

Det var en mektig opplevelse å se så mange "White Egret" på hekkeplassen. I mange av reirene var det nå halvstore unger, slik det pleier å være på denne tida. Nå hekkesesongen er ferdig om et par måneder, forlater alle hegrene kolonien, og kommer ikke tilbake før etter vinteren her på NZ, til en ny hekkesesong.

Nå ble det ikke bare bilder av hvite hegrer denne dagen. Flere andre arter lot seg også oppleve og fotografere ved dette stedet, og i et deltaområder ikke langt unna. Det får bli det neste innlegget på denne fotobloggen.