Jeg ble rammet av (eller skal vi si overmannet av...?)
en mistenkelig og noe uvant arbeidslyst i går.
Og DET er jo bra, for da fikk jeg gjort mye fornuftig.
Jeg glemte imidlertid å passe klokka,
og plutselig var det snart så jeg ikke rakk
butikken før den stengte for helgen.
Jeg føk avgårde i siste liten og fikk handlet det vi trengte..
...for deretter å kjøre bedagelig hjemover.
Jeg var akkurat i ferd med å passere innkjøringa til et hus da jeg så husets eier komme bærende på to gamle rutete vinduer - og han beveget seg med bestemte skritt -
mot en bilhenger lastet med hageavfall og det brune
skjelettet av ei julegran.
Det var liksom ingen tvil om at den hengeren skulle til fyllinga.
Dermed var det heller ingen tvil om at
mannen hadde tenkt å kaste de gamle vinduene!
I ren refleks bråbremset jeg og rygget tilbake!
Jeg forklarte mannen at jeg vanligvis ikke pleier
å stoppe foran huset til fremmede mennesker
og spørre om å få avfallet deres (!)...
...men at jeg ikke kunne unngå å se at han var
i ferd med å kaste to gamle vinduer.
Til min store glede... og en smule forskrekkelse... sa han følgende:
"Ja...men hvis du vil ha dem er de dine!
Hadde du kommet for en time siden kunne du fått
et helt bilhengerlass av samme slaget!
Jeg har akkurat vært på fyllinga med det!"
Selv om det smerter en interiørfrelst nostalgiker
å høre at flere dusin vakre, gamle vinduer
akkurat har endt sine dager på søppelfyllinga,
valgte jeg å glede meg over det faktum
at jeg akkurat hadde blitt eier av
to nydelig patinerte utgaver av vindusarten...
...istedet for å deppe over de som allerede var "deportert"!
Jeg har tross alt ingen planer om å lage drivhus eller noe annet som krever mange vinduer... men allikavæl a!
Vinduene trenger en omgang med vann og skurekost...
men SÅ er det bare å la fantasien løpe løpsk!
Jeg måtte inn i "skatte-skapet" mitt og finne denne rullen med
florlett stoff...eller "partyduk".
Den har så vakkert mønster, og den er oppbevart i lengre tid
- til en passende anledning liksom...
Jeg liker det sarte mønsteret mot det gamle, slitte treverket!
Jeg har absolutt noen idèer om hva jeg kan gjøre
med vinduene - så da får vi se hva jeg får til.
En kaffekopp utendørs er svært bra for kreativiteten...
...og da må jo to kaffekopper være enda bedre!
Hvis man da i tillegg får servert kaffe
når man kommer inn igjen.... ja, da kan det ikke gå galt!
Jeg er jo selvfølgelig overbevist om at det var skjebnen
som førte til at jeg først ble rammet av arbeidslyst...
...som i sin tur ført til at jeg ble rammet av vindusgriseflaks
Det var rett og slett meningen at jeg skulle ha dem...
...tror dere ikke?!
De er allerede høyt elsket! :)
Klem fra June