Det va ei kjærlighets-spira.
Så livskraftig og god tok du vandringen fatt.
Lite viste du då om alt du sko møta.
Beskytta og varm ved mammas hjerte du låg.
Tenk at du har blitt
så utrulig fine.
Tenk at du e min - ein del av meg.
Tenk at du har blitt
så utrulig goe.
Tenk at du e skapt ut av kjærlighet.
Ein dag va det tid
å gå frå mørket te lyset.
Et nytt liv tok te - men du va skapt just for det.
Og nå ligge du her tett ved pappas sitt hjerta.
Jeg synes denne teksten er så nydelig, rørende og talende.
Ta den til deg både mor og far.
God helg alle sammen.
Klem fra
Annfrid