Når man får barn skjer det noe med kvelden. Det er liksom før og etter kl 19. Etter kl 16 blir middagen laget (noen ganger tror jeg nesten at det er noe magisk som skjer - den bare står på bordet når far kommer hjem fra jobb; og i mellomtiden har lillegutt og jeg både spist yoghurt, lagt et puslespill, satt på en vaskemaskin, ryddet ut av oppvaskmaskinen og tisset en skvett på potta).
Etter middag tørkes og ryddes det før det lekes videre. Klesvasken henges opp, oppvaskmaskinen fylles og settes på. Nå trår far i huset også til (hvis han nå ikke skal klippe nesehår, på do eller noe sånt som fedre ofte setter før alt annet).
Det rare er at innimellom alt dette, så koser vi oss innmari (og jeg er ikke i det ironiske hjørnet i dag). Kanskje vi til og med sveiper innom pc'n - som har plass i stua nå til dags. Når klokka nærmer seg barne-tv (og ja, mødre har innebygget klokke), har vi akkurat tid til å bade; plaske litt og kose oss. Mens mor bretter og legger bort tøy på badet og i gangen rett utenfor.
Badelekene nå til dags er litt morsommere enn de var før. Joda, vi hadde jo et par plastbåter (ensfargede sådann) og én gul bade-and, ellers hadde vi avlagte sjampoflasker og plastbokser.
Ting hadde jammen mange morsomme varianter av gakk-gakker.
Etter bad er det sofakos med barne-tv, og litt kvelds hvis ikke middagen ble sein (som den ofte blir her i huset). Zzzzzz, vi rekker å få med oss at Margrethe sier ha det, før vi tusler opp trappa - og så er det fritt valg om det er mamma eller pappa som skal sitte litt ved senga.
Og så er klokka 19. Greit å vite (eller kanskje like greit å ikke vite) for de som ikke har barn; at klokka blir bare 19 av seg selv. Før det går liksom alt på skinner i et ganske raskt tempo samtidig som man koser seg og lever et ordinært, herlig familieliv. Det er jo hverdagene vi har flest av!
- blubb blubb -