Påskevottestrikk

Her er de, alle Soria Moria vottene mine. 

Jeg liker dette vottemønsteret til Tori Seierstad så godt at jeg ikke kan få strikket mange nok, og det er et mønster som inspirerer til lek med farger.  

De første strikket jeg før påske og har brukt dem på mange turer. Både med ski på beina og som her når de første hvitveisene blir plukket 1.påskedag.

Neste par er som de første strikket i Rauma Finullgarn i forskjellige farger. Rauma Finullgarn er et flott garn til votter og fargespekteret er utrolig stort. 

Påskevottestrikken hadde jeg lyst til å være med på med en gang jeg leste om den, og da tenkte jeg det måtte bli et par til av ynglingsvottene. Denne gangen skulle det bli i påskefargene - gult, grønt og lilla.

Siste par er relativt fargefattige, bare tre farger og en enkle ribbevrangbord, men det funker det også.
De er strikket i Sjølingstad 2-trådsgarn, og på pinne nr 2,5 på vrangbord og nr.3 på selve votten akkurat som de andre.
Det gikk nok litt fort i svingene for plutselig satt jeg med to høyrevotter og ingen til venstre hånd. Nå har jeg en reservevott, må bare passe på å miste en høyrevott:)

Påske på hytta og påske hjemme er to forskjellige klimasoner, så det ble både vinter og vår for mine votter og meg.

Askeladden og Soria Moria

                                                   

I natt kom det snø og vinter her sør! Jeg liker det ikke, helt bestemt og definitivt IKKE!
 Den gode trøsten er at det varer nok ikke så lenge denne gangen heller. Men bare for å ha sagt det, jeg synes det er altfor sent og overhodet ikke betimelig.
I hagen stod krokusen i full blomst og de av tulipanene som ennå ikke var blitt rådyrmat stod med lange blader og tydelige knopper. Påskeliljene hadde en sjangs til å blomstre til påske for de også har store knopper og var klare for den siste innspurten.

Det er faktisk ganske rart, her har jeg gått og ventet på vinter og snø i mange måneder og så kommer den nå! Nå som jeg hadde vent meg til at det var bart, at det var blomster og vår. Jeg er slett ikke interessert i snø her hos oss nå. Den kan mer enn gjerne holde seg i påskefjellet og trenger overhodet ikke dette ned her!. Bare så det er sagt.

Vottene i snøen er Askeladden av Annepålandet. Jeg har tenkt å være med på påskevottestrikk  og disse er for så vidt innenfor reglene, men jeg bruker dem som et lite vorspiel på en måte
.Jeg har brukt rester etter diverse sokkeprosjekter i Sterk. En av de grå vottene har fått en liten hvit tupp,  bare fordi jeg manglet akkurat noen få meter for å få begge vottene helt grå. Men jeg synes ikke det  gjør noe, er det rester så er det rester. Ta å sjekk de fine restevottene som Annepålandet har laget av nydelig årgangsgarn!
Dette er en super oppskrift som jeg helt sikkert kommer til å bruke igjen og igjen. Takk Anne!

Så til en ny utgave av Soria Moria. Dette er en av vottene jeg hadde tenkt å ta med på påskevottestrikken.
Siste tråden ble festet i dag tidlig og jeg bare måtte ut å ta noen bilder mens det ennå var snø her. De er ikke vasket ennå, for det turde jeg ikke ta meg tid til.
Jeg regner med at innen de er vasket og tørket så er det bart og snøfritt igjen, så skulle det være snø på bildene fikk det bli sånn.
Jeg liker denne oppskriften veldig godt. Den er morsom å strikke, godt skrevet og den inviterer til fargelek, - og DET er noe jeg setter pris på.
Det kommer garantert flere, og kanskje allerede nå i påska.
Hvis den neste skal bli en påskevott tror jeg kanskje jeg vil gå for skikkelige påskefarger. Lilla, grønt og gult kanskje? Får se når dykket i garnkurven er gjort.

Soria Moria er strikket i Rauma Finull på pinner nr. 2,5 og 3. Rauma Finull er  herlig til votter og det kommer i utrolige mange farger, så her er det virkelig valgets kval både i butikken og her hjemme når nye votter skal startes på.

Gull og gråstein

Hvor stammer uttrykket å lage gull av gråstein fra?
Jeg vet ikke hvem som sa det første gang, eller i hvilken sammenheng uttrykket oppstod, men jeg har en klar oppfatning av hva det betyr.
Den som klarer å skape noe verdifullt av noe som ikke regnes som særlig verdifullt gjør gråstein til gull.
Eller den som skaper noe ualminnelig av noe som er alminnelig gjør det samme.
Det kan sikkert sies på mange forskjellige måter, men meningen er den samme; noe nytt og bedre skapes av noe gammelt og verdiløst.

Jeg har strikket et par votter i grått og gult. De minner meg om gråstein og solens gullaktige lys,  derfor navnet : Gull og gråstein.
 Det er ingen sammen heng mellom det å gjøre gull av gråstein og mine strikkevotter, bare likheten i ordlyden. Det kunne sikkert filosoferes over og skapes en mening, men det hopper jeg over.

Gråstein er vakkert. Om det virkelig er gråstein i naturen rundt meg der jeg går tur både titt og ofte eller om det egentlig burde kalles noe helt annet hvis jeg hadde spurt en geolog vet jeg ikke, men det er uten betydning for meg akkurat i dag.
Fjellet og knausene, svabergene og knattene rundt meg er stort sett grå i mange nyanser.

Vottene er strikket etter en oppskrift av Tori Seierstad som heter Soria Moria.
De er konstruert på en måte jeg aldri har sett før, omgangene begynner midt inne i håndflaten og  ikke i siden på vottene slik det vanligvis gjøres. Dermed blir fellingene  som vanligvis ligger i begynnelsen og slutten av pinnene midt inne på pinnen istedet.
Jeg strikker votter på to rundpinner og får fellingene midt inne på hver pinne. Det var ganske smart å gjøre det på denne måten for da ble det lettere å stramme tråden passe mellom fellingene og kantene blir penere. Dessuten er det alltid moro å prøve ut nye måter å gjøre vante ting på. Kanskje en måte å skape gull av gråstein på?
Jeg har brukt Rauma finull garn og pinner nr 2,5 til vrangbord og nr, 3 på resten av votten.

Det var en gang........

Det var en gang ei strikkende kvinne som satt i sofaen sin og tenkte: " En gang hadde jeg en blogg som fortalte om mine strikkerier og en gang leste jeg blogger om andres strikkerier, men det er en stund siden og det har jeg lyst til å gjøre noe med."

Fritt etter forordet i den nye boka " Votter fra eventyrskogen"

Slik er det og så får tiden vise hva det blir til.

Tornerose

Jeg har strikket disse med 2-trådsgarn fra Sjølingstad. Oppskriften er laget for 3-trådsgarn, så hadde jeg brukt det rette garnet ville vottene blitt større. Slik de er i 2-trådsgarn er de for små til mine hender og passer nok bedre til små damer eller store barn.
Det kan i  noen tilfeller være en grei måte å endre størrelsen bare ved å skifte tykkelse på garn og pinner.
Garnet er i utgangspunktet ikke av det mykeste slaget, men passer fint til votter eller kofter vil jeg tro. Jeg har ikke så mye erfaring med det, men vottene ble mykere etter en vask og de klør ikke på mine hender.
De var morsomme å strikke og jeg likte godt muligheten til litt ekstra pynt ved hjelp av knapper og litt brodering, men det er selvsagt opp til enhver.
Det eneste jeg endret på er at jeg strikket vrangborden en god del lengre, jeg liker lange vrangborder.

Mønsteret er laget av Tori Seierstad.

Eventyrblomster

 

Virkelig et eventyrlig mønster! Aldri har jeg strikket noe liknende.
Eventyrblomstene snor seg fra håndflaten og inn på baksiden av hånden på eventyrlig vis. Det er en hel liten eventyrhage du går med på hendene dine hvis du er så heldig å ha et par av disse vottene. Framsiden av den ene votten er lik innsiden av den andre og innsiden av den første er lik fremsiden av den andre, ingenting gjentaes på vanlig vottemønstermåte. Her må du følge med når du strikker, men det er ikke vanskelig, det krever bare litt ekstra oppmerksomhet.
Jeg har valgt å strikke med to farger som ikke har så stor kontrast for å understreke og fremheve den evenrtyrlige hagen. Her må du se litt nøyere etter for å finne frem, alt er ikke like tydelig og opp i dagen i denne hagen.
Også på denne votten endret jeg  vrangborden. I oppskriften har den en rillestrikket vrangbord, men jeg har strikket rett og vrangmasker i to farger.




Dette mønsteret er også laget av Tori Seierstad.
Jeg har strikket med Ask - Hifa2 og pinner nr. 3

Mønstrene er fra e-boken "Votter fra eventyrskogen" . Boka har sju flotte votteoppskrifter laget av vottelauget som består av flere dyktige damer. De fleste av dere kjenner nok til både boka og damene,  iallefall de av dere som er på Ravelry, så jeg skal ikke skrive noe mer om den annet enn at den varmt kan anbefales.

Vinter eller vår?

Ikke la deg lure av bildet, ikke tro at det ser slik ut her. Nei, dette er fra hytteturen i helga hvor vottene ble strikket og fotografert.
Vel hjemme igjen ser jeg bare en liten flekk med snø histen og pisten.
Jeg lurer litt på hva slags årstid vi har her nå, for i dag har vi hatt regn, hagl, snø og sol, tempen er ikke så aller verst heller. Kalenderen viser februar, men i hagen ser det mer ut som april. Snøklokkene blomstrer, krokusen spirer, ja til og med tulipanene har begynt å bevege på seg, og snart får vi vel besøk av sultne rådyr tenker jeg.

Det er deilig med de første tegn på vår, deilig å se snøen forsvinne men mest av alt var det fabelaktig godt å se sola igjen. Sol har vært mangelvare her de siste ukene, og dypt, dypt savnet.
Vottene er samme mønster som disse. Denne gang har jeg brukt Lima fra Drops og laget striper og trikset litt med masketallet, men ellers er det samme. En grei og enkel oppskrift som sikkert kan varieres i det uendelige.

Det enkle

Det enkle er ofte det beste er det noe som heter, og det er det mye sant i, men jeg vet nå ikke om det gjelder disse vottene. For all del de er greie og gode i fasongen, men kanskje litt i det enkleste laget? Kanskje sier jeg det fordi jeg har blitt hekta på mønsterstrikkede votter den siste tiden, noe de fleste som leser her inne har merket.

Oppskriften er enkel akkurat som vottene, og kan lett tilpasses forskjellige garntyper og pinnestørrelser. Man strikker ovenfra og ned og det gjør det veldig enkelt å få en vott med eksakt passform.
Men er de litt kjedelige? Fargen er fin, den liker jeg kjempegodt og garnet er deilig mykt etter en liten vask.
Noen ganger kan det være bra med votter som ikke gjør mer av seg enn at de er varme for hendene tenker jeg, og bestemmer meg for å like dem.
Til disse her gikk det med 77 gr Kirkcaldy 3 tråds fra Malsen og Mor

Når jeg tenker som Pippi

Var det ikke Pippi som at "det har jeg aldri gjort før, så det kan jeg sikkert" ?
Noen ganger tar jeg en Pippi og tror at jeg kan saker og ting jeg aldri har gjort før bare fordi det ikke ser så vanskelig ut, og når andre kan så kan jeg!
Noen ganger kan jeg og andre ganger kan jeg ikke. Noen ganger lykkes jeg på første forsøk andre ganger må det mere øving til.
Denne her gangen er en slik gang som det må mer øving til. Jeg hadde lyst til å strikke en vott med latvisk flette, og det måtte da være en smal sak for en som har flere års strikkeerfaring på nakken tenkte jeg.

Vel, det var ikke en smal sak viste det seg. Det begynte helt OK men fortsatte ikke så OK. Hva er det jeg gjør feil siden fletta blir så rar? Kanskje flettemønsteret kommer bedre frem etter noen omganger? Så fortsatte jeg med hodet langt ned i sanden og strikket i vei i håpet om at fletta på mirakuløst vist skulle vise seg å bli perfekt. Noe den selvfølgelig ikke gjorde, for det var ikke bare det at den SÅ rar ut, den VAR rar og strikket helt feil. Sånn kan det gå når jeg ikke tar meg bryet med å lese meg opp når nye ting skal læres og bare stoler på den først forklaringen jeg leser.

Latviske fletter er fint, latviske fletter SKAL jeg lære meg på den rette måte. Jeg har sjekket litt på nett nå altfor sen for denne votten , men det kommer fler votter.
Jeg har funnet en god forklaring, og nå får jeg det til, men mer om det når de vottene er ferdige.
Selv om fletta ble feil er vottene greie nok og havner i gavekurven min.
Mannen foreslo at jeg kunne kalle det for ei Flekkerøyflette og bare late som om det var det det skulle være helt fra starten av. Jeg kjøper den:)
Mønsteret  "Astrid" er fra  Vantar för alla årstider av Clara Falk og Kamilla Svanlund.
Strikket i Rauma Finull, pinner nr. 2,5 på mansjetten og nr. 3 på resten. Sist jeg strikket en vott fra denne boken synes jeg tomlene ble litt lange, så her har jeg forkorta den en smule og avslutta med rund, hvit tupp.

Stoppesopp og mysteriestrikk

Stoppesoppen min har kommet til heder og verdighet igjen.
Den var mormors og etter det min mors og begge to brukte den til det den er laget for. På den tiden pleide enhver husmor med respekt for seg selv å stoppe familiens sokker og strømper. Jeg antar det var både nødvendig og nyttig. Nå for tiden kjøper eller strikker man seg nye når de gamle er utgåtte. Jeg har aldri brukt den til sokke eller strømpestopping; stoppesoppen min har vært hyllepynt i mange år. De hadde nok flirt godt de gode husmødrene om de hadde vist at den skulle bli et dekorasjonsobjekt.


"Elsk din mann, og stopp hans hoser, så får du vandre på røde roser"

NRK P1's Postkort fra livet har en historie om et bryllupstelegram med denne teksten. Ja, før i tiden var det vanlig å sende telegrammer til brudeparet med hilsener og lykkeønskninger.
Men nå er tiden som dekorasjonobjekt forbi, jeg har tatt stoppesoppen tilbake. Den er super når trådene ytterst i tommelen skal festes.

Vottene i toriots mysteristrikk på ravelry  er ferdige. Motivet på vottene passer  godt sammen med historien om stoppesoppen og er en liten fortelling i seg selv. Det var morsomt å strikke disse, men samtidig en smule frustrerende for fargevalget ble litt i det blå siden man ikke vet hvordan vottene ser ut ferdige før man er ferdig. Garnet jeg har valgt er rester og av ymse slag. Jeg er ikke helt fornøyd med det valget - litt i tynneste laget for votter. Men strikt er strikt og jeg skal nok bruke dem. 

Doris makes my day

Så kom endelig mønsterboken med Dorisvottene inn i mitt strikkebibliotek også. 

Første gang jeg så disse vottene var hos Silkesauen, og de kom umiddelbart på strikkeønskelista mi.

Jeg likte mønsteret, enkelt og stilig, og det gir rom for utallige fargekombinasjoner. På Ravelry er det nå 26 forskjellige fargekombinasjoner av denne votten og alle er like fine.

Boka måtte bestilles og så snart den var i hus begynte jeg. Den har mange fine vottemønstre, både fingerløse og hele votter, så det må sies å være et godt kjøp. Jeg er superfornøyd, og den kan lett komme til å bli slitt.                                  

"Vantar för alla årstider" er skrevet av Clara Falk og Kamilla Svanlund. 

Mønsterdiagrammene er greie å lese, men det er et par ting som den uerfarne vottestrikkeren  jeg er, lurer på. Det er ikke oppgitt noen farger der tommelåpningen er, iallefall ikke som jeg forstod så der strikket jeg etter eget hode og satser på at det blir ok.

Doris starter med et I-cordopplegg som jeg ikke skjønte bæret av, så derfor har jeg bare laget et provisorisk opplegg og strikket I-corden i etterkant.       

Pinne nr, 2,5 på prikkedelen for å få det litt strammere rundt håndleddet og nr.3 på resten.                                         Passformen ble god, bortsett fra at tommelen er i det lengste laget, så om det blir flere par Doris , slett ikke usannsynlig vil jeg gjøre noen justeringer der.   Rauma finull er brukt nok en gang.

Votten Gerdur

 Mønsteret til  denne votten står i Vantkalendern 2014 av Solveig Larsson. Fantastisk - for en herlig ide; å lage en kalender med et nytt vottemønster for hver måned i året!

 Hun har latt seg inspirere av gamle strikkemønstre fra øyer; fra Island i vest til Runø i øst.

Akkurat dette mønsteret kommer fra Island, og er inspirert av strikkede innleggssåler.
Tenk deg det - innleggssåler! Jeg tviler på at det er noen som i år 2014 strikker innleggsåler av slikt kaliber, med så mye mønster der ingen noensinne får øye på det.
Mønsteret var greit å strikke, men jeg synes tommelen ble litt klumpete helt nede ved roten. Kanskje for mange masker eller bare min mangel på erfaring.
Tomlene er fremdeles den største bøygen ved vottestrikk, og jeg skjønner at her er det mye å lære.
At det finnes flere varianter, eller måter å lage tomler på er sikkert en stor fordel.
Konstruksjonene på de forskjellige tomlene gjør det mulig å finne sin favoritt eller velge den tommelen som passer best for den enkelte vott.
Jeg har lite erfaring og trenger mer trening, men etterhvert finner jeg vel ut av fordelene og ulempene ved de forskjellige.

Vottene er strikket i Rauma finull på p nr.2,5 på håndleddsdelen. Jeg la opp litt færre masker og strikket en liten vrangvord før jeg startet mønsterstrikken. Jeg liker når denne delen på votten sitter litt stramt til armen og ikke er for løs. Resten av votten er strikket på p nr.3.

Gåtefullt

Liker du gåter? Jeg gjør. Det kan være morsomt å gruble seg frem til løsninger på gåter som krever litt tankevirksomhet, og jeg er like forbauset over svaret idag når barnebarna spør som jeg var da barna mine var små og spurte om jeg visste hva det var for noe som gikk og gikk og aldri kom til døren?
Klarer du denne?
Hvilket dyr er flinkest til å pante flasker?
Et anagram er en slags gåte hvor man skal lage nye ord ved å stokke om bokstavene i et gitt ord. Her skal du få et å prøve deg på:
SKRIKET
Svaret som i allefall kan være to nye ord får du helt på tampen av innlegget

Wikipedia har denne forklaringen på hva en gåte er for noe.
En gåte er et spørsmål med et svar som er ukjent eller vanskelig å finne. Gåter kan være dype filosofiske spørsmål, mysterier en forsøker å løse i vitenskapen, eller en form for underholdning.

Jeg holder på med å strikke en gåte som mange andre strikkeentusiaster rundt om verden . ( Ravelry KAL fra torirot). Denne gåten kvalifiserer vel under kategorien underholdning tipper jeg. Det er i alle fall ganske gøy, men også en smule frustrerende fordi det er så mange ting jeg ikke vet. Fargekombinasjonen er en ting; å bestemme fargene før man vet mønsteret er ingen enkel sak for meg. Valg av garn er en annen, selv om strikkefastheten er oppgitt. Strikkefasthet er en gåte i seg selv, for det hender rett som det er at min strikkefasthet stemmer dårlig med den som oppskriftene oppgir selv om garntypen er den samme. Men når det er sagt så har jeg aldri vært så opptatt av strikkefasthet, for jeg har stort sett strikket etter eget hode og da får jeg det alltid til å stemme. Problemene eller utfordringen med strikkefasthet kommer når man skal strikke etter mønster og ønsker bestemte og på forhånd angitte mål.

Disse vottene var en annen og tidligere gåtesamstrikk fra torirot, men jeg har strikket dem etter at den var ferdig og alle løsningstråder var kjente.
Da var det strengt tatt ingen gåte lenger for jeg kunne bestemme farger utfra en helhetsvurdering og gjøre mine forandringer for å få en bedre tilpasset vott.
Helt fra jeg for noen uker siden begynte vottestrikkingen har jeg strevd med gåten; hvor mange masker og hvor mange rader trenger jeg for å få en vott strikket i Rauma finullgarn til å passe mine hender?
Nå er den gåten løst for disse vottene passer perfekt.  Jeg trenger mellom 60 og 64 masker, ca 20 omganger før tommel (etter vrangbord), og ca 30 omganger før felling på p str. 2,5.
Før du får svarene så vil jeg bare si at om du har lyst til å være med å strikke torirots gåte så er det tid frem til den 14 for melde seg på gåtesamstrikken på ravelry-

Panteren er flinkest til å pante flasker og bytter du rundt på bokstavene i "skriket" kan det bli både strikke og sikkert.

I dag ble jeg så himla glad!

Godt nyttår til dere alle!

Det har vært stille en stund her og det kommer periodevis til å bli stille igjen her inne i 2014, men jeg er her og kommer plutselig tilbake.
Jeg har oppdaget at det er GØY å strikke votter! Etter mitt første par har det blitt flere og det er stor fare for at bloggen kommer til å bli oversvømmet av votter i tiden som kommer.
Bare så synd at vinteren uteblir på disse trakter for det er strengt tatt ikke nødvendig å ha på seg noe som helst på hendene nå for tiden.
Dette er samme votteoppskrift som forrige innlegg men i andre farger og garn. Her har jeg brukt Rauma Finull - et herlig garn som er godt å strikke med og finnes i så utrolig mange flotte farger at det er vanskelig å velge.
Jeg har strikket på pinner str 2,5 på hele votten, men de er likevel en størrelse for store for mine hender.
Kanskje det ville hjelpe med et aldri så liten krympetiltak?




En enste julegave har jeg strikket i år og det ble votter til mannen.
Han elsker fugler og har en stor forkjærlighet for ugler så hva kunne vel være mere passende en et par med flotte uglemotiv?
 I oppskriften er de tenkt for damer, men med tykkere garn ble de passe til en manns hender.
Etter vottene med mange fargeskift var det herlig å ha få tråder å feste siden disse bare har to farger.
Neste par ut er et par fargeglade Pearl Chain eller perlekjede på godt norsk.
Morsomme og raske og strikke, Rauma Finull nok en gang.
Merkelig at jeg ikke har oppdaget dette garnet før nå, men det skyldes kanskje at jeg ikke har strikket noe særlig votter før? Ikke vet jeg, men garnet er supert og passer til mer enn votter. Nå har jeg handlet og garnlageret mitt er utvidet med en hel bråte finull i mange forskjellige farger.

Det gjenstår bare å finne det rette masketallet for pinne nr. 2,5 slik at vottene som kommer passer mine hender.

Disse ble en anelse for smale, men perfekte for min svigerdatter.

Men i dag ble jeg så himla glad,  for en kjær og dypt savnet bloggvenninne er tilbake i manesjen. Mari med bloggen duBedåre både skriver og strikker flotte saker og ting - VELKOMMEN tilbake Mari!

edit: Jeg har strøket den siste delen av innlegget for som jeg trodde kom jeg til å angre.

Stolt som en hane

Mitt aller første par  mønsterstrikkede votter er ferdige, og jeg synes faktisk det er grunn til å kjenne på en smule stolthet. Jeg er ikke overbegeistret for vottestrikking, men skulle så gjerne vært det.
Det finnes så mange flotte votter å strikke og lysten er der stadig vekk, men å gjøre det....?
Nå har lysten til å bli vottestrikker vokst enda mer så kanskje er det håp om at jeg en dag strikker votter med like stor selvfølge og letthet som jeg strikker sokker?
Jeg falt pladask for torirots mønster og bestemte at nå eller aldri. Nå skulle det bli vottestrikking på meg også, og denne gangen skulle de bli ferdige! Det ligger en del halvferdige votter her i huset, for det mangler altså ikke på begynnervilje, det er verre med avsluttningsviljen.

Jeg begynte på fredag og har nistrikket hele helga i redsel for at avsluttningsviljen skulle forsvinne, men jeg klarte det og de ble ferdige!
Mønsteret er flott og jeg har lyst på et par til i andre farger for jeg er ikke superfornøyd med fargevalget, og så var det så gøy!
Mønsteret er i og for seg ikke komplisert, men det har hyppige fargeskift så her gjelder det å holde fokus.
 Baksiden av votten har sitt eget mønster, og det er like fint som hvilken som helst forside.
Jeg har strikket dem nedenfra og opp, men mønsteret gir deg mulighet til å velge om du vil strikke ovenfra og ned eller nedenfra og opp.




Mønster: Blomekrans av Tori Seierstad. Det kan kjøpes på Ravelry
Pinner: 2,5
Garn: Forskjellige slags tynt ull:  Geilsk, Malsen og Mor og Spire

Votter til hele buketten

Rillevotter på to pinner, lettere og kjappere går det knapt an å få det til, rene  kinderegget.
1: De er kjekke å ha i ekstratøykurven i barnehagen, eller hjemme for den saks skyld,
2: De er kjappe og lette og strikke.
3: De er fine å bruke opp litt restegarn på. Her kan man mikse og trikse av hjertens lyst.
Det ble til slutt fem par før jeg gav meg; et til hver av barnebarna.
Jeg ser at vi er flere som har blogget disse i dag. Annepålandet har laget noen gule, kule og jeg har i flere dager nå strikket rille på rille innimellom arbeidet på Next year in Lerwick genseren.
Alle vottene er strikket med dobbel tråd av ymse slag, her er sokkegarn av diverse sort, pluss litt alpakka. Oppskriften er Kathrine Gregersen fra boka Strikk til nøstebarn.
Jeg har av en eller annen grunn en sterk motvilje mot å sy sammen strikkede saker og ting. Jeg synes det er kjedelig og veldig ofte blir det ikke pent heller,så når jeg kan, plukker jeg opp masker og strikker sammen. Her har jeg gjort det på alle vottene. Det gikk greit med sidesømmene, men tommelen ble litt for klumpete på den måten så jeg droppet det der og strikket rundt i omganger istedet. Alt for å slippe å sy!

Bildene er ikke gode, beklager det, men som unnskyldning kan jeg jo bruke mangelen på lys og fotografiapparat. Disse er knipset inne på kjøkkenbordet med telefonen. Kameraet mitt er til reparasjon og sårt savnet.