Påskevottestrikk

Her er de, alle Soria Moria vottene mine. 

Jeg liker dette vottemønsteret til Tori Seierstad så godt at jeg ikke kan få strikket mange nok, og det er et mønster som inspirerer til lek med farger.  

De første strikket jeg før påske og har brukt dem på mange turer. Både med ski på beina og som her når de første hvitveisene blir plukket 1.påskedag.

Neste par er som de første strikket i Rauma Finullgarn i forskjellige farger. Rauma Finullgarn er et flott garn til votter og fargespekteret er utrolig stort. 

Påskevottestrikken hadde jeg lyst til å være med på med en gang jeg leste om den, og da tenkte jeg det måtte bli et par til av ynglingsvottene. Denne gangen skulle det bli i påskefargene - gult, grønt og lilla.

Siste par er relativt fargefattige, bare tre farger og en enkle ribbevrangbord, men det funker det også.
De er strikket i Sjølingstad 2-trådsgarn, og på pinne nr 2,5 på vrangbord og nr.3 på selve votten akkurat som de andre.
Det gikk nok litt fort i svingene for plutselig satt jeg med to høyrevotter og ingen til venstre hånd. Nå har jeg en reservevott, må bare passe på å miste en høyrevott:)

Påske på hytta og påske hjemme er to forskjellige klimasoner, så det ble både vinter og vår for mine votter og meg.

Gull og gråstein

Hvor stammer uttrykket å lage gull av gråstein fra?
Jeg vet ikke hvem som sa det første gang, eller i hvilken sammenheng uttrykket oppstod, men jeg har en klar oppfatning av hva det betyr.
Den som klarer å skape noe verdifullt av noe som ikke regnes som særlig verdifullt gjør gråstein til gull.
Eller den som skaper noe ualminnelig av noe som er alminnelig gjør det samme.
Det kan sikkert sies på mange forskjellige måter, men meningen er den samme; noe nytt og bedre skapes av noe gammelt og verdiløst.

Jeg har strikket et par votter i grått og gult. De minner meg om gråstein og solens gullaktige lys,  derfor navnet : Gull og gråstein.
 Det er ingen sammen heng mellom det å gjøre gull av gråstein og mine strikkevotter, bare likheten i ordlyden. Det kunne sikkert filosoferes over og skapes en mening, men det hopper jeg over.

Gråstein er vakkert. Om det virkelig er gråstein i naturen rundt meg der jeg går tur både titt og ofte eller om det egentlig burde kalles noe helt annet hvis jeg hadde spurt en geolog vet jeg ikke, men det er uten betydning for meg akkurat i dag.
Fjellet og knausene, svabergene og knattene rundt meg er stort sett grå i mange nyanser.

Vottene er strikket etter en oppskrift av Tori Seierstad som heter Soria Moria.
De er konstruert på en måte jeg aldri har sett før, omgangene begynner midt inne i håndflaten og  ikke i siden på vottene slik det vanligvis gjøres. Dermed blir fellingene  som vanligvis ligger i begynnelsen og slutten av pinnene midt inne på pinnen istedet.
Jeg strikker votter på to rundpinner og får fellingene midt inne på hver pinne. Det var ganske smart å gjøre det på denne måten for da ble det lettere å stramme tråden passe mellom fellingene og kantene blir penere. Dessuten er det alltid moro å prøve ut nye måter å gjøre vante ting på. Kanskje en måte å skape gull av gråstein på?
Jeg har brukt Rauma finull garn og pinner nr 2,5 til vrangbord og nr, 3 på resten av votten.

Blomekranslue

Det er ikke lett å ta bilde av seg selv, men i dag skinner sola og da Må jeg bare prøve.
Denne lua har ventet på fotovær/lys i mange dager nå, men det har regnet og regnet og.... ja, kort sagt ikke vært verken vær eller lys til fotografering. 
Så får jeg tåle at bildene ble litt rare i snittet og at lua sitter en smule snålt på hodet mitt. 


Jeg liker så godt å strikke mønster med mange farger. Det skjer noe hele tiden og øyet får glede av mange farger, - det blir aldri kjedelig.
I fjor strikket jeg blomekransvottene og da jeg oppdaget at Tori Seierstad hadde laget et luemønster som hørte til var jeg helt sikker på at denne skulle jeg ha.

Jeg strikket to par blomekransvotter i fjor, disse her med mørk bunn i tynt garn og et par i tykkere garn med lys bunn. 
Nå tror jeg sannelig jeg vil strikke lue til  de lyse vottene også.

Garnet jeg har brukt er tynt ullgarn i forskjellige kvaliteter.
Pinner nr. 2,5 på vrangborden og nr. 3 på mønsterstrikken.
Og mønsteret er som nevnt Blomekrans av Tori Seierstad

Lett som ei fjær

Det har blitt lite strikking i det siste, og derfor lite blogging.
Jeg stikker innom for å fortelle om teppet som har fulgt meg de siste ukene;  tatt frem når strikkefingrene har protestert mot altfor lav aktivitet, og glemt og gjemt når resten av kroppen ville hvile.
Det er herlig enkelt og gjør seg nesten av seg selv, og krever så godt som ingen tankevirksomhet. Med andre ord et perfekt prosjekt for dovne/dårlige dager. Praktisk og greit med strikketøy som kan legges bort i dagevis og så bare fortsette strikkingen når det måtte passe, uten å streve med å finne ut hvor langt man er kommet eller hvor i mønsteret man er.
I fjor vår strikket jeg et annet teppe av restegarn, det er mye brukt og godt likt, men kanskje en smule tungt.  Nå hadde jeg lyst på et tynnere og lettere teppe. Et teppe man kan tulle seg inn på kjølige sommerkvelder, nesten som et kjempedigert sjal.
Jeg hadde ikke noe oppskrift, men her er en enkel forklaring på hvordan jeg gjorde.

1 - Jeg begynte med tre masker og la ut 1 maske i begynnelsen av hver pinne helt til jeg ikke gadd mer. Akkurat hvor mange masker jeg hadde da er jeg ikke sikker på, men sånn rundt 350 tenker jeg.
2 -  For å få teppet rektangulært fortsatte jeg noen cm med  å øke i begynnelsen av 2. hver pinne samtidig som jeg strikket to masker sammen på slutten av samme pinne.
3 - Neste trinn er å strikke to masker sammen på slutten av hver pinne til der bare er tre masker tilbake.
4 - Fell og fest alle løse tråder. For ikke å få så mange tråder å feste har jeg strikket dem inn underveis, så her var det bare to tråder å feste.
5 - Vask og blokk.

Garnet er stort sett rester, men jeg har også brukt av enslige 50 gr nøster, sånne som bare ligger der fordi man bare har et av den fargen og som ble kjøpt en eller annen gang fordi det kunne jo være greit å ha. Og det var det jo
Alt er tynn ull, men forskjellige merker.
Teppet ble akkurat slik jeg hadde tenkt, og det er det sannelig ikke så hver gang et strikketøy blir det. Det er lunt, lett, mykt og deilig.

450 gr garn er strikket på lang rundpinne nr. 3.

Lille Dusk

Jeg har fått en ny favoritt blant tusenvis av gode luer til barn.
Garter Ear Flap Hat fra Purl Soho er super. Den sitter godt og detter ikke av et barn i full fart.
Den første lua  her   ble en suksess både hos mor og barn, og flere ville gjerne ha og jeg ville gjerne strikke.
De små ørelappene  strikkes samtidig som lua og ikke først eller sist som på mange andre ørelappluer. - smart!
Ørelappene er et flott designelement på lua, men barneluer trenger mer enn et flott design. de skal varme både ørene og hodet og de skal ikke dette av.
Denne her lua stiller sterkt som første lue uten knytting når den tid kommer. Det er jo alltid stas første gangen man har lue uten knytting eller hals for da er man jo STOR!
Den er utrolig kjapp å strikke og det er jo heller ingen ulempe.
Først strikker man et par omganger til rullekant, så strikkes ørelappene med forkorta rader, først den ene så den andre, og så fortsetter man rundt til den stilige fellingen begynner, før det hele ender med en søt liten dusk som lages med tampen av tråden det strikkes med. Bare to tråder å feste om man ikke har måttet bruke mer en et nøste, og ingen sying!
Mønsteret kommer i flere størrelser, også en for voksne, så denne skulle vel passe til de fleste?  Like fin til gutter som jenter. Skulle nesten tro jeg var sponset sånn som jeg skryter, men det er jeg altså ikke, jeg bare liker den så inmari godt:)
Det eneste jeg forandret på var at jeg la til litt ekstra lengde før fellingen startet, ellers har jeg fulgt oppskriften til punkt og prikke og det er slett ikke verst til meg å være.

Grønn lue:
Rauma Mitu. ca 40 gr
Pinner nr. 4 og 3,5
Str. toddler med litt ekstra lengde før felling

Rosa lue:
Dale Cotinga, 57 gr.
Pinner nr. 45 og 4
Str. child med litt ekstra lende før felling

Mosegrønn lue:
Kirkcaldy fra Malsen og Mor ca 38 gr.
Pinner nr. 4 og 3,4
Str. child med litt ekstra lengde før felling.

D.I.Y

Garn fra Sjølingstad og Telespinn

Når du ønsker deg noe er det ofte lurt å spørre noen om å få det, men vel så lurt kan det være å gjøre det selv.
Judith og Annepålandet har skrevet godt og klokt om norsk garn og norske garnprodusenter. Jeg skal ikke gjenta alt de har sagt, men er så enig så enig.
Jeg etterlyste en liste inne hos Anne over norske garnprodusenter, men egentlig så er det jo bare å gjøre det selv?  Så nå har jeg begynt, i siden her finner du en liste over de jeg har funnet frem til så langt. Det finnes sikkert flere og det hadde jo vært supert om noen av dere kunne supplere med navn og adresser.  Mange av disse produserer økologisk og uten bruk av tilsetningsstoffer, og mange selger mye mer enn garn. En ren gullgruve av spennende produkter. Og sånn by the way; ullteppene fra Spinnerigården (Hoelfeldt Lund) er nydelige og kan anbefales. Jeg er ikke sponset på noen som helst måte.
Jeg har ikke handlet hos alle de som står på lista og vet derfor ikke stort mer enn det som står på sidene deres, men noen har jeg handlet hos og har bare positive erfaringer så langt.

Garn fra villsauene på holmene utenfor Flekkerøy

absolutt kortreist garn!

I etterkant av nedleggelsen eller rettere sagt flyttingen av Dale til utlandet har det vært lansert en ide om å merke garn produsert i Norge av norsk ull på lik linje med norsk mat, og jeg må si at den ideen tiltaler meg. Det er noe med å vite hva jeg kjøper, hvor det kommer fra og hvordan det er produsert.
Jeg er absolutt ikke i mot å kjøpe garn fra utlandet eller annet ikke norsk garn, men muligheten til å velge og å vite hva jeg kjøper ønsker jeg, samtidig ønsker jeg også å kunne kjøpe norskprodusert garn i min lokale garnbutikk. Så her må det strikkes:)

Det enkle

Det enkle er ofte det beste er det noe som heter, og det er det mye sant i, men jeg vet nå ikke om det gjelder disse vottene. For all del de er greie og gode i fasongen, men kanskje litt i det enkleste laget? Kanskje sier jeg det fordi jeg har blitt hekta på mønsterstrikkede votter den siste tiden, noe de fleste som leser her inne har merket.

Oppskriften er enkel akkurat som vottene, og kan lett tilpasses forskjellige garntyper og pinnestørrelser. Man strikker ovenfra og ned og det gjør det veldig enkelt å få en vott med eksakt passform.
Men er de litt kjedelige? Fargen er fin, den liker jeg kjempegodt og garnet er deilig mykt etter en liten vask.
Noen ganger kan det være bra med votter som ikke gjør mer av seg enn at de er varme for hendene tenker jeg, og bestemmer meg for å like dem.
Til disse her gikk det med 77 gr Kirkcaldy 3 tråds fra Malsen og Mor

Når jeg tenker som Pippi

Var det ikke Pippi som at "det har jeg aldri gjort før, så det kan jeg sikkert" ?
Noen ganger tar jeg en Pippi og tror at jeg kan saker og ting jeg aldri har gjort før bare fordi det ikke ser så vanskelig ut, og når andre kan så kan jeg!
Noen ganger kan jeg og andre ganger kan jeg ikke. Noen ganger lykkes jeg på første forsøk andre ganger må det mere øving til.
Denne her gangen er en slik gang som det må mer øving til. Jeg hadde lyst til å strikke en vott med latvisk flette, og det måtte da være en smal sak for en som har flere års strikkeerfaring på nakken tenkte jeg.

Vel, det var ikke en smal sak viste det seg. Det begynte helt OK men fortsatte ikke så OK. Hva er det jeg gjør feil siden fletta blir så rar? Kanskje flettemønsteret kommer bedre frem etter noen omganger? Så fortsatte jeg med hodet langt ned i sanden og strikket i vei i håpet om at fletta på mirakuløst vist skulle vise seg å bli perfekt. Noe den selvfølgelig ikke gjorde, for det var ikke bare det at den SÅ rar ut, den VAR rar og strikket helt feil. Sånn kan det gå når jeg ikke tar meg bryet med å lese meg opp når nye ting skal læres og bare stoler på den først forklaringen jeg leser.

Latviske fletter er fint, latviske fletter SKAL jeg lære meg på den rette måte. Jeg har sjekket litt på nett nå altfor sen for denne votten , men det kommer fler votter.
Jeg har funnet en god forklaring, og nå får jeg det til, men mer om det når de vottene er ferdige.
Selv om fletta ble feil er vottene greie nok og havner i gavekurven min.
Mannen foreslo at jeg kunne kalle det for ei Flekkerøyflette og bare late som om det var det det skulle være helt fra starten av. Jeg kjøper den:)
Mønsteret  "Astrid" er fra  Vantar för alla årstider av Clara Falk og Kamilla Svanlund.
Strikket i Rauma Finull, pinner nr. 2,5 på mansjetten og nr. 3 på resten. Sist jeg strikket en vott fra denne boken synes jeg tomlene ble litt lange, så her har jeg forkorta den en smule og avslutta med rund, hvit tupp.

Stoppesopp og mysteriestrikk

Stoppesoppen min har kommet til heder og verdighet igjen.
Den var mormors og etter det min mors og begge to brukte den til det den er laget for. På den tiden pleide enhver husmor med respekt for seg selv å stoppe familiens sokker og strømper. Jeg antar det var både nødvendig og nyttig. Nå for tiden kjøper eller strikker man seg nye når de gamle er utgåtte. Jeg har aldri brukt den til sokke eller strømpestopping; stoppesoppen min har vært hyllepynt i mange år. De hadde nok flirt godt de gode husmødrene om de hadde vist at den skulle bli et dekorasjonsobjekt.


"Elsk din mann, og stopp hans hoser, så får du vandre på røde roser"

NRK P1's Postkort fra livet har en historie om et bryllupstelegram med denne teksten. Ja, før i tiden var det vanlig å sende telegrammer til brudeparet med hilsener og lykkeønskninger.
Men nå er tiden som dekorasjonobjekt forbi, jeg har tatt stoppesoppen tilbake. Den er super når trådene ytterst i tommelen skal festes.

Vottene i toriots mysteristrikk på ravelry  er ferdige. Motivet på vottene passer  godt sammen med historien om stoppesoppen og er en liten fortelling i seg selv. Det var morsomt å strikke disse, men samtidig en smule frustrerende for fargevalget ble litt i det blå siden man ikke vet hvordan vottene ser ut ferdige før man er ferdig. Garnet jeg har valgt er rester og av ymse slag. Jeg er ikke helt fornøyd med det valget - litt i tynneste laget for votter. Men strikt er strikt og jeg skal nok bruke dem. 

Doris makes my day

Så kom endelig mønsterboken med Dorisvottene inn i mitt strikkebibliotek også. 

Første gang jeg så disse vottene var hos Silkesauen, og de kom umiddelbart på strikkeønskelista mi.

Jeg likte mønsteret, enkelt og stilig, og det gir rom for utallige fargekombinasjoner. På Ravelry er det nå 26 forskjellige fargekombinasjoner av denne votten og alle er like fine.

Boka måtte bestilles og så snart den var i hus begynte jeg. Den har mange fine vottemønstre, både fingerløse og hele votter, så det må sies å være et godt kjøp. Jeg er superfornøyd, og den kan lett komme til å bli slitt.                                  

"Vantar för alla årstider" er skrevet av Clara Falk og Kamilla Svanlund. 

Mønsterdiagrammene er greie å lese, men det er et par ting som den uerfarne vottestrikkeren  jeg er, lurer på. Det er ikke oppgitt noen farger der tommelåpningen er, iallefall ikke som jeg forstod så der strikket jeg etter eget hode og satser på at det blir ok.

Doris starter med et I-cordopplegg som jeg ikke skjønte bæret av, så derfor har jeg bare laget et provisorisk opplegg og strikket I-corden i etterkant.       

Pinne nr, 2,5 på prikkedelen for å få det litt strammere rundt håndleddet og nr.3 på resten.                                         Passformen ble god, bortsett fra at tommelen er i det lengste laget, så om det blir flere par Doris , slett ikke usannsynlig vil jeg gjøre noen justeringer der.   Rauma finull er brukt nok en gang.

Votten Gerdur

 Mønsteret til  denne votten står i Vantkalendern 2014 av Solveig Larsson. Fantastisk - for en herlig ide; å lage en kalender med et nytt vottemønster for hver måned i året!

 Hun har latt seg inspirere av gamle strikkemønstre fra øyer; fra Island i vest til Runø i øst.

Akkurat dette mønsteret kommer fra Island, og er inspirert av strikkede innleggssåler.
Tenk deg det - innleggssåler! Jeg tviler på at det er noen som i år 2014 strikker innleggsåler av slikt kaliber, med så mye mønster der ingen noensinne får øye på det.
Mønsteret var greit å strikke, men jeg synes tommelen ble litt klumpete helt nede ved roten. Kanskje for mange masker eller bare min mangel på erfaring.
Tomlene er fremdeles den største bøygen ved vottestrikk, og jeg skjønner at her er det mye å lære.
At det finnes flere varianter, eller måter å lage tomler på er sikkert en stor fordel.
Konstruksjonene på de forskjellige tomlene gjør det mulig å finne sin favoritt eller velge den tommelen som passer best for den enkelte vott.
Jeg har lite erfaring og trenger mer trening, men etterhvert finner jeg vel ut av fordelene og ulempene ved de forskjellige.

Vottene er strikket i Rauma finull på p nr.2,5 på håndleddsdelen. Jeg la opp litt færre masker og strikket en liten vrangvord før jeg startet mønsterstrikken. Jeg liker når denne delen på votten sitter litt stramt til armen og ikke er for løs. Resten av votten er strikket på p nr.3.

Egentlig

Egentlig er det gensere og jakker jeg strikker mest av, men i det siste har det blitt mye votter. Vottestrikkingen skulle egentlig bare være innimellom, og for å øve meg på noe jeg egentlig ikke kan.
Men noen ganger blir det som bare skulle være innimellom slett ikke innimellom men nesten hele tiden.
.

Egentlig var det jo meningen å drive med litt klaring (ferdigstilling) innimellom, men nå har det altså blitt votter. Det ligger der bak i hodet mitt et sted, tanken på alle de halvferdige strikketøyene som trenger den siste lille innsatsen for bli ferdige og sloss om oppmerksomheten med vottene, men vottene ser ut til å vinne hver gang.
Kanskje ender jeg opp med ledige pinner bare i de alle største størrelsene og 40 cm's rundpinner nr. 2 fordi alle de andre er sterkt knyttet til de nesten ferdige før jeg klarer å klare?
Egentlig har jeg MANGE pinner i MANGE størrelser.

Denne genseren er blitt til innimellom vottestrikk som egentlig skulle være innimellom genserstrikk.
Den er strikket tidligere i en mindre størrelse som nå er blitt for liten. Mammaen ville gjerne ha en akkurat maken bare i andre farger og en større størrelse sånn at det likevel ville være en ny genser men egentlig den samme.

Mønster til genseren finnes bare i min notatblokk, men sauemotivene har jeg lånt herfra.

Garnet er Isager høylandsull i fargene Ocean i strukturmønsteret og Turquise og Chiffon på saueborden.

Pinner nr. 2,5 på vrangborder og nr. 3 på alt det andre. Ferdig veier genseren 125 gr, hadde jeg strikket bolen en rapport mindre ville det holdt med to nøster av bunnfargen.

Egentlig er et adjektiv som forklarer noe som burde vært i stedet for det vi ser, noe som er sannerer eller mer i tråd med virkeligheten står det å lese i ordboken, og det er jo egentlig nokså treffende!

Gåtefullt

Liker du gåter? Jeg gjør. Det kan være morsomt å gruble seg frem til løsninger på gåter som krever litt tankevirksomhet, og jeg er like forbauset over svaret idag når barnebarna spør som jeg var da barna mine var små og spurte om jeg visste hva det var for noe som gikk og gikk og aldri kom til døren?
Klarer du denne?
Hvilket dyr er flinkest til å pante flasker?
Et anagram er en slags gåte hvor man skal lage nye ord ved å stokke om bokstavene i et gitt ord. Her skal du få et å prøve deg på:
SKRIKET
Svaret som i allefall kan være to nye ord får du helt på tampen av innlegget

Wikipedia har denne forklaringen på hva en gåte er for noe.
En gåte er et spørsmål med et svar som er ukjent eller vanskelig å finne. Gåter kan være dype filosofiske spørsmål, mysterier en forsøker å løse i vitenskapen, eller en form for underholdning.

Jeg holder på med å strikke en gåte som mange andre strikkeentusiaster rundt om verden . ( Ravelry KAL fra torirot). Denne gåten kvalifiserer vel under kategorien underholdning tipper jeg. Det er i alle fall ganske gøy, men også en smule frustrerende fordi det er så mange ting jeg ikke vet. Fargekombinasjonen er en ting; å bestemme fargene før man vet mønsteret er ingen enkel sak for meg. Valg av garn er en annen, selv om strikkefastheten er oppgitt. Strikkefasthet er en gåte i seg selv, for det hender rett som det er at min strikkefasthet stemmer dårlig med den som oppskriftene oppgir selv om garntypen er den samme. Men når det er sagt så har jeg aldri vært så opptatt av strikkefasthet, for jeg har stort sett strikket etter eget hode og da får jeg det alltid til å stemme. Problemene eller utfordringen med strikkefasthet kommer når man skal strikke etter mønster og ønsker bestemte og på forhånd angitte mål.

Disse vottene var en annen og tidligere gåtesamstrikk fra torirot, men jeg har strikket dem etter at den var ferdig og alle løsningstråder var kjente.
Da var det strengt tatt ingen gåte lenger for jeg kunne bestemme farger utfra en helhetsvurdering og gjøre mine forandringer for å få en bedre tilpasset vott.
Helt fra jeg for noen uker siden begynte vottestrikkingen har jeg strevd med gåten; hvor mange masker og hvor mange rader trenger jeg for å få en vott strikket i Rauma finullgarn til å passe mine hender?
Nå er den gåten løst for disse vottene passer perfekt.  Jeg trenger mellom 60 og 64 masker, ca 20 omganger før tommel (etter vrangbord), og ca 30 omganger før felling på p str. 2,5.
Før du får svarene så vil jeg bare si at om du har lyst til å være med å strikke torirots gåte så er det tid frem til den 14 for melde seg på gåtesamstrikken på ravelry-

Panteren er flinkest til å pante flasker og bytter du rundt på bokstavene i "skriket" kan det bli både strikke og sikkert.

I dag ble jeg så himla glad!

Godt nyttår til dere alle!

Det har vært stille en stund her og det kommer periodevis til å bli stille igjen her inne i 2014, men jeg er her og kommer plutselig tilbake.
Jeg har oppdaget at det er GØY å strikke votter! Etter mitt første par har det blitt flere og det er stor fare for at bloggen kommer til å bli oversvømmet av votter i tiden som kommer.
Bare så synd at vinteren uteblir på disse trakter for det er strengt tatt ikke nødvendig å ha på seg noe som helst på hendene nå for tiden.
Dette er samme votteoppskrift som forrige innlegg men i andre farger og garn. Her har jeg brukt Rauma Finull - et herlig garn som er godt å strikke med og finnes i så utrolig mange flotte farger at det er vanskelig å velge.
Jeg har strikket på pinner str 2,5 på hele votten, men de er likevel en størrelse for store for mine hender.
Kanskje det ville hjelpe med et aldri så liten krympetiltak?




En enste julegave har jeg strikket i år og det ble votter til mannen.
Han elsker fugler og har en stor forkjærlighet for ugler så hva kunne vel være mere passende en et par med flotte uglemotiv?
 I oppskriften er de tenkt for damer, men med tykkere garn ble de passe til en manns hender.
Etter vottene med mange fargeskift var det herlig å ha få tråder å feste siden disse bare har to farger.
Neste par ut er et par fargeglade Pearl Chain eller perlekjede på godt norsk.
Morsomme og raske og strikke, Rauma Finull nok en gang.
Merkelig at jeg ikke har oppdaget dette garnet før nå, men det skyldes kanskje at jeg ikke har strikket noe særlig votter før? Ikke vet jeg, men garnet er supert og passer til mer enn votter. Nå har jeg handlet og garnlageret mitt er utvidet med en hel bråte finull i mange forskjellige farger.

Det gjenstår bare å finne det rette masketallet for pinne nr. 2,5 slik at vottene som kommer passer mine hender.

Disse ble en anelse for smale, men perfekte for min svigerdatter.

Men i dag ble jeg så himla glad,  for en kjær og dypt savnet bloggvenninne er tilbake i manesjen. Mari med bloggen duBedåre både skriver og strikker flotte saker og ting - VELKOMMEN tilbake Mari!

edit: Jeg har strøket den siste delen av innlegget for som jeg trodde kom jeg til å angre.

Stolt som en hane

Mitt aller første par  mønsterstrikkede votter er ferdige, og jeg synes faktisk det er grunn til å kjenne på en smule stolthet. Jeg er ikke overbegeistret for vottestrikking, men skulle så gjerne vært det.
Det finnes så mange flotte votter å strikke og lysten er der stadig vekk, men å gjøre det....?
Nå har lysten til å bli vottestrikker vokst enda mer så kanskje er det håp om at jeg en dag strikker votter med like stor selvfølge og letthet som jeg strikker sokker?
Jeg falt pladask for torirots mønster og bestemte at nå eller aldri. Nå skulle det bli vottestrikking på meg også, og denne gangen skulle de bli ferdige! Det ligger en del halvferdige votter her i huset, for det mangler altså ikke på begynnervilje, det er verre med avsluttningsviljen.

Jeg begynte på fredag og har nistrikket hele helga i redsel for at avsluttningsviljen skulle forsvinne, men jeg klarte det og de ble ferdige!
Mønsteret er flott og jeg har lyst på et par til i andre farger for jeg er ikke superfornøyd med fargevalget, og så var det så gøy!
Mønsteret er i og for seg ikke komplisert, men det har hyppige fargeskift så her gjelder det å holde fokus.
 Baksiden av votten har sitt eget mønster, og det er like fint som hvilken som helst forside.
Jeg har strikket dem nedenfra og opp, men mønsteret gir deg mulighet til å velge om du vil strikke ovenfra og ned eller nedenfra og opp.




Mønster: Blomekrans av Tori Seierstad. Det kan kjøpes på Ravelry
Pinner: 2,5
Garn: Forskjellige slags tynt ull:  Geilsk, Malsen og Mor og Spire

Next year in Lerwick - teststrikk

Siste maske er strikket og siste tråd er festet. Mitt mest krevende strikkeprosjekt noensinne ble ferdig for noen dager siden, jeg har bare ventet på en anledning til å få tatt noen bilder med genseren på, og i dag ble dagen. Det er ikke all verdens fotolys ute nå om dagene, men bilder ble det, og det er dattera som stiller som modell.
Dette har vært en fryd fra begynnelse til slutt, og jeg er kjempeglad for at jeg fikk teststrikke.
Fargene gjør meg glad, det var moro sette å sette dem sammen, men også en ekstra utfordring etter som jeg hadde bestemt meg for å bare bruke garn jeg hadde fra før. Resultatet ble bra og jeg er godt fornøyd.
Selv om det har vært mye kos er det godt å være ferdig, jeg ser alltid fram til å bli ferdig, hvert eneste strikketøy bør helst bli ferdig så fort som mulig. Hvorfor er det sånn mon tro? Det er jo egentlig mest av alt for strikkingens skyld at jeg driver med dette. Hadde det vært behovet for klær så ville det være mye fortere og lettere å bare kjøpe dem.
Det er alltid en god følelse å vite at nok en gang kom jeg i mål. Denne her gangen er godfølelsen litt frynsete, slik det blir når resultatet ikke blir presis som forventet.
Det har ingenting med mønsteret å gjøre, bare med meg og mine litt for kjappe vurderinger.
Jeg er ikke og har aldri vært flink til å følge et mønster til punkt og prikke, det er alltid noe jeg gjør på min måte, et eller annet som forandres underveis. Denne gangen hadde jeg bestemt meg for at nå skulle det skje, jeg skulle strikke hver maske slik det stod i oppskriften. Det var jo tross alt et teststrikk og jeg har aldri teststrikket før så alt jeg eier og har av nøyaktighet skulle frem og opp. Jeg klarte det ikke denne gangen heller.
Det er ikke mange avvik, men de er der. For det første så har jeg strikket noen masker i raglanøkningene i feil farge, og for det andre så har jeg laget vrangborden på ermene litt smalere.
Den mest alvorlige tabben jeg gjorde var å ikke sjekke strikkefastheten underveis, men bare gå ut fra at den stemte, noe den ikke gjorde. Jeg har jo strikket med dette garnet før og gikk ut fra at strikkefastheten min ville være som den var sist.
Derfor gikk jeg ned i pinnestørrelse og resultatet er at genseren ble for liten!!!!
Kan du forestille deg følelsen når alt er ferdig?'

Heldigvis så  passer den bedre etter litt strekk og dra i våt tilstand, men stadig vekk litt for trang etter min smak. Men jeg kan og vil bruke den!
På ravelry  har jeg notert opplysninger om garn og pinner.

Takk til torirot som har laget et flott mønster, og takk for at jeg fikk lov å teststrikke!