Påskevottestrikk

Her er de, alle Soria Moria vottene mine. 

Jeg liker dette vottemønsteret til Tori Seierstad så godt at jeg ikke kan få strikket mange nok, og det er et mønster som inspirerer til lek med farger.  

De første strikket jeg før påske og har brukt dem på mange turer. Både med ski på beina og som her når de første hvitveisene blir plukket 1.påskedag.

Neste par er som de første strikket i Rauma Finullgarn i forskjellige farger. Rauma Finullgarn er et flott garn til votter og fargespekteret er utrolig stort. 

Påskevottestrikken hadde jeg lyst til å være med på med en gang jeg leste om den, og da tenkte jeg det måtte bli et par til av ynglingsvottene. Denne gangen skulle det bli i påskefargene - gult, grønt og lilla.

Siste par er relativt fargefattige, bare tre farger og en enkle ribbevrangbord, men det funker det også.
De er strikket i Sjølingstad 2-trådsgarn, og på pinne nr 2,5 på vrangbord og nr.3 på selve votten akkurat som de andre.
Det gikk nok litt fort i svingene for plutselig satt jeg med to høyrevotter og ingen til venstre hånd. Nå har jeg en reservevott, må bare passe på å miste en høyrevott:)

Påske på hytta og påske hjemme er to forskjellige klimasoner, så det ble både vinter og vår for mine votter og meg.

Kontraster

Nå kunne jeg ikke holde meg lengre, lua fra Purl Bee  fristet for mye, så da passet det perfekt at gutten trengte noe nytt å ha på hodet. Det er noen dager siden jeg strikket den og notatene mine er borte vekk, som dugg for solen, eller snø for regn. 

Det er ganske utrolig hvor dårlig jeg er til å huske, men lua er helt sikkert strikket i Lima fra Drops, et godt og mykt garn og helt nydelig til luer. Jeg mener å huske at jeg brukte litt mer enn et nøste og pinner nr.4.

Lua er god i fasongen, den sitter godt og var morsom å strikke.  

 De markerte fellingene er en fin kontrast til rillestrikken og prikken over I'en er den lille søte pjusken av en dusk.

Nå skal siste bit av snø skal hjelpes bort, for her er vi  mer enn klar for vår, og håper inderlig ikke kong Vinter vil det annerledes. 

Snøklokkene er snart i full blomst, de mangler bare litt sol. De første spirer av krokus er også der, men solen uteblir. Sol, sol kom igjen.....!

På hytta, bare noen mil lengre inn i landet er der snø i bøtter og spann, og ingen vår i sikte ennå på en stund. Lørdag så det slik ut.

Det er vakkert med hvite trær og snødekke, men akkurat nå foretrekker jeg hvite snøklokker.

Vinterklar

 Vinteren er etter alle solemerker rett rundt hjørnet, og vi forbereder oss så godt vi kan eller orker. I hagen gjør jeg ikke mye, men georginene må inn det er et must. Ellers må det meste klarer seg på egen hånd. Jo, forresten, i drivhuset pleier jeg å rydde og vaske litt.
På hytta er det en del ting som MÅ gjøres, og nå har vi vært der et par, tre dager for å ordne den saken.
Båten er på land, alle utemøbler er stuet vekk og veden er stablet under tak eller i bod.
Lørdag var det nydelig vær og vi hadde lyst på en rusleturer i høstsola.
Det er et flott løypenett i området, kilometer på kilometer med oppkjørte løyper vinterstid, og en del av disse er laget for helårsbruk.
Himmelsyna - den toppen som er midt i bildet - er det høyeste fjellet i området og et vanlig mål for mange skiturer. Det er mange år siden jeg har vært der nå, og håpet er at formen skal bli så god at jeg kan komme meg opp der igjen, sommer eller vinter spiller ingen rolle.

  Kanskje kan vi gå på ski her om noen få uker.