Akryl til babyer og andre kulturforskjeller

Når man flytter til et nytt land er det mange ting som er forskjellig. Mat, sosiale koder og værforhold er noen av de tingene man må regne med at blir annerledes når man velger å flytte langt av gårde. Etter at jeg flyttet til San Francisco har jeg latt meg overraske av hvor forskjellig strikkekulturer kan være, og hvilke faktorer som påvirker hva og hvordan folk strikker.

Alle bildene i denne blogposten er fra Stitches West, en stor strikkekonferanse jeg var på for et par uker siden.

Garn og strikkevaner
Jeg får veldig mye kommentarer på flerfargestrikken min, rett og slett fordi det ikke er så mange her som strikker  mønster i flere farger. Derimot strikkes det mye strukturstrikk og hullmønster. Jeg har også merket meg at de amerkanske strikkerene jeg har møtt strikker færre gensere og flere sjal og skjerf. Jeg vet ikke hva som førte til hva, men faktum er at garnet amerikanere har tilgang til ikke egner seg for genserstrikking og flerfargestrikk heller.

Jeg fant noen gensere, men det var dårlig med flerfargestrikk.

Å gå i garnbutikker og på strikkekafe i USA er en annerledes og langt mer taktil opplevelse enn å gjøre det samme i Norge. Her tar jeg meg i å prøve å kjøpe garn med fingrene - garnet vurderes først og fremst på hvor mykt det er, heller enn farge og tykkelse og materiale. Å gå på strikkekafe dreier seg i stor grad om å kose meg hverandres garnnøster. Selv om jeg får gode reaksjoner på det jeg faktisk produserer ser jeg at amerikanerene jeg møter ikke er så imponert over det norske garnet jeg strikker med - det er rett og slett ikke mykt nok.

Vakkert garn

For å få garn som kjennes mykt ut har amerikanske produsenter en tendens til å spinne garnet sitt ganske løst. Hvis man skulle brukt løst spunnet merino i en genser kunne det fort blitt både slapt og nuppete. I et sjal funker det derimot ofte helt utmerket.

Sjal

Jeg synes også at jeg ser mer selvstripende garn i amerikanske butikker og på pinnene enn i Norge. Jeg synes stort sett at selvstripende garn kan bli ganske masete og ikke så fint, men jeg skjønner jo at når man ikke strikker med flere farger er det er grei måte å få litt mer liv i strikketøyet. På den annen side - selvstripende garn gjør det jo heller ikke spesielt lett å strikke flerfargestrikk.

Masete

Tåler babyer ull?
Jeg hadde en opphetet diskusjon med en dame i en strikkebutikk når jeg skulle hjelpe en amerikansk venninne å velge ut garn til et babyteppe. Damen i butikken mente bestemt at babyer ikke kunne bruke ull, ikke en gang merino, fordi det både klør og ikke kan vaskes i maskinen. Jeg måtte faktisk vise henne banderolen i et av merinogarnene i butikken før hun ga seg på at merinoull kan maskinvaskes. Hun sto likevel hardnakket på at det ville grense til barnemishandling å strikke et babyteppe i merinoull. For meg som kommer fra et land der folk strikker babyklær i ren ull og akryl regnes som uegnet for klær til både barn og voksne var det en ganske underlig opplevelse. Jeg tror damen i butikken syntes det var like underlig, og hun gikk langt i å antyde at jeg kanskje ikke snakket godt nok engelsk til å forstå forskjellen på "wool" (ull) og "yarn" (garn).

Unntak: Babyjakke i merinoull og flerfargestrikk.

Til syvende og sist var det opp til hun som faktisk skulle strikke i garnet å velge, og hun valgte en blanding med 70 % akryl. Det jeg syntes var uendelig fascinerende var at hun kjente på både akrylgarnet og merinoen og bestemte seg for akrylgarnet fordi hun synes det var mykere. Jeg syntes derimot at akrylen kjentes både stiv og knirkete ut sammenlignet med 100% merino. Det sier kanskje noe om hvor mye man påvirkes av kultur og forventninger, selv når det kommer til ting man skulle tro var helt objektivt, som hvor mykt et garn kjennes ut.

Jeg tok med meg et par prosjekter i kofferten da jeg flyttet hit. Nå som de er nesten ferdig er det på tide å prøve seg på litt amerikansk strikk med amerikansk garn. Som de sier her i Junaiten - "When in Rome, do as the Romans do". Wish me luck!

Salhus trikotasjefabrikk

Jeg var på Salhus trikotasjefabrikk med to venninner på søndag, og etter at vi hadde sett film og utstilling og vært på omvisning inne i fabrikken satte vi oss ut for å strikke og spise kake fra kafeen. Da tok de ansatte dette hyggelige bildet av oss og delte det på Instagram.

Hyggelig med strikkere på besøk ☀️ #norsktrikotasjemuseum #salhus #strikking #visitbergen #bergen

Et bilde publisert av Norsk Trikotasjemuseum (@norsktrikotasjemuseum) søndag 23. Aug.. 2015 PDT

Vi hadde det veldig hyggelig, og jeg kan absolutt anbefale en tur til Salhus for deg som er interessert i strikking og/eller norsk industrihistorie. Vi hadde i alle fall en strålende tur.

Jeg vet at det er stille på bloggen for tiden. Som dere ser strikker jeg fortsatt, og jeg kommer sterkere tilbake med bloggingen snart.

Reis til Riga

Jeg har vært på strikkenerd-ferie i Riga, og for å øke nerdefaktoren maksimalt dro jeg til og med alene. Riga er en skikkelig fin by for strikkere, det er nok ikke siste gang jeg drar dit. Her er det jeg likte best;

Markedsboder i Gamlebyen

Utenfor flere av kirkene i Gamlebyen står det små turistboder som selger rav-smykker og forskjellige strikkede og heklede plagg. Og ved siden av hver bod sitter en dame og strikker nye ting til salgs.

Her føler man seg hjemme med en gang

Jeg har mine tvil om hvorvidt det var håndstrikket alt de solgte her. 

Maskinstrikket!?

Disse kattepus-sokkene, for eksempel, hang i nesten alle bodene, men jeg så aldri noen som strikket dem. Bare juks og fanteri, men andre ord!

Sena Klets

Et sted som ikke var juks og fanteri var Sena Klets, som er en slags latvisk versjon av Husfliden. Her hadde de en enorm utstilling av tradisjonelle latviske votter.

Latviske votter.
Hvis du vil se nærmere på vottene finnes det større versjoner av bildene her.

Her var det en utrolig variasjon i både mønstre og fargekombinasjoner som fikk det til å klø i fingrene mine etter å strikke både votter (på pinne 1 mm) og å inkorporere mønstrene og fargekombinasjonene i andre strikkeprosjekter.

Hvis du synes det er lite informasjon i norske strikkemønstere -
ingen informasjon om hverken strikkefasthet, pinnestørrelse eller garntype, ingen forklaring av symboler.

Sena Klets selger "oppskrifter", hvis du kan kalle det det - det er bare A4-ark med mønsterdiagrammer, så du får omtrent like mye informasjon som av å se på et bilde av den aktuelle votten, som jo også er der. I en skuff innerst i lokalet ligger noen hesper med ull til salgs, men både priser og utvalg er bedre andre steder.

Hobbywool

Geriljastrikking utenfor Hobbywool

Hobbywool er den eneste ordentlige strikkebutikken jeg fant i Riga. Jeg opplevde dem som ganske innrettet mot turister, og det meste av plassen i butikken er fylt av ferdigstrikk man kan kjøpe. I et lite rom innerst i butikken har de garn, blant annet en del Rowan, men ingenting som appellerte noe særlig til meg. 

Ull på spoler og i små hesper

Det de derimot hadde som var litt kult var ren ull på store spoler der de ansatte kan nøste opp for deg, så du får akkurat så mye garn som du ønsker deg. Dessuten hadde de en liten krukke med bittesmå hesper garn, akkurat nok til for eksempel mønsteret på et par votter.

Garnselgere ved Sentralmarkedet

Hvis du vil ha billig ull og stort utvalg, derimot, må du på sentralmarkedet. Mange av bodene du først går forbi på utendørsmarkedet har noen hesper garn i tillegg til sokker, votter og ravsmykker, men den virkelige garnfangsten er å finne lenger inn i markedet. 

Lykken er garnmarkedet i Riga

Tre damer på rad og rekke med bord fyllt med bare pappesker fulle av garn. Ren 2-tråds ull, til under 20% av norske priser! Jeg kjøpte to fulle bæreposer og angret egentlig bare på at jeg ikke kjøpte mer.

...men det skal nok gå bra med "bare" dette også.

Oppdatering: Her kan dere se hva jeg endte opp med å strikke av dette garnet.

A travel guide to Riga

As the knitting geek I am I traveled to Riga alone, to be sure I would be able to immerse myself  in Latvia's knitting culture without being disturbed by requests to do other stuff (why would you want to do stuff unrelated to knitting when you're on holiday anyways, right?). Here are a list of my favorite things:

- The market places: Little stalls where the sellers sit in their chairs and knit. A lot of the products look suspiciously mass produced, though.

- Sena Klets: A wonderful store with an amazing exhibition of traditional Latvian mittens. Here are the pictures I took while I was there. Sena Klets sells patterns, which are just a page with just a color chart, not a single explanation. And you though Scandinavian patterns were too short! they have a little bit of yarn, but I wouldn't buy my yarn here.

- Hobbywool: A knitting store in the Old Town. Pretty touristy with a lot of knitted products, but with a little bit of yarn. I wasn't super inspired by their selection, but they did have a pot of tiny skeins of wool yarn, which I really liked.

- Yarn sellers at the out door marked: My definite favorites. Large cardboard boxes filled with multicolored yarn in 100% wool, at under 20% of Norwegian prices. I bought to shopping bags full and only regretted that I didn't get more. Here you can see what I ended up knitting with the yarn.