Skjørt i solnedgang

Jeg har sett en del maxiskjørt-tutorials på Pinterest, men lenge trodde jeg at det bare var en refleksjon av at mange Pinterest-brukere er kristenkonservative damer fra USA som er veldig opptatt av "anstendig" påkledning. Den feiloppfattelsen har jeg fått korrigert, maxiskjørt er faktisk kult, og lillesøster ville gjerne ha et.

Heldigvis har den andre lillesøsteren min en symaskin med stretch-sømmer, siden skjørtet er sydd i jersey-stoff. Stoffet er dansejersey fra Stoff og Stil, og var veldig mykt og lett. Jeg har ikke fulgt noen oppskrift, jeg bare prøvde å sy noe som lignet på de skjørtene hun viste meg bilder av som hun likte.

I motsetning til de fleste tutorialsene jeg fant på Pinterest skulle dette skjørtet ha knyting i livet. Det er en strikk inne i linningen også, så skjørtet skal holde seg på plass.

Skjørtet har allerede rukket å være med lillesøster på Kreta, der bildene ble tatt. Jeg var dessverre ikke med, men jeg sendte med en bestilling på kule bilder til bloggen, så da går det jo bra (for den eneste grunnen til å dra på ferie er vel å få nye kule bakgrunner til bloggfotograferingen?).

Tippoldemors symaskin

I 1920 flyttet min mormors farmor (min tippoldemor) hjem til Norge med mann og barn etter å ha bodd noen år i USA. Med seg hadde hun en Singer symaskin. Nå står den på hytta til mormor og morfar og venter på at jeg skal arve den.

Singer sveivesymaskin fra før 1920

Denne sveivesymaskina er over 90 år gammel, men den har holdt seg betydelig bedre enn en moderne symaskin ville gjort, for å si det forsiktig. Min Singer kommer nok ikke en gang til å overleve meg, langt mindre være brukbar for mine eventuelle tippoldebarn.

Symaskinen manglet bruksanvisning, men med litt eksperimentering klarte jeg å lage en oversikt over de viktigste funksjonene. Det er fortsatt noen deler på symaskinen som jeg ikke har funnet ut hva gjør, men det er morsomt å fortsatt ha noe igjen å finne ut av. Det finnes en del instruksjonsvideoer på nettet, men ettersom det ikke er internett på hytta er jeg til en viss grad avhengig av å finne ut av ting selv.

Sveivesymaskina har mange funksjoner til felles med moderne symaskiner.
Denne dingsen brukes til å sveive tråd på undertrådspolen.

Sist jeg var på hytta sydde jeg 3 putetrekk av en gammel gardin på sveivesymaskina. Symaskina kan så vidt jeg forsår ikke sy bakover, så alle trådender må festes manuelt. Den representerer selvfølgelig likevel et stor fremskritt fra å måtte sy alt for hånd.

Putetrekk av en gammel gardin.

Sikksakk-søm ser det heller ikke  ut til at den har, så på disse putene har fått franske sømmer i sidene for å unngå slitasje på de løse endene.

Fransk søm

Jeg synes det er helt fantastisk å se hvordan ting ser ut når de er bygget for å vare i generasjoner, heller enn å bli ødelagt når 5-årsgarantien går ut. Standarden for symaskinnåler ser faktisk ut til å være den samme nå som for 100 år siden, så jeg kan bruke de samme synålene i både gammel og ny maskin. Hører dere det, Apple?

Skal jeg bære deg?

Jeg har vært på ferie på Sørlandet, og der fikk jeg lov til å nesten annektere en liten gutt, for å tilfredstille min enorme entusiasme for små mennesker. Rett før jeg reiste sydde jeg to mei tai-er for stemoren min, som jeg fikk mulighet til å prøve ut nå.

Akkurat passe til et 9 måneder gammelt barn,
forhåpentligvis også passe for 12-13 mnd

Når jeg ikke er på Sørlandet går ferien nemlig til å jobbe i verdens beste barnehage her i Oslo (stemoren min er styreren, men jeg har jobbet i ganske mange barnehager, så jeg vil påstå at jeg nesten ikke er forutinntatt). I august kommer det mange ett-åringer som aldri har gått i barnehage før, og som skal være borte fra foreldrene sine for første gang. Noen tar det på strak arm, men noen trenger litt mer hjelp i overgangen, og sistnevnte bidrar til at september kommer med en del sykmeldinger på grunn av vonde armer, skuldre og rygger.

To mei tai-er. Like, bortsett fra at de har fått forskjellig pynt.

Jeg har hatt lyst til å prøve meg på å sy en mei tai ganske lenge, så nå kunne jeg slå to fluer i en smekk - gjøre jobben en tjeneste og prøve meg på noe jeg gjerne ville sy men ikke trenger selv. Jeg fant en veldig god tutorial via Pintrest, kjøpte materialer på Stoff og stil og satte i gang. Jeg synes de var ganske herk å sy, det er mange lag som skal sys gjennom, og det tok lang tid. Dessuten har jeg aldri sydd i noe så støvete som cordfløyel før, følte at jeg hadde lungene fulle av cordfløyel-rusk til slutt.

Fornøyde begge to

Jeg droppa hette, men fulgte ellers tutorialen. Stoffene er brun "Fløyel mellemriflet" og rød "struktur lin/viskose", og stroppene er polstret med polarfleece.

Storesøster på 4 fikk også prøve. Litt kort, men det gikk faktisk fint an å bære henne.
Skulle jeg sydd denne til et så stort barn ville jeg nok lagt på 15 cm ekstra i høyden.

Nå lurer du kanskje på hvordan en som jobber i barnehage kan regne det som ferie å bære rundt på et annet barn i flere dager, men da må jeg bare vise tilbake til min tidligere nevnte enorme entusiasme for små mennesker.

Eksamenskosebukser

Eksamen nærmer seg med stormskritt, og jeg tilbringer mye (men kanskje ikke nok) tid på lesesalen. Jeg synes alltid veldig synd på meg selv i eksamenstiden, og en av måtene jeg trøster meg selv er å bare gå i deilige koseklær mens jeg leser. Jeans hører ikke hjemme i slutten av semesteret.

Mmm, comfy.

Jeg har tatt meg tid til å sy en ny kosebukse til meg selv, så jeg i alle fall få litt variasjon i leseantrekkene. Disse buksene er sydd etter denne gratisoppskriften som jeg fant via Pinterest. Stoffet kjøpte jeg på loppis, jeg tror det kan ha vært en duk.

Haremsbukser

Oppskriften er lett å følge og rask å sy (denne er sydd på en ettermiddag), men noe har likevel gått galt - buksen min har blitt mye kortere i bena enn den på illustrasjonsbildet . Enten har jeg lest oppskriften feil, eller så har hun som har skrevet oppskriften gitt feil mål. Jeg velger å tro det siste, fordi jeg ikke helt skjønner hvordan jeg skulle klart å følge oppskriften feil (som sagt, den er veldig enkel).

Skjult splitt

Den eneste endringen jeg gjorde var i splitten på toppen - i originaloppskriften er den åpen, men det ble for avslørende for meg, så jeg sydde en trekantet stoffbit i åpningen.

Jeg har et stykke igjen fra å bli rosablogger. Jeg må slette utrolig mange bilder der jeg skuler ilskt mot kameraet, fordi jeg blir så innmari selvbevisst av å ta bilde av meg selv. Kanskje jeg blir vant til det etterhvert.

Lilla skjortekjole

Jeg har fått meg Pinterest, som har den uheldige bivirkningen at jeg får sett utrolig mange søte barnekjoler sydd av gamle herreskjorter. Det må det jo gå an å få til, tenkte jeg, og kjøpte meg en herreskjorte i størrelse XL på Fretex.

Herreskjorte med nogo attåt

Overdelen er basert på et skjorte-mønster i størrelse 4 år fra et Burda-blad fra 2008 som jeg fant nederst i syskrinet. Resten er sydd på gefülen, som vanlig. Grunnen til at alt sys på gefûlen her hos meg er selvfølgelig at jeg egentlig ikke kan sy etter oppskrift, så da er det tryggere å basere meg på mitt eget hode enn et mønster jeg sannsynligvis kommer til å misforstå.

Peter Pan-krage. Man trenger jo ikke å kunne sy
pene kanter nå man kan avslutte med skråbånd!

Fordi jeg ville ha et ordentlig fullt skjørt kjøpte jeg en meter med mørkelilla bomullsstoff på Panduro for å suplere skjørtet. I tillegg brukte jeg stoffet til å sy en Peter Pan-krage (så slapp jeg å finne en måte å gjøre halskanten pen), og jeg klipte ut skråbånd som jeg brukte til ermene og til bisebånd i sømmen mellom liv og skjørt.

Skåbånd på ermet, bisebånd i overgangen mellom liv og skjørt

Knappestolpen er sydd sammen nederst, for at den ikke skal sprette opp i bruk. Dessuten gikk ikke knappene helt ned til bunnen av skjorten, så de to nederste knappene er bare sydd fast utenpå knappestolpen. De øverste knappene kan åpnes og lukkes, så jeg skulle slippe å sy i glidelås.

Der ser dere, jeg kan sy av andre ting enn jeans!

God 17. mai!

Gratulerer med dagen, og god 17. mai!

Glidelås og for til en veske

Visste du forresten at Grunnloven ble vedtatt 16. mai? Så egentlig er Norges Grunnlov 200 år og en dag i dag, hvis vi vil være pedantiske. 

Men det vil vi jo ikke være.

Hurra!

Solbrilleetui for lyse vårdager

Det har vært fantastisk fint vær i Bergen i det siste, og da er det viktig å bruke solbriller. Dessverre kan jeg ikke sitte ute og se på sola hele dagen, så når jeg må gå inn må solbrillene ha et lurt sted å være.

Det viktigste tilbehøret i sommer
(sammen med solkrem, så klart)

Jeg har brukt dette gratis-mønsteret som jeg fant via Pinterest. Det er grundig forklart, og jeg har gjort nesten akkurat som mønsteret sier, med to unntak; Jeg strøk fliselin på både ytterstoffet og foret før jeg sydde sammen, og jeg byttet ut rutenettet i tutorialen med tynn plast som jeg klippet ut av en plastmappe (du vet, sånn du har løse papirark i).

Matchende knapper

Ytterstoffet er selvfølgelig gamle jeans, innerstoffet er henholdsvis rødt hjertestoff fra Saab tekstil (kjøpt nytt), og gulrutete bomull fra et loppis-dynetrekk. Jeg synes etuiet med rødt for ble finest, først og fremst fordi jeg sydde det sist, og lærte litt av feilene jeg gjorde i det første forsøket.

Godt beskyttet

Knappene er ensomme knapper fra lageret, som har fått et trekk av samme stoff som foret. Jeg brukte denne tutorialen, men jeg sydde knappene fast i stoffet før jeg festet trekket. Alternativet tror jeg ville blitt veldig knotete.

Teori og praksis

Jeg har en rosa bluse som jeg aldri bruker. Den er en såkalt teoretisk bluse - den funker bare i teorien. Den ser grei nok ut på det første bildet - her har jeg dratt den godt ned og så stått helt stille. Litt for posete for min smak, men helt ok.

Teoretisk bluse

Med en gang jeg beveger meg, derimot, skjønner man hvorfor blusen er teoretisk. Strikken i bunn gjør at den trives best midt på magen, og det er ikke der jeg trives best med å ha klærne mine.

Til vanlig ser det enda verre ut enn dette -
her har blusen fått litt anstendighetshjelp av et par jeans med høyt liv.

Men dette må det jo gå an å fikse, jeg som har symaskin og alt.

Det første jeg gjorde var å klippe et lite hull i løpegangen nederst og fjerne strikken. Da sluttet blusen å skli opp, men den så mest ut som en rosa potetsekk. Jeg liker litt innsving i livet, så jeg lagde noen rette sømmer med elastisk undertråd fra den ene knappestolpen og hele veien rundt til den andre knappestolpen. Da snurpet det seg fint sammen. (Hva heter denne teknikken på norsk? På engelsk heter det shirring.) Det gikk med en hel trådsnelle med elastisk tråd til dette - skjønner at jeg må kjøpe i større kvanta.

Sånn ble det til slutt. I ettertid ser jeg at jeg ikke burde sydd elastikken helt rett rundt. Jeg tror blusen hadde sittet enda penere hvis snurpingen gikk litt opp på ryggstykket, men da vet jeg det til neste gang. Hvis jeg irriterer meg over det kan jeg jo kjøpe en ny snelle med tråd og gjøre det på nytt - det var ikke akkurat vanskelig. Jeg er uansett spent på å se om blusen blir mer brukt denne sesongen.

Uhu - et symaskintrekk

Symaskintrekk, med lomme til pedalen

Jeg har sydd trekk til symaskinen min. Jeg brukte (surprise!) gamle jeans. Jeg kan sy med andre stoffer også, altså, jeg lover! Men akkurat til sånt utstyr synes jeg dongeri er så greit. Dessuten er det ikke til å stikke under en stol at det faktum at jeg tvangspreget samler på alle jeans som slutter å passe gjør at jeg har skapet fullt av gamle jeans som må brukes til et eller annet.

Med mappe til manualen, som jeg av og til leser.

Som vanlig har jeg sydd på gefülen, så det finnes ikke noen ordentlig oppskrift, men jeg har samlet litt inspirasjon på Pinterest, i tilfelle noen vil prøve seg på noe lignende.

Buksens baklommer har blitt til oppbevaring for de større symaskindelene

Jeg ble positivt overrasket over hvor enkelt det var å lage ugla. Jeg tegnet av fra et bilde på Pinterest, og brukte stoff fra to Fretex-skjorter. Strøk litt viselin på baksiden og sydde ugla fast for hånd. Det tok litt tid, men jeg syntes egentlig det var lett å få det pent.

UHU!

Redesign-skjørt

Skjørt av gammel skjorte

Utgangspunktet

Nå som jeg har lært litt mer om symaskina mi var det fristende å gi seg i kast med et prosjekt som har ligget og murret i bakhodet en stund.

Utgangspunktet var denne bomullsskjorta som jeg arvet av eksen min. Jeg har lenge tenkt at det må gå an å redesigne den, men jeg har ikke helt funnet ut hvordan. Men så kneppet jeg igjen knappene og trakk den over hofta, og da så jeg det med en gang - det er jo et skjørt!

Første prøving

Skjørtet er sydd helt på gefülen, men her kommer en slags beskrivelse av hva jeg gjorde.

Da jeg prøvde skjorten på fant jeg ut at skjørtet passet fint opp til rett over lommene på brystet. Jeg klippet av ermene utenfor sømmen, og klippet tvers over skjorta, et lite stykke opp på den grønne stripen. I ettertid ser jeg at jeg godt kunne tatt med mye mer av det grønne, og fått mer sømmon.

Klippet og klar for å sy

Først sydde jeg sammen knappebåndene - to sømmer på hver side, så de ikke skal poppe opp første gang jeg løper til bussen. Uten mønster ble det mye prøving. Jeg festet sikkerhetsnåler i ermeåpningene og prøvde å finne ut hvor stramt skjørtet burde være.

Sikkerhetsnåler - amatørsyerskens beste venn

Til slutt fant jeg riktig fasong, sydde i en glidelås i den ene ermeåpningen og sydde den andre åpningen rett sammen. Så brettet jeg ned det grønne så skjørtet ble bare grått på toppen. Jeg la en tynn strimmel tykt bomullslerret mellom det grønne og grå her for å stive opp denne sømmen litt. Til slutt klippet jeg løs halsknappen og sydde den fast over glidelåsen for å få en litt morsom finish.

Har fortsatt ikke helt dreisen på glidelåssying.

Jeg ble ganske fornøyd, jeg. Dette tok ca 3 timer fra begynnelse til slutt, og jeg brukte bare ting jeg hadde liggende. Og ikke minst frister det til å sy mer av brukte klær og tekstiler - på søndag skal jeg på loppis og prøve å finne stoff til flere prosjekter!

Om bruksanvisninger og tutorials

Sminkepung etter Strikkepikens mønster

Jeg har oppdaget noe fantastisk - alle de føttene som følger med symaskinen, de har faktisk en funksjon! Hvem skulle trodd det? Ikke jeg i alle fall, jeg som har brukt standardfoten til alt.

Og ikke bare har de forskjellige føttene forskjellige funksjoner, men de står atpåtil forklart i bruksanvisningen som følger med symaskina. Hva gir du meg?!*










Jeg synes det kan være så inderlig kjedelig å lese bruksanvisninger, så jeg pleier å bare skumme de første sidene, og så hive meg uti det. Men "tutorials" på internett, med både fargebilder og videoer, det liker jeg. Ikke så rent skjelden følger jeg en Pinterest-lenke, oppdager en fantastisk ting man kan gjøre med kameraet eller symaskinen, og så sjekker jeg bruksanvisningen min og oppdager at akkurat samme triks står forklart (i knusktørre ordelag) der.

Knapper festet med knappefot.
Her kan man også skimte foret.

Etter en surferunde på Pinterest bestemte jeg meg for å lære meg å bruke både glidelåsfoten og knappefoten. Jeg synes det er morsommere å lage noe ordentlig med en gang, så jeg bestemte meg for å prøve meg på Strikkepikens kjempesøte sminkepung.

Min sminkepung er sydd av dongeri fra gamle jeans og foret er fra den samme lakenposen som jeg brukte da jeg sydde pinnemappen min. Jeg sydde ikke inn quiltewatt, både fordi dongeri er ganske stivt i seg selv, og fordi jeg ikke aner hvordan man bruker det. Jeg synes dongeri er helt supert å sy med. Jeg liker det litt røffe preget, samtidig som de ferdig produktene blir veldig robuste.




Nå trenger ikke jeg egentlig en sminkepung, ettersom jeg ikke sminker meg noe særlig. Men pungen har plass til et garnnøste og noen kroker eller pinner, så jeg skal nok finne et bruksområde for den.

Akkurat passe stor til et garnnøste og noen heklekroker. 

* For ikke å snakke om at bruksanvisningen forklarer hvordan man endrer trådstramheten - det viste seg at det var det eneste problemet med symaskinen.

Syskrinet mitt

Forrige gang jeg hadde sydilla* arvet jeg syskrinet til min oldemors søster, tante Tulli (jeg mistenker at hun ikke het Tulli på døpsattesten sin, men jeg vet faktisk ikke hva hun eventuelt egentlig het**). Tante Tulli døde da jeg var liten, men mannen hennes, onkel Henrik, levde til jeg var tidlig i 20-årene. De hadde ingen barn, så derfor gav onkel Henrik alle tingene deres til nevøene og niesene med familier. I tillegg til syskrinet arvet jeg en del stoff, blant annet det rødrutede stoffet jeg brukte i pinnemappen min.

Syskrin

Syskrinet var fullt av rare ting, noen ting kastet jeg, noe har blitt liggende i påvente av at jeg skal forstå hva det egentlig skal brukes til og noen ting bruker jeg rett som det er.

Hva er egentlig Malthol?
Min boks inneholder bare sikkerhetsnåler.

Det er utrolig stas å få arve noe så flott, både fordi jeg synes syskrinet er kjempepent å se på, og fordi det er hyggelig å dele hobby med kvinnene som kom før meg.

* Jeg sier forrige gang fordi jeg kjenner en ny sydille komme krypende.
** Mamma opplyser at hun het Kirsti. Heldigvis har hun bedre oversikt over familiehistorien enn jeg har selv. 

Strikkepinneoppbevaringsmappe

Pinnemappe

Symaskinen min er ødelagt (det er noe rart med undertråden), så jeg syr ikke så mye (jeg sydde ikke så mye før heller - det er en grunn til at symaskinen ikke har vært til reparasjon). Noe av det siste jeg sydde før maskina takket for seg var faktisk strikkerelatert, noe som sier noe om hvor interessert jeg er i sying.

 

Jeg hadde tenkt å lage en form for lukkemekanisme,
men fant at jeg ikke trengte det.

Denne mappen er til oppbevaring av strikkepinner og er sydd av en gammel olabukse, en gammel rødrutede lakenpose og litt annet stoff jeg hadde liggende.

Det er ikke så lett å forklare hvordan jeg gjorde det, mappen er sydd på gefühlen og for over et år siden, men hovedprinsippet er i alle fall at et stoffstykke er festet til et annet stoffstykke med flere vertikale sømmer, noe som lager rom for strømpepinner, rundpinner og heklekroker. Det tok meg en dags konsentrert sying å få til dette, men jeg var veldig fornøyd med resultatet.

Det jeg er mest fornøyd med er nok lommen som er akkurat passe stor til pinnemåleren og noen nåler og pinnestoppere.

Alt i alt er en pinnemappe en nødvendighet for en organiseringsnerd som meg. Det er en fornøyelse å kunne rydde pinnene pent på plass etter bruk og alltid vite hvor de er.

Pinner og kroker i ryddig system.

En praktisk liten lomme