Årets julegaver

De siste årene har alle foreldre og besteforeldre fått julekuler i julegave. Det har variert hvor flink jeg har vært til å begynne i god tid, men i år var jeg ferdig med den siste julekula nesten en uke før julaften!

Jeg forsøker å få til at ingen får noen mønstre de har fra før, og ingen som feirer jul sammen får det samme. Etter å ha holdt på med dette i noen år begynner det å bli en krevende øvelse at alle skal få noe nytt og unikt, så i år måtte jeg frem med excel-ark for å holde oversikten.

Jeg strikker kulene rundt isoporkuler fra Panduro, for å få den ordentlig runde, og er veldig fornøyd med den teknikken.

De myke fakta;
Mønster: Julekuler av Arne og Carlos
Størrelse: 70 mm diameter på isoporkulene
Garn: Rauma Finull
Pinner: 3 mm
På ravelry: Julekuler

"Reste"-sjal

Da venninna mi kjøpte garn til Idar-jakken tok hun så hardt i at jeg brukte mindre en 25% av garnet. Noe måtte jeg jo gjøre med restene, så jeg bestemte meg for å strikke et sjal. Dette sjalet strikket jeg faktisk før jeg strikket hap-en, og Loren-sjalet er også inspirert av de Shetlandske hap-ene.

Jeg er ikke like stødig på blondestrikk som på flerfargestrikk, så et veltrent øye vil legge merke til at noen av rundingene i i midtpartiet er litt ruskete, særlig de som er inne ved midten.

Jeg begynte på sjalet rett før jeg skulle levere hovedoppgaven min, og etter at jeg var ferdig med rillestrikkdelen var det ærlig talt et alt for komplisert prosjekt å holde på med ved siden av oppgave-innspurt. Men, man kan jo ikke være lur hele tiden, og oppgaven ble heldigvis levert i tide på tross av komplisert strikkeprosjekt.

Når sjalet ikke er på besøk hos meg for å bli avfotografert bor det på kontoret til en venninne som tar en doktorgrad, så det er tydelig at dette er et sjal som trives i akademiske situasjoner.

De myke fakta;
Mønster: Loren av Gudrun Johnston
Garn: Duo Merino
Pinner: 4. mm
På ravelry: Loren shawl

Idar-jakke, et samarbeidsprosjekt

"Hei Maria! Sei frå om du skal ha noko frå strikkebutikk i Hirtshals." 

En sånn tekstmelding kan man jo ikke svare nei til, men hvordan bestemmer man seg for hva man vil ha fra en strikkebutikk man aldri har vært i, på kort varsel? Jo, man bestemmer seg for å strikke noe til den som spør, og lar dem velge garn og farger de liker selv. Fordelen med denne strategien er at man får prøvd ut farger man kanskje ikke ville valgt selv. Hvis du har venner som er mindre samkjørte i garnpreferansene enn jeg har får man kanskje prøvd nytt garn også, men venninna mi gikk for Duo Merino, som så vidt jeg vet er nøstebarngarn med annen merkelapp. Uansett er det tynn, ren ull, som jeg er kjent med og glad i fra før.

Venninna mi likte mønsteret på Iðunn-jakka, så jeg nedskalerte det og strikket en babyjakke i samme mønster. Målene er hentet fra et dropsmønster, men siden jeg hadde en annen strikkefasthet regnet jeg ut hele jakka på nytt.

Knappene kjøpte vi på Knappebua i Bergen. Jeg er veldig fornøyd med de orange knappene med grønnskjær vi endte med. Knappebutikker er uunnværlige, jeg hadde aldri klart å finne riktige knapper til denne jakka på nettet. Kan noen anbefale en god knappebutikk i Oslo?

De myke fakta;
Mønster: Egenmekket
Størrelse: 6 mnd
Garn: Duo Merino
Pinner: 3 mm
På ravelry: Idar-jakken

My friend sent me a text from Denmark asking what yarn I wanted from a yarn store she was visiting. I requested yarn for a jacket for her baby boy, and she helped me choose the pattern (Iðunn) and the buttons. A true cooperation.

Fra Vilhemlina til Vilhelm

For 3 år siden strikket jeg to dukker etter oppskriften til Arne og Carlos. Grunnen til at jeg strikket to var at hun som skulle få Zerlina-dukken har en liten bror. Jeg har søsken selv og vet hvor opptatt barn kan bli av urettferdighet, så for å ikke bidra til søskenrivalisering strikket jeg en dukke til lillebror i samme slengen. Nå har han blitt stor nok til å leke med dukker, så det var på tide å gi Vilhelmina en liten overhaling. Den første dukken ble laget for å ligne så mye som mulig på mottakeren, så Vilhelmina måtte til frisøren.

Før og etter.
Informasjon om Vilhelminas klær finnes her.
Informasjon om Vilhelms dress er her.

I tillegg til å bytte hår strikket jeg opp en ny liten garderobe. For første gang prøvde jeg å sy litt dukkeklær også. Dukkene har små smale hofter at det er nesten umulig å få bukser til å holde seg oppe på dem, i alle fall hvis det skal være mulig å få buksen over de svære føttene. Da jeg prøvde knyting i livet i stedet for strikk gikk det bedre.

Buksen er sydd i stoff fra stoff og stil

I likhet med Zerlina-dukken fikk Vilhelm en liten koffert med klær og reiste til Oslo.

The second doll I made three years ago has had a gender change and moved to his new owner with a new wardrobe. This time I even tried sewing a pair of pants for him.

Kose-kanin

Da jeg kjøpte garnet til Rygja-gryteklutene tok jeg alt for hardt i. Jeg hadde ambisjoner om å strikke 3 sett grytekluter, men i praksis ble jeg ganske fort lei etter Rygja, så da satt jeg der med masse bomullsgarn jeg ikke helt visste hva jeg skulle gjøre med. Nå har en liten del av garnet blitt en kanin-koseklut.

Jeg synes kosekluter med dyrehoder er veldig søte, men jeg synes dukker og kosedyr blir penere når de er strikket enn heklet. Derfor heklet jeg selve kluten, og så plukket jeg opp masker og strikket kaninhodet. For å forsikre meg om at ingenting skal falle av og og utgjøre en kvelingsfare begynte jeg å hekle kluten midt fra tråden. Deretter kunne jeg plukke opp masker med den samme tråden for å strikke hodet, slit at det ikke er noen søm der. Øynene er såkalte "safety eyes", som det ikke skal være mulig å pelle av.

Dishie er et ganske stivt garn, så denne kosekluten ble ikke så myk. Jeg håper at noen vask og litt bruk skal gjøre den litt mer fristende å kose med. 

De myke fakta;
Mønster: Heklemønsteret er hentet herfra, kaninhodet herfra
Garn: KnitPicks Dishie
Pinner: 3 mm
Krok: 4.75 mm
På ravelry: Bunny Lovey

A bunny lovey in Dishie cotton. I prefer knit softies to crocheted ones, so I went for a combination of the two techniques here. Dishie is a little too stiff for loveys, but I'm hoping it'll soften up with washing and use.

Grytekluter fra Rygja

Om noen ganske få dager reiser jeg hjem til Norge etter et semesters utveksling i USA. På vei hjem besøkte jeg en god strikkevenninne i Wisconsin, så jeg trengte en vertinnegave. Inspirert av Strikkepiken har jeg strikket grytekluter med et gammelt norsk koftemønster. Når jeg skal gi bort strikketøy liker jeg nemlig aller best å gi det til andre strikkere, for de setter ordentlig pris på det.

Dette mønsteret er Rygja fra Sandnes. Jeg hermet etter Strikkepikens oppskrift, men siden jeg strikket i tykkere garn la jeg bare opp 44 masker på hver pinne og kuttet ut første og siste bord for å få færre omganger.

Resultatet er et par grytekluter som måler 19x19 cm. De var både morsomme og kjappe å strikke, og ble tatt veldig godt i mot.

De myke fakta;
Mønster: Koftemønsteret Rygja, inspirert av Strikkepiken
Størrelse: 19x19 cm
Garn: KnitPicks Dishie (amerikansk bomullsgarn)
Pinner: 3 mm
På ravelry: Rygja

Gifting knits to knitters is my favorite thing, because they truly know how to appreciate it. These potholders were a gift to a knitting friend in Wisconsin who hosted me for a few days on my way back to Norway. The pattern is from an older Norwegian cardigan pattern called Rygja.

Gave-lue

En god venninne her i San Francisco skal flytte til Østkysten, der det er en god del kaldere enn her i California. I avskjedsgave strikket jeg en lue i restene etter fair isle-vesten.

Garnet er ufarget alpakka som er klippet og spunnet her i California, så jeg syntes det passet godt som avskjedsgave. Dessuten har vi gått mye tur sammen, og venninnen min har alltid med seg en ekstra lue til meg når det blåser, så da ble det en fin symbolikk i a gi henne en lue før hun reiste.

Mønsteret er en helt enkel flette som det var lett å memorere, så lua ble ferdig på et par dager.

De myke fakta;
Mønster: Lina
Garn: Ufarget alpakka fra Ranch of the Oaks
Pinner: 3 mm og 3.5 mm
På ravelry: Lina hat

Baby body

Det kommer snart en ny baby i omgangskretsen, så jeg har hevet meg på pinnene og strikket en liten body. Denne oppskriften er egentlig fra Dale, men ligger også gratis på tusenideer.no.

Jeg likte ikke overdelen på denne bodyen. Det skal strikkes i glattstrikk hele veien og så hekles rundt kanten, og jeg klarer rett og slett ikke å få glattstrikk til å ligge rett. Derfor rekket jeg opp og strikket toppen i en rett, en vrang. Den ble kanskje litt mindre nusselig enn i oppskriften, men til gjengjeld tror jeg den ble mer praktisk.

Mønsteret var vanskelig for meg å memorere, men det gikk bra til slutt.

Bodyen skal få trykknapper, men det blir nok ikke før jeg kommer tilbake til Norge igjen. Garnet er det samme som i intergreringssjalet mitt, men med annen bunnfarge.

De myke fakta;
Mønster: 319-05 Baby body
Størrelse: 3-6 mnd
Garn: Anzula Haiku
Pinner: 2.5 mm
På ravelry: Haiku Onesie

Restegarn og rillestrikk

Etter at jeg strikket ferdig sjalet i forrige blogginnlegg har jeg hatt en pause fra de store prosjektene. Garn er veldig dyrt i USA, noe som gjør det lite fristende å prøve nytt garn. Restegarnet etter prosjekter jeg hadde med fra Norge har dermed fått kjørt seg.

Først strikket jeg et par dukkegensere til Vilhelmina. Denne oppskriften er både kjapp og enkel, og passer godt til å prøve nye mønster og fargekombinasjoner.

Med en god del superwash-restegarn igjen begynte jeg å strikke lappeteppe-lapper. Jeg har tenkt lenge at det  kunne vært hyggelig å ha en liten kurv med garn og pinner som gjestene mine kan strikke litt med når jeg har besøk. Dessuten er det greit å kunne ha noe helt enkelt å strikke på mellom store prosjekter, eller hvis man skal strikke i en setting som krever at man konsentrerer seg om noe annet i tillegg.

Etter at jeg hadde strikket opp alt restegarnet og enda ikke hadde kommet på noe annet jeg hadde lyst til å strikke fant jeg en Drops-forhandler i California og kjøpte inn 5 nye nøster med Karisma. Det er noe underlig tilfredsstillende med rillestrikk, så jeg regner med at jeg kommer til å strikke lappeteppe-lapper en god stund til.

Fair isle vest

Da jeg var på Stitches West fant jeg et nydelig ufarget alpakka-garn i flere forskjellige naturfarger. Nøstene sa klart i fra til meg at de hadde lyst til å holde sammen, så de trengte å bli strikket inn i et plagg der de fikk leke sammen i hver eneste omgang. Dessuten syntes nøstene at de var så myke og gode at de nok ville ha det best hos noen som var liten og ny i verden.

Mmm, naturfarger!

Inspirert av Pinneguris nydelige (men uferdige?) høstjakke la jeg opp bolen til en liten jakke. Da jeg kom til ermedelingen innså jeg at jeg ikke hadde nok garn, så jeg improviserte og lagde en vest i stedet.

Rygg

Vesten er strikket rundt og klippet opp. Fordi alpakka er veldig glatt er klippekantene forsterket med symaskin.

Front

De myke fakta;
Mønster: Egenmekk
Størrelse: 6 mnd
Garn: Alpaca fra Ranch of the Oaks
Pinner: 3 mm
På ravelry: Natural fair isle

I found 3 skeins of undyed alpaca at Stitches West. They told me they wanted to be knit together for someone small. I planned on knitting a cardigan, but due to lack of yarn they ended up as a vest.

Gavesokker

Jeg har flyttet til den andre siden av Atlanterhavet for en stund, og i den forbindelse var det noen hjelpsomme damer som fortjente en gave. Det har vært nok norske studenter her til at jeg antar at de har fått dosen sin av Freia melkesjokolade, og siden flerfargestrikk er utrolig eksotisk her i San Francisco ble det mønstrede sokker.

Russesokker

Jeg gikk for latmanns-løsningen og valgte meg en oppskrift på pinne 3.5 med etterpå-hæl. Oppskriften Russesokker er hentet fra boka Strikkelyst, men finnes også som gratisoppskrift her.

Jeg strikket to varianter av disse sokkene, men det første ble gitt bort for jeg rakk å ta skikkelige bilder. I den første varianten fulgte jeg oppskriften og strikket to stjerner før jeg strikket hælen, men det gjorde bare at de ble litt for lange og veldig trange øverst på leggen. Versjon nummer to fikk nøye seg med en stjerne før hælen.

Hælfelling

Av en eller annen grunn angir mønsteret at du skal strikke diamant-mønsteret over begge sidene av både hæl og tå. Det synes jeg er toppen av latskap fra designerens side med et mønster som egner seg så godt for felling. Det tok meg 2 minutter å lage et fellediagram som gjorde at bladmønsteret fortsatte ned hele hælen og ut på tåa.

Med unntak av det underlige designvalget likte jeg mønsteret godt. Det er ikke utenkelig at jeg henter det fram neste gang jeg trenger en kjapp gave.


De myke fakta;
Mønster: Russesokker fra boka Strikkelyst
Garn: Mor Aase Superwash
Pinner: 3.5 mm
På ravelry: Gifting socks og More gifting socks.









I have moved across the Atlantic for a while, and have knitted socks for two ladies who helped make the move happen. I chose the lazy way out and used a pattern that is knit on 3.5 mm needles with an afterthought heel. Seeing as colorwork is seen as very exotic here in San Francisco both recipients were suitably impressed. I had to modify the pattern a little, as for some inexplicable reason it's designed so that you use the diamond pattern both over and under the heel and toe. As far as I can tell there is no excuse for not continuing the leaf pattern all the way down.

Prinsessebody

Løftet mitt om å strikke til alle som får barn på kullet har blitt aktuelt igjen, og jeg har strikket en liten gave til en jente som kommer til verden ganske snart.

Jeg likte veldig godt både lekedrakten og bodyen jeg har strikket fra Den store guttestrikkeboka i år, så valgte jeg å lete i Strikk til mamma og mini da jeg skulle strikke til en jente. Jeg falt for Lillesøsters matchende babydrakt, som er utrolig søt.

Jeg synes det var forferdelig vanskelig å få til noe skikkelig rynkefelt foran på brystet. Hvis noen har noen tips tas de i mot med stor takk. Jeg har lekt litt med tanken på å bare sy i et elastisk bånd på baksiden hvis jeg noen gang strikker denne igjen.

I likhet med lekedrakten fikk denne også bendelbånd og trykknapper i skrittet. Denne gangen kjøpte jeg sånne trykknapper som man hamrer inn, så det ble enda mer effektivt. Alt som reduserer arbeidstiden på monteringen betyr jo mer strikketid.

De myke fakta;
Mønster: Lillesøsters matchende babydrakt
Størrelse: 3-6 mnd
Garn: Drops Baby Alpaca Silk
Pinner: 3 mm
På ravelry: Prinsessebody

Princess romper
My promise to knit a little something for everyone in my class who has a kid has again become relevant. This little princess romper was knit for a girl arriving sometime in January. It's supposed to be gathered in the front, but I found that very hard to accomplish. The bottom is closed with snaps to make diaper changes easier.

Strikkefasthet, hva er det?

Når man skal gi ut et mønster er det vanlig å få en eller flere strikkere til å teststrikke det. Jeg har vært teststrikker for første gang, og strikket lue med et nydelig mønster.

Jeg har hatt teststrikkere selv, så jeg vet hvor viktig det er for designeren at teststrikkerne gjør en grundig jobb, og en av de tingene det er ekstra viktig å få til er strikkefastheten. Blir strikkefastheten feil får det man strikker naturligvis ikke riktig størrelse, og en av de tingene man ønsker å sjekke når man tester mønsterene sine er jo nettopp om størrelsene stemmer.

Så jeg målte hodeomkretsen min, strikket pliktskyldig prøvelapp, gikk ned en pinnestørrelse og strikket en prøvelapp til. Så satte jeg i gang, og strikket lue, og når den var omtrent ferdig og jeg kunne prøve den på så jeg at jeg kanskje burde strikket noen prøvelapper til, for den passet ikke.

Heldigvis fant jeg et barn å gi lua til, så den fikk komme til sin rett. Designeren tilga meg også.

Mønsteret ligger ute til salgs på Ravelry nå, og kan anbefales (og jeg anbefaler også at du treffer strikkefastheten, så du slipper å gi bort lua).

De myke fakta;
Mønster: Sweet Clematis hat
Størrelse: Youth (men det ble altså for lite)
Garn: Sandnes Smart
Pinner: 2.5 mm
På ravelry: Sweet Clematis

Tricky gauge:
I've been test knitting for another designer for the first time. I know how important it is for the designer that the gauge is right, so I knit two gauge swatches before casting on the hat. For some reason the gauge still turned out way too tight, so in the end the hat was gifted to a neighborhood kid.

Umiddelbar behovstilfredsstillelse

Eller instant gratification, om du vil.

Etter å ha brukt 3 måneder på den samme jakka var det på tide med noe enkelt og raskt. En liten traktoropptatt gutt hadde bursdag, og på tykke pinner er en bursdagsgave rask å strikke.

På tross av at jakka er strikket som en motvekt mot Papilio er den jammen litt inspirert likevel. Ermene i raglan-fellingen er strikket i gobelinstrikk (intarsia) for at stripemønsteret skal fortsette hele veien opp.

Blåne Pelsullgarn var et nytt bekjentskap for meg. Jeg likte garnet, men synes det ble litt for kompakt med strikkefasthet 15 m pr 10 cm. Neste gang går jeg nok opp til pinne 5 eller 5,5.

A child sized jacket on larger needles to offer some instant gratification after Papilio, which was an everlasting project. Intarsia on the raglan sleeves to maintain the stripes all the way up the yoke. Tractor in duplicate stitch because the recipient loves tractors.

De myke fakta;
Mønster: Nøstebarns #1934 Kragejakke
Størrelse: 2 år
Garn: Hifa Blåne
Pinner: 4.5 mm, 3.5 til ribb.
På ravelry: Stripes and a Tractor

Strikk i bruk: Nøstebarnteppe

Jeg strikket et lite nøstebarnteppe til jul, som skulle fungere som reservekosefille for en liten gutt jeg kjenner. Kosefillen ble blankt avvist til fordel for hans gamle, ihjelvaskede, tovede koseteppe. Når det gamle teppet ble borte og det nye hadde vært en tur i vaskemaskina på 30 grader fikk gaven endelig komme til sin rett og er nå høyt elsket. Det er ikke alltid det som vi strikkere synes er fint som fungerer best for dem vi strikker til.

Før og nå.
Uelsket og elsket

Sometimes what we think our recipients should want and what they do want are two different things. The pictures represent the same blanket when it was new and unpopular, and now, when it is old, ugly felted and loved by its two year old owner.

Publisert Papilio

Faste blogglesere husker sikkert sommerens strikkeprosjekt: en Papilio til en venninne. Hun overtok jakka for et par uker siden, etter at jeg hadde utkommandert henne til å stå modell for en foto-"sjut" først.

Nå er mønsteret endelig publisert, og jeg gleder meg til å se enda flere versjoner av jakka. Papilio strikkes fra toppen og ned, og har forkorta rader i nakken, mønster på bærestykket som fortsetter ned det venstre forstykket ved hjelp av gobelinstrikk, og to forskjellige ermealternativ. Mønsteret har bildetutorialer for både gobelinstrikken og økemetoden som er brukt, og i tillegg har jeg laget videotutorials som forklarer gobelinstrikken og hvordan man skal få flerfargestrikken på bærestykket til å bli pent.

Fornøyd mottaker

Mønsteret koster 40 kroner, men frem til onsdag kl 12 får bloggleserene mine 50% rabatt hvis de bruker rabattkoden Papilio50 før onsdag. Mønsteret kan du finne her.

My summer project, a cardigan for a friend has been given away (after my friend was forced convinced to model her gift). The cardigan is my own design, and the pattern has just been published. My blog readers can get a 50% discount when buying the pattern on Ravelry by using the coupon code Papilio50 before Wednesday.

De myke fakta;
Mønster: Papilio
Størrelse: S
Garn: Holst Supersoft
Pinner: 3 mm
På ravelry: Papilio

Jeg prøver noe nytt

Etter restegarnsgenseren var det nok garn igjen til en hel jakke til, så jeg benytter anledningen til å prøvestrikke et mønster jeg har skrevet. I tråd med årets nyttårsforsett håper jeg å publisere mønsteret på sommerfugljakka, som jeg har valgt å kalle Papilio*, i løpet av høsten.

Prøvelapper til både gammel og ny sommerfugljakke

Det har vært morsomt og utfordrende å skulle lage mønster til en voksen-jakke - både må jeg finne ut av utregning for alle slags kroppsdeler i forskjellige størrelser, jeg må også skrive det på en måte som er forståelig for andre. Jeg har laget et førsteutkast som jeg er godt fornøyd med, og er i gang med å rekrutere teststrikkere - ta en titt på denne Ravelry-tråden hvis du er interessert i å prøvestrikke mønsteret med meg!

Begynnelsen på bolen - Det går ikke så fort, men det går.

Jeg trenger ikke to sommefugljakker, så denne havner nok hos en venninne til slutt.

Grunnen til at det ikke går så fort - når man skal gi ut oppskrift må man tilbringe en del tid foran skjermen, og da er det ikke så lett å strikke samtidig,

* Papilio betyr sommerfugl på esperanto. Kriteriene for navnet var at det skulle ha noe med sommerfugler å gjøre, være lett å uttale på de fleste språk, og ikke allerede være navnet til mange mønstre på Ravelry. Etter å ha pratet litt med Wikipedia og Google Translate ble det altså "Papilio".

Liten lekedrakt

Da jeg begynte på studiet mitt strikket jeg mest barneklær. Jeg er av den oppfatning at barneklær er godt egnet som nybegynner-prosjekter, for man lærer å konstruere plagg samtidig som man faktisk har en sjanse til å bli ferdig med noe. Nå har jeg avansert til voksen-klær, og strikker nesten ikke annet.

Front

Da jeg var midt i den verste babystrikk-perioden lovte jeg noen medstudenter at alle på kullet som fikk barn i løpet av studiet skulle få et lite strikkeplagg. Løftet genererte ikke noen babyboom blant medstudentene akkurat, så dette er min andre kull-gave på over 3 år.

Rygg

Jeg har strikket en liten lekedrakt fra Den store guttestrikkeboka. Til å være en bok som virker som den er rettet mot folk som ikke har strikket så mye før synes jeg ikke oppskriftene er kjempegodt forklart. Dessuten skjønner jeg ikke helt hvorfor denne drakten er strikket i to deler - jeg har strikket den rundt.

Lukking i skrittet

Jeg har riktignok ikke barn selv, men jeg har jobbet lenge nok i barnehage til at jeg vet at babyklær bør kunne åpnes "nedenfra". Derfor lot jeg være å sy sammen oppleggskantene. I stedet plukket jeg opp masker, strikket en kort ribb og sydde i trykknapper.

Trykknapper

Fordi baby merino ikke er det mest robuste garnet i verden, og fordi trykknapper er ganske belastende på et plagg sydde jeg et lite bånd på innsiden av hver ribbekant. Jeg tok noe jeg hadde liggende, et skråbånd fra Stoff og stil. Jeg vil ikke bruke det som kanting på klær, for jeg synes det er alt for stivt, men til denne bruken passet det godt. Skråbånd har den egenskapen at de er ganske elastiske, noe som er en fordel slik de vanligvis brukes, men en ulempe for meg. Dessuten var de litt for brede, så jeg dro dem ut så de ble tynnere og mindre elastiske, og da ble de akkurat riktige.

Skråbånd

Det blir litt dødt på bloggen mens det nærmer seg eksamen. Jeg kommer sterkere tilbake i juni.

De myke fakta;
Mønster: Babydrakt fra Den store guttestrikkeboka
Størrelse: ca 3 mnd
Garn: Drops Baby Merino
Pinner: 3.5
På ravelry: Babydrakt

Little romper
When I started studying in my current program I was new to knitting and primarily knit baby clothes. It is my decided opinion that baby clothes are the perfect starter project, because you learn garment construction, at the same time as gauge isn't really crucial (at some point or another it will probably fit). In the middle of my baby knitting period I promised my fellow students that everyone who had a kid before graduation would get a knitted baby garment. This little romper is knitted in baby merino, and I modified the pattern to have an opening at the bottom for diaper changes.

Nye dukkeklær

Strikkedukkene har ikke fått så mye oppmerksomhet i det siste. Jeg så for meg da jeg strikket dem at jeg kom til å strikke nye klær til dem jevnt og trutt, men i praksis ble det sånn at jeg heller prioriterte klær til meg selv.

Mitt bidrag til bytteringen

Da jeg researchet dukkene før jeg strikket dem (hørte jeg noen si "nerd"?) ble jeg med i Facebook-gruppa Dokke-makere, og da administratoren der for noen uker siden satte i gang en byttering hev jeg meg på. Det er bra med et spark i baken for å få strikket noe nytt, og det tok ikke mer enn et par dager å lage en liten genser av latvisk garn, fra en genseroppskrift jeg har laget selv.

I bytte fikk jeg dette søte antrekket, en sydd olabukse og en strikket genser. Jeg må si at jeg synes det var jeg som kom best ut av denne byttehandelen.

Julegodt og treig posting

Jeg har somlet fælt med denne posten, og jula er jo over for lenge siden. Men så lenge vi fortsatt er i januar så har jeg bestemt at dette fortsatt er innafor;

Noe av det beste jeg vet er Butterscoth fudge fra Harrod's i London. Dessverre er jeg ganske skjelden i London, så jeg har bestemt meg for at jeg må prøve å finne ut hvordan man lager det selv. Og jula er jo det perfekte tidspunkt, for da kan man gi fudgen i gave (så slipper man å spise hele selv og bli dobbelt så tykk, en uunngåelig konsekvens av å ikke gi den bort).

Mmmmmmm!

Jeg brukte en oppskrift fra Passion4Vintage, og kjøpte sukkertermometer på Clas Ohlson for at det skulle bli helt riktig. Fudgen ble veldig god, men ikke fullt så smuldrete som idealet. Den ble mer smuldrete etterhvert, så det er mulig at trikset bare er å la den tørke litt.

Ganske smuldrete, men ikke helt nok

Bitene er pakket inn i mellomleggspapir, som er perfekte i størrelsen for litt store fudgebiter. Fudgen ble gitt i gave til foreldre og besteforeldre.

Mellomleggspapir - jeg synes det var både fint og enkelt