Mandag reiste jeg fra Nord med bil, tog og videre fra Trondheim med fly. Reisemålet var Stavanger.
Å for en flott by!
Ved innflygningen til Sola er jeg allerede betatt. Vakkert landskap og inntrykket er idylisk og ryddig. Hjertet banker raskere enn normalt.
I byen har jeg bare en liten time til rådighet - å den hadde jeg tenkt å bruke på shopping.
Men jeg får det altså ikke til. Jeg må se!
Tar føttene fatt og rusler gjennom gatene - nyter synet av de gamle bygningen og angrer sterkt på at jeg ikke har med meg fotoapparatet.
Så starter bilturen hjemover.
120 mil fremfor meg...
Jeg anner ikke hva som venter meg. Jeg har aldri vært på denne kanten av landet før. Å jeg blir stum av beundring. Eller nei...jeg må ringe noen! Jeg må ringe å fortelle hva jeg ser!
Vakkert!
Å etter en stund på denne veien skjønner jeg at jeg er i hardanger....(ja jeg er fult klar over at geografien min er helt på vidda) etter kilometer med kilometer med epletrær. Nei mil etter mil...
I full blomst....på alle kanter.
Vakrere syn har jeg aldri opplevd.
Helt ærlig!
Min mann får høre, min mor og venner blir nedringt av en kvinne i beundring.
Smale veier med ekstremt mye bratte svinger - bringer meg til slutt opp en spiral av tunneler og opp på hardangervidden. Jeg har nå passert det vakreste landskapet jeg noen gang har sett.
Jeg vil tilbake.
Med mann og barn - dette må de få se...
Å hva gjorde jeg i Stavanger?
Jo ... ... ...
En gammel drøm er gått i oppfyllelse og jeg har nå en Mini Cooper stående utenfor huset.
Som er min!
En skikkelig lekkerbisken...
Å den er ikke stor denne bilen, men hundeburet fikk jeg jammen plass til i bagarsjerommet.
Alle bildene er nok engang knipset med iPhone...
Beklager virkelig de alfor skjeldne interiør og oppussingsinnleggene for tiden...jeg håper at jeg kan komme sterkere tilbake...