ENDELIG KAN LIVET STARTE

Her er min svoger og min søster i TrønderAvisa

Har du noen gang tenkt på hvor mange 

liv din kropp kan redde?

Ville du ha takket ja til en annens organ om ditt liv kunne fortsette? 

For det er vel ikke annerledes å ta stilling til dette enn å velge å være en donor? 

Våren 2010 var min svoger Espen så heldig å vinne i livets store lotto. For det er slik jeg tenker på det. 

Flere hundre står på venteliste hvert år for å få ett nødvendig organ. Å desverre er det mange som dør i denne køen. Men min svoger Espen fikk altså telefonen om at to lunger og hjerte var funnet til ham - å det var da livet endelig kunne starte igjen. 

Espen er født med Cystisk Fibrose, en arvelig lungesykdom. I fire år har vår familie kjent Espen, og sett ham slite med pust, slim og infeksjoner. Hatt sykehuset som sitt andre hjem. Men alltid med ett smil om munnen og en positiv holdning som man skal lette lenge etter. Aldri har vi hørt negativitet, men det har bare vært positiv tenktning fra dere to...

Ja endelig kan deres liv starte Marthe og Espen. Endelig kan dere komme på besøk. Vi kan ta en skitur sammen på hytta, uten att dere må planlegge....slippe å dra med oksygen over alt. 

Jeg gleder meg over dere og fortsettelsen!

Hva er det man sier...moralen i "historen" er...eller det jeg tenker er... man vet aldri hvor livet fører oss, og plutselig er det du eller meg som trenger ett eller flere organer. Så hvorfor ikke ta ett standpunkt i dag? 

Bli organdonator du også!

Selv har vi alle fire i familien donorkort liggende i lommeboken, og ikke minst...vår familie vet hva vi ønsker. For det er jo tross alt de som skal si ja, hvis livet ikke står til å redde....

En donor kan redde mange liv, for vi har hele syv organer å gi bort: ett hjerte, to lunger, to nyrer, bukspyttkjertel og lever.

Slik blir du donor:

I Norge blir man donor ved å fylle ut ett donorkort-kort. Å dere med iPhone eller Android-tlf kan nå også få donorkort på disse.

Når du har fylt ut kortet, informerer du minst to personer som står deg nær om ditt standpunkt.

Det er ingen aldersgrense på å bli donor, bare HIV eller kreft hindrer organdonasjon.

Husk at de pårørende skal ikke mene noe etter ett dødsfall. Det er den siste vilje som skal respekteres.....

Vil du lese mer om organdonasjon og fylle ut ett donorkort, gå inn på:

 www.organdonasjon.no

Så til min kjære søster og min kjære svoger...

Det var morsomt å stå i kø på butikken i går...ja jeg smilte fra øre til øre da jeg så det fine bildet av dere i Se & Hør...

Ha en riktig fin lørdag!

                       Monica

KVINNEN

Viste du at det er flere kvinner som dør av hjertesykdom enn av kreft?

Når det kommer til hjertesykdommer og kvinner, er dette et lite belyst tema.      Synes nå jeg. Å for ett par uker siden ble jeg stoppet på gaten av LHL som solgte hjerte-pins til inntekt for kvinnens hjertesykdommer. Endelig er kvinnen på dagsplanen. 

Vi vet jo at menn kan få hjerteinfarkt og hvilke symptomer de får. Jo brystsmerter med utstråling, tungpust, bleik og klam. Men vi kvinner? Er vi like enkle? Neida, ikke engang når det kommer til dette skal vi være enkle. 

Kvinnens symptomer er mere difuse (som i alt det andre vi gjør), det kan være ubehag i brystet og magen, svetting, kvalme, oppkast, smerter i nakken skuldre og armer, nedsatt fysisk yteevne og kortpusthet.  (Bortsett fra større infarkter - symptomene er da mer lik mennenes) 

Da smertene og ubehaget er noe annerledes vil det ta lengre tid før vi evt kontakter lege. Dette vil da desverre føre til større komplikasjoner og mindre sjanse for å overleve.

Kvinner er mere utsatt for hjerteinfarkt etter overgangsalderen enn tidligere i livet da hormonene var intakte. 

Kvinner er mer følsomme enn menn (akkurat som vi ikke viste det...) for alle risikofaktorer forbundet med hjerte-karsykdom. Årsaken er ukjent, men faktorer er bl.a overvekt, diabetes, lite fysisk aktivitet.

Arv er også viktigere hos kvinner enn hos menn, og har man hatt to eller flere slektninger med hjerteinfarkt så er man 10 ganger mer utsatt får å ha denne arvelige belastningen.

Men så kommer vi til denne overgangsalderen... Der er det uklart om østrogenbehandlingen gir en gevinst når det gjelder forebygging, men som jeg kan finne pågår det studier på dette. Den posetive effekten av østrogen er best dokumentert når man kommer tidlig i overgansalderen, og ikke ved behandling etter 60år.

Så hva gjør du hvis dette skjer deg?

Unngå å belaste hjerte yttligere og forhold deg så rolig som mulig til ambulansen kommer. Da vil du være i de beste hender og til slutt.... bedre før - enn etter snar. (altså: ring heller en gang for mye til 113 enn for sent...)

Verken interiør eller hverdagstema i dag, men alikevell ett viktig tema som vi kvinner kan være mere oppmerksomme på. 

                           MONICA