Min første egenproduserte agurk

Min aller første agurk fra egen avling

I dag er det virkelig sommervarme i Bergen, og heldigvis kunne jeg gå tidlig fra jobb og kose meg med luking av bed på sørvestsiden av huset. To bed ble renset for ugress, og ringblomstfrø sådd langs hele framkanten av det ene bedet og på noen felt i det andre. I går hang vi opp hengekøyen mellom kirsebærtreet og det gamle epletreet. Den er merket av mange års bruk, så en del av tauverket er røket. >Likevel er den bra nok så lenge vi legger oppi noen gode tepper. Hengekøyen kom aldri opp i fjor sommer, været var rett og slett ikke bra nok. Det er fantastisk å ligge i den lette skyggen under den store trekronen på hete sommerdager, spesielt for sånne som oss her som ikke er veldig glad i varme over noenogtyve grader.

Flere agurker har fått god størrelse

Til middag i dag skulle vi ha en skål med salat, og jeg bestemte meg for at jeg skulle prøve den første agurken fra drivhuset. Selv om den ikke var blitt mer enn rundt 20 cm var den tykk og fin, så jeg tenkte det var verd å prøve. Jeg måtte hente datteren i huser, så hun kunne få æren av å klippe den av. Høytidelig oppskjæring på kjøkkenbenken med fotografering måtte til før hele familien måtte smake samtidig. Agurken smakte helt utmerket, så da vet vi at de trygt kan høstes når vi trenger dem, selv om de ikke er så lange.

Jeg satte meg ned et øyeblikk i kirsebærstuen og konstaterte at både benk og bord har deler som må skiftes ut. Jeg får se om vi har noen materialer som kan brukes. Ellers kan en runde med børste gjøre plassen klar for ettermiddagskaffestunder ganske snart.

Agurken heter Johanna

I dag tror jeg bloggen min passerer 30000 besøk, jeg synes det er veldig kjekt at så mange finner glede i å lese det jeg skriver. Du må gjerne dele innlegg hvis jeg skriver noe som kanskje kan interessere flere.

Ha en fin fredagskveld, jeg skal på sommerfest med jobben og kanskje ta årets første bad...

Klem fra Anne-Kristin

Hengekøyen er på plass!

Fra benken i kirsebærstuen er det  utsikt mot sjøen.
Dette er en fin plass å ta ettermiddagskaffen på varme dager.

Snur men hodet mot venstre kan man se drivhuset fra samme plassen.
Fra sen ettermiddag blir det lett skygge fra kirsebærtreet på drivhuset.

Lys i enden av tunnelen

Endelig er rammen fylt opp med grus

Det er ikke alle ting som går like fort her i verden, og dette drivhusprosjektet mitt har tatt mye lenger tid enn jeg hadde forestilt meg. Nå ser det imidlertid ut som om huset skal kunne komme på plass før høsten setter inn for fullt. Tidligere i uken fikk jeg tilkjørt et stort lass grov grus, men ettersom tilkomsten til drivhusplassen er en smal og bratt liten gressbakke var det vanskelig å bruke trillebår på oppgaven. Derfor har jeg nå i to dager gått med to tilitersbøtter og fylt på med grus både inni og litt utenfor trerammen. Det vil si at den siste økten måtte jeg ta med bare én bøtte, for hanken på den andre tålte ikke de tunge lassene i lengden. Så jeg har virkelig fått bruke både arm- og lårmuskulatur disse to dagene. Nå er rammen fylt, og selv om jeg antakelig skal legge noen ekstra cm på toppen, så tenker jeg at jeg kanskje kan sette drivhuset opp i helgen.

I høyre hjørne har jeg gravd ned en murerbøtte jeg kan plante i.

Jeg fikk en ide da jeg leste en blogg tidligere i august, der det var skrevet om noen svært høye squashplanter i drivhuset. Ettersom høyden i slike ferdigdrivhus ikke er verdens høyeste fant jeg på å grave ned en murerbøtte i ene hjørnet av arealet. Der kan jeg enten plante direkte, eller jeg kan sette en potte nedi. Da har jeg plutselig førti cm ekstra takhøyde på det området. 

I morgen får jeg fylle på med mer grus på utsiden av rammen, slik at eieren av tilhengeren kan få den tilbake.

Ha en fin helg!

Hilsen Anne-Kristin