høster rips fra egen hage

Det er ikke sånn allverdens med gamle planter her i hagen på gården, men de som er blir satt stor pris på! Skulle gjerne overtatt en gammel hage jeg måtte "grave frem" jeg, men slik er det ikke her gitt. Men jeg klager ikke. Laaangt i fra! Nå kan jeg jo forme hage og tun som jeg (vi ;O) vil.

Ripsbusken var "beskåret" av hestene som gikk her da vi tok over. Men det har vist seg å ikke være så dumt det. Selv om vi måtte vente et par år før bærene kom igjen. Men så kom de også. Røde. Store. Maaange!

Faktisk så mange i sommer at den vesle putten jeg tok med ned i hagen i går ble full før jeg rakk å stave r i p s .... Jeg må jo ha mange flere putter. Eller bøtter! Her kan det bli mye saft!

Det er jo så gøy å høste fra egen hage. Jeg gleder meg til flere av de nye bærbuskene blir frodige også. Foreløpig gleder jeg meg over ripsene vi kan hente inn her på gården og så har vi funnet ut at små barnehender og en liten trutemunn også liker rips!

Det ble med den ene boksen i går. Jeg måtte få med meg solnedgangen også. Den er ekstra fin her nede i frukthagen. Så får jeg plukke flere rips i dag før trostene tar dem.

forsmak

vaniljekesam og friske markjordbær

Rett før sola gikk ned i går kveld gikk vi oss en tur for å plukke markjordbær. Rett oppe i veien her var det mange! Vi har allerede plukket en gang og nå var enda flere modne. Og jeg lar meg fasinere. Tenk at små røde bær vokser nesten ut av grus og sand! Jeg skulle ønske jeg mer og mer utnyttet naturens søte ressurser. Det er målet og ønske med å komme oppover til gården mer permanent. Nok en gang får vi bare en forsmak på det hele, men jeg gleder meg til å være her mer og ikke minst utnytte og lære mer.

Med utsyn til stabburet koser jeg meg med min lille kveldsdessert. Vi har vært her litt under en uke og allerede har vi hatt flere overnattingsbesøk i stabburet. Det er så koselig å re opp sengene der inne og vite at vi skal ha venner eller familie rundt oss noen dager. *selskapsyk

Den fine gamle skålen i glass har jeg fått sammen med en større. De er så skjønne syns jeg. Friske og sommerslige på en måte. 50-talls-sjarmerende og jeg syns de passer så godt her oppe på den vesle gården vår.

Som dere skjønner lever vi enkle og gode dager her oppe og selv om vi har fått internett sitter jeg ikke og knotter hele dagen. Det kan man ikke på en slik plass ;O) Så mens jeg graver i muld og i jord og nyter den tildelte tid av landliv, så skal dere få sjans til å vinne en fin bok her inne på Livs Lyst. Jeg skal snart informere dere!

Dere kan også følge meg på min landlige reise på instagram. 

Følg linken i høyre kolonne her på Livs Lyst eller trykk livslyst på din instagramkonto.

CAMPINGBOLLER

Det finnes egentlig ikke grenser for hva man kan gjøre når man bor i en campingvogn hele sommeren. Bare man er villig til å bruke litt tid på det. Det har blitt både hjemmebakte campingboller og pizza i den vesle hybelkomfyren vi har i spikerteltet. Dessuten har vi stekt mange porsjoner med sveler på takke når vi har hatt besøk. Litt mer tungvindt enn hjemme der man har rennende vann og oppvaskmaskin ja, men absolutt mulig og overkommelig. Egentlig tror jeg at jeg har godt av det. Å gjøre ting på den litt mer tungvindte og gammeldagse måten. Man setter i alle fall veldig pris på "serverdighetene" man har hjemme. Og dessuten er det superkoselig å servere noe hjemmelaget på gården. Jeg ser liksom inn gjennom nøkkelhullet til fremtiden. Hvordan det kan bli når alt kommer på stell her oppe. Håper "husmornykkene" mine vokser i takt med restaureringen. Jeg vil så gjerne bli flink og glad i å gjøre ting fra bunn. Fylle huset med deilige dufter og gode smaker. Jeg har en vei å gå der, men jeg ser at det bare er en ting å gjøre: øve. Og denne gangen ble det altså campingboller ;O)

FRA EGEN HAGE

Overalt hvor jeg kommer opplever jeg at folk har mer og mer fokus på lokale råvarer og økologiske produkter. Mulig jeg stadig befinner meg i landlige omgivelser og hos folk som har den sammen interessen som jeg selv har, men jeg blir stadig servert nydelig mat produsert i lokalmiljøet. Og jeg skal love at jeg spiser med andakt. Maten smaker nydelig og jeg føler det er sundt, friskt og rett og slett en dose eksklusivt. 

Jeg selv har også blitt mer fokusert på dette. Lokale råvarer. Produkter økologisk produsert på gårder og i eldhus med bakerovner. Og her på landet hvor vi stort sett befinner oss i sommer, er det mer tilgang til slikt. I alle fall er det ikke vanskelig å få tak i og jeg lar meg friste. Med steinovnsbakt og grovt brød fra en gårdsbutikk. Økologiske egg og ..... ja, jeg kan rett og slett tilby noe skikkelig, skikkelig lokalt jeg også:

Salat og gressløk fra egen kjøkkenhage! Ha!! Vi er i gang vi også. I mini-mini-mini-format. Hihihi. Så moro. Dette er jo en del av det vil har lyst å få mer og mer til. Dette er noe av formålet med den lille gården vår. Egne poteter, gulrøtter, urter, salater... alt sådd og høstet i egen hage. Kanskje en røykstue?... Oi.... Nei, vi kan ikke så mye om det enda. Men kan vi ikke lære da? Jeg suger i alle fall til meg all kunnskap jeg kan få på mine mange reiser til folk med mer erfaring. (Reportasje-jobber.) Det er bare å ta små skritt om gangen har man vel til alle tider sagt. Lære litt etter litt og som dere skjønner er vi jammen så smått alt i gang ;O)

I TAKT MED TRADISJONENE

En del av drømmen med å realisere og bygge opp denne lille gården vår, er jo å leve et liv mer i takt med både naturen og tradisjonene. Og som dere faste Livs Lyst-lesere vet, øver jeg meg jo stadig på å bli en god husmor ;O) For jeg tenker at det kan jo bli en fin kombinasjon med å bo her oppe i bakkene. Enn så lenge er jeg altså på øvelsestadiet - om man noen gang kommer i mål - og i sommer har jeg tatt med meg noe hjemmelaget til gards.

Med hjelp fra min mor (alle trenger jo en læremester) har jeg tidligere laget både plomme- og jordbærsyltetøy. Og nå syns jeg det passet fint å ta det med til gården vår i sommer. Hva passer bedre til frokost og lunch enn hjemmelaget syltetøy på brødskiven? Jeg skulle gjerne hatt mye mer hjemmelaget til disse måltidene, men en får ta et skritt om gangen. 

Syltetøyet er lagt på vanlige glass og det kjedelige skrulokket skjuler jeg med små tøylokk i lin. 

De fleste brødmåltidene inntas i spikerteltet utenfor campingvognen. Her har vi le for vinden, skygge for solen, mat og vann tilgjengelig og en god utsikt over prosjektet der nede på tunet. Et godt sted å innta måltidene som gir oss styrke til å jobbe oss gjennom dagene her oppe. 

*Jeg har enda ikke vist dere bilder av huset og tunet i sommer. Det kommer oppdateringer etterhvert.