våre kortreiste ferieplaner

Litt tidligere i sommer dro vi på en fin tur med gode venner. En slik kortreist søndagstur vet dere. Som byr på bratt terreng gjennom skogen, barnelatter og lek, varme fra sola, voksentid, god pikinik-mat og nydelig natur. Vi dro til Rui-plassen. (Dalen Telemark.)

Noen steder blir jeg bare aldri lei. Jeg kan komme tilbake til Rui igjen og igjen. Lese historien om de to søstrene som bodde her oppe. Prøve å sette meg inn i hvordan de levde. Nyte den fantastiske utsikten. Være på tur på en så enkel og fin måte. 

Jeg har fått skikkelig dilla på å lage banankake i det siste. Denne dagen hadde jeg med meg en kakeboks med små biter. For anledningen hadde jeg puttet sjokolade i. Ekstra godt!

Fra dette tunet har man oversikt over Telemarkskanalens "endestasjon": Bandak og Dalen. 

Jeg har så mange ønsker om ting jeg har lyst å gjøre i sommer. Steder jeg vil dra. Farvann jeg vil utforske. Og alt i områdene rundt her vi bor. Skal lure på om det blir tid til alt sammen. Jeg får lage meg en prioriteringsliste, så får vi se hvor mange jeg kan krysse av når denne sommermåneden er over. Jeg vet ikke om jeg er klar til å ta ferie nå heller, og noen reportasje-oppdrag for Lev Landlig vil det bli innimellom, men jeg skal prøve å legge det meste av krav og ansvar bak meg. Nå vil jeg bare være til for en liten stakket stund. Sitte på tunet oppe på gården vår, plukke fine blomsterbuketter, dra på disse kortreiste turene, ta en liten overnatting i telt, spise god mat og være sammen med venner og familie. Det er planen de neste ukene som kommer. 

Måtte det bli en fin sommerferie!

Nå vil jeg tro (?) at det blir litt stille på bloggen her fremover, 

men følg meg gjerne på instagram og facebook!

# den store koftejakten # kofter # kofteboken # kofteboken 2 # liv sandvik jakobsen # tørkestativ # nostalgi # landlig # livsstil # matnyttig # vårt lille land # diy # kjøkken # innredning # interiør # interior # jordbruk # ølologisk # strikk # strikking # reportasjer # gamle lamper # blomster # flora # reportasjer # landliv # kortreist#

kjærligheten, sommerkvelden og en favoritt-småplass

"I dag slår jeg like godt et slag for kjærligheten,

 sommerkvelden og en favoritt-småplass."

I helga hadde vi rett og slett bryllupsdag, og vi *feiret den. Tenk det! Sist vi markerte begivenheten var med lapskaus på boks og en liten blomsterkvast fra blomsterenga på gården. Jeg kan ikke riktig huske, men vi jobbet oss sikkert gjennom dagen. Men denne gangen slo vi til med noe vi nok vil huske bedre. Rett og slett en *feiring - på eget vis. 

Sommerkvelden var varm og fin, og vi beferdet oss ikke bare til vakre Dalen (i Telemark), men snarere rett inn i Dalens fine hotellhage. 

Der var scenen klar for Ingebjørg Bratland og hennes dresskledde medspillere. Mellom høyreiste fjell og grønne lommer, satt folk tett i den flotte hagen med utsyn direkte til Telemarkskanalens endested. Ingebjørg sang sommerkvelden fager og fin, og vi, i vårt følge, slo fast at dette ble et minne å ta med seg inn i livets mange og fremtidige vekslinger.

Siden tuslet vi sommerskodde og fornøyde opp den smale stien til Rui. Vi kunne ikke passere vår favoritt-småplass når vi var sammen med noen som ikke hadde vært der før. Stemningen og lyset var nesten som i et eventyr der. 

Det er ikke et typisk ruvende hus som står her oppe. Den som er høy, må se opp for takrenna!

Inspirasjon i hver en krok på dette stedet. Steingjerder og blomstereng. Ja takk, begge deler!

Det er ikke mange lilla detaljer å oppdrive i vårt hjem, eller på mine klær for den sakens skyld, men ute i naturen snakker denne fargen rett i hjertet på meg. 

Avslutter med et kveldsbilde her oppe over Dalen, hotellet og Bandak. 

Så var det på tide å dra opp de svingete og bratte bakkene igjen, og i bilen satt vi, fornøyde etter enda en tur til favoritt-småplassen, glade for sommerkvelden og takknemlige for kjærligheten. 

  # landlig # livslyst # interiør # levlandlig # landliglivsstil # nostalgi # tradisjon # gammelt # livsandvikjakobsen # kofter # denstorekoftejakten # kofteboken # kofteboken2

snappet etter pusten

"Det gløder og skinner".

Dette var synet som møtte oss da vi kom ut fra stien i skogen og landskapet igjen åpnet seg. Her var det ikke bare den åpne plassen som gjorde det lyst, nei hele naturen glødet i ettermiddagssolen. 

I pinsen hadde vi besøk og dagen før 17. mai satt vi ute på tunet her i leiehuset med kaffekoppen. Skulle vi bli sittende og kose oss i solen, eller ventet et lite eventyr rundt neste sving om vi satte oss i bilen for en kjøretur? Vi hadde tro på det siste. Ferden gikk på gamle landeveier, vi stoppet og spiste god middag underveis, kaffen og de nybakte bollene sparte vi til hovedattraksjon som var et besøk på plassen Rui*. Vi har vært her før, og med hell for vår del. Det er så vakkert her oppe og så mye inspirasjon å hente for den som liker å se seg over skulderen. På den gode og historiske måten ;O) Jeg får lyst å ta med alle vi har besøk av, opp hit, men innser jo at kanskje ikke alle finner like mye fasinasjon i hver stein som er plassert i landskapet. Hihi. Men en fin naturopplevelse er det også, og det er igrunn det jeg vil ha fokus på i akkurat dette innlegget. 

*Rui : "I det hengebratte berget over Dalen (i Telemark) ligg Rui, husmannsplassen der dei bittesmå systrene

 Ingerine og Gurine budde..." som det står på visittelemark.no sine egne sider. 

I ettermiddagssolen forsterkes alle farger. Har du lagt merke til det? Ta et bilde av det samme motivet tidlig på dagen og et på ettermiddagen. Forskjellen er påfallende! Denne løvetannenga glødet og skinte i 16-17-tiden, og jeg måtte bare ta meg en liten runde i den. Og selv den nokså plagsomme løvetannen er altså vakker når den synger i kor. Vi møtte en hel hær av samme slag, hele bakken foran det vesle unnseelige huset var full, og jeg må bare si at jeg nesten snappet etter pusten. 

Det er ikke bare enga som gløder og skinner...

Jeg må ta dere med på en tur inn hit med flere bilder og detaljer. Det er så fint her! Og som sagt, hentet Thomas og jeg masse inspirasjon til vårt eget prosjekt. Vårt plass ligger også i ei li og vi kan godt ha nytte av noen av de gode løsningene menneskene som bodde her utførte. 

Jeg må bare be deg se litt ekstra godt på dette siste motivet. Jeg syns det er så vakkert. Vi er på vei inn på et tun, enga blomstrer tett inntil stien, stablete steinmurer er bygget opp i terrenget, mai-bjørka henger grønn og frisk mot de brunsvidde tømmerveggene. Dette er nasjonalromantikk på sitt beste! I alle fall i mine øyne ;O)

# landlig # livslyst # interiør # levlandlig # landliglivsstil # nostalgi # tradisjon # gammelt # livsandvikjakobsen # kofter # denstorekoftejakten # kofteboken # kofteboken2

frisk luft, dyrespor og barkebarter

I dag har vi kost oss veldig altså. Fridag, og endelig kom vi oss til skogs! Og det i skikkelig flott vårvær. Det er jo så mange steder vi har lyst å utforske, vi som er nye i bygda, så det er bare å begynne i en ende tenkte vi og satte nesene mot en gammel vei vi har hatt lyst til å traske. Den svinget seg opp og inn i skogen, og er visst den gamle veien og postruten fra Kvitesteid til Vrådal. 

Vi gjorde det enkelt i dag med tanke på utstyr og meny. Hjemmebaket brød fra frokosten, en agurk og spekepølse fra Helgeroa. Det smakte som et eventyr! 

Det ble en noen timer i skogen. Lille har vært med på skogstur før, men denne gangen gikk han jammen mye selv. Det er moro å være på tur med en liten nyskjerrig kropp som vil lære, og slikt blir det jo et behagelig tempo av også ;O)

Ja, i dag har vi virkelig kost oss på skogstur med deilig niste, frisk luft, trim (!), sett mange dyrespor, oppdaget et nytt sted, vært sammen og lekt oss med barkebarter. Det er mye i utsagnet "gjør dine gleder enkle" tenker jeg. Det skal ikke så mye til for å få koselige timer sammen. 

Og siden satte vi oss i bilen og kjørte over heia til gode venner. Der vanket det både kaffe og kaker, unger å leke med og go´prat. Mer kan ikke jeg ønske meg av en fridag!

# landlig # livslyst # interiør # levlandlig # landliglivsstil # nostalgi # tradisjon # gammelt # livsandvikjakobsen # kofter # denstorekoftejakten # kofteboken # kofteboken2

på heia

I går fikk vi oss en god tur på heia. Vi kjørte en timestid for å møte familie, og så bar det i vei. Så vakkert det er på fjellet, og så mye himmel! Og i går var den knallblå. Været skifter jo så fort her oppe, men denne gangen var det helt perfekt. Ikke for kaldt, og ikke for varmt.

Det er så koselig å få med seg noen skikkelig gode turer slik på sensommeren. Ut og se etter bær, nyte naturen og den friske luften. Med sekk på ryggen, strømpene høyt opp på leggene og kofte på, koste jeg meg glugg i går. Kofte er helt perfekt på fjelltur forresten! Om sola blir for varm, kan den lukkes opp eller kjapt tas av, og ellers luner den godt når luften er kald. Blir det mye vind, får man hive på seg en vindtett jakke evt. Koften jeg har på meg er en kofte som kommer i Kofteboken 2!

*Lene Holme Samsøe og jeg gleder oss sååå til å vise dere alle de fine koftene vi har funnet frem denne gangen! Jeg skal snart oppdatere dere på lanseringsdato og annet relevant. Vi gleder oss!!

Vi ble ute hele dagen, og når kveldssola kom, skinte det i gull der oppe. Så utrolig vakkert. Man kan ikke annet enn å få et lite snev av høstfølelse på slike plasser. Men jeg minner meg selv igjen og igjen at det fortsattt er sommer. August er også sommermåned. Det kan bli mange varme dager til, og kanskje et og annet bad!

påfyll

I dag har vi hatt besøk i leiehuset. Det er jo noe av det beste vi vet. Besøk. Huset har faktisk vært fylt av koselige folk hele helgen. Det gjør ikke noe at det regner da. I dag ville vi forresten på kafé, og tok desserten der etter middag. Lille venter spendt på at de bak disken skal servere han is.

Å kunne sette seg ned på en koselig kafé, det er jammen nytelse og luksus i hveredagen. Og tenk at det er en såå fin kafé her i Kviteseid! I gamle kuule bakeri-lokaler. (Kafe: @kafehvidesoe)

Her kan en sitte i stillhet. Titte ut av vinduet på en stol for seg selv. Legge planer eller tenke over livets villverdigheter. (Noe som heter det? Villverdigheter? Det passet liksom så fint her nå. Hehe.) Eller man kan joine rundt et kort eller langt bord. Prate, skratte og oppdatere hverandre på hva livet har servert en den siste tiden. (Kjole: @tora_no)

Vi har altså hatt nok en koselig dag på landet! Og som dere skjønner kanskje, driver vi bare og koser oss om dagen. Nyter siste rest av fridager før hverdagen setter inn på ordentlig. Vi har enda litt mer av flyttelasset igjen, huset i Skien skal selges, Kofteboken 2 skal gjøres ferdig, reportasjer lages, og vi skal sette i gang med gården for fullt. Det er nok å henge tankene og fingrene i for tiden. Man kan jo bli stresset av mindre kjenner jeg. Så kanskje var det jeg som burde sitte her i vindusposten og puste dypt og legge planer? Men.... Det er påfyll i slappe-av-dager med gode venner også. Og en kaffelatté i ny og ne.

du var der

I helga var vi på slåttefestival i Hjartdal/Telemark. En kjempe koselig dag i nydelig vær. Jeg måtte rusle en tur for å få Lille til å sove, og det ble kanskje den største opplevelsen den dagen. For noen ganger er det bare slik at en enkel hverdagshendelse, setter seg dypt og godt i minnet. 

Du var der med alle sanser. Du hørte fuglene kvitre. Brusen fra elva som rant. Kjente den svale sommervinden i ansiktet. Sola som prikket i den bleke huden. Duftene fra blomstene i veikanten.

Noen ganger er det ingenting som forstyrrer. Ingen telefoner eller bilstøy. Bare en landlig ro, som minner deg om gode sommerdager som liten. Da du løp barbent i gresset med et håndkle over nakken, klar for et deilig bad i elva. 

Det var rett og slett en deilig sommeropplevelse dette. Å vandre langs landeveien i sola og varmen den dagen. På landet er det så vakkert. Jeg liker det så godt. Det er enklere å være til stede der...

på livets landevei

Far og sønn på livets landevei.

Vi gjorde det mye før. Thomas og jeg. Dro på kjøreturer. Lange kjøreturer. Ikke fordi vi la mange mil bak oss. Heller det at vi stoppet så mye. Det finnes jo så mange nydelige plasser i vårt lille land! Mest har vi beveget oss i Telemark. Naturlig nok siden det er her vi bor. Men også fordi vi er så ustyrtelig glad i fylket vårt og finner uendelig med inspirasjon her. Ja, og så klart snakker vi om livets landevei. Vi vil jo helst at det skal være landlig vi to :O) Etter at vi fikk Lille har det ikke blitt så mange slike kjørerturer. Naturlig nok det også. Men i helga, fikk vi oss en god runde, og vi sørget for flere stopp så både store og små skulle trives. Bildet: Far og sønn på landeveien i Hjardal.

Vi kommer over så mange nydelige bygninger, og vi henter inspirasjon og glede til vårt eget prosjekt. Særlig liker vi de gamle tømmerbygningene. De som er solbrune på sørvestveggene. Visste du forresten at det er treverket furu som blir brunt av sola? Slike bygninger er altså ofte ikke tjæret. Gran forblir grå selv på de solvendte veggene. Har jeg lært :O)

Gamle hager inneholder ofte et vell av gamle stauder og planter. Jeg blir sååå inspirert, og kjenner at jeg har sååå mye å lære. Jeg ønsker meg en frodig hage på gården, men vet at det vil ta lang tid... Smøre seg. Smøre seg. Med tålmodighet. Men: Slike vil jeg i alle fall ha!

Blir du ikke litt imponert? Bra byggekonstruksjon?! I dag ville vi kanskje ikke gjort slik, men det har holdt. Lenge, lenge..... At det er naturlig og vakkert, kan i alle fall ingen komme fra!

Puh! Kjenner at det var deilig med en kjøretur igjen!

varme smil og frisk luft

- som i et lite eventyr -

På søndag dro Thomas og jeg opp til Eidsborg museum (Vest-Telemark). Det var en fin dag tross skodden som lå over landskapet. Formålet med turen var å være med å åpne utstillingen "Kufteskogen" som skal stå helt til 14. desember. Det ble en utrolig hyggelig dag med fullt hus. For det første var det så godt å ta blikket bort fra Mac`n som jeg har sittet ved de siste månedene. Jeg har vært fullt konsentrert om Kofteboken og jeg er fortsatt inne i en intensiv periode. Derfor var det så utrolig godt med denne avvekslings-turen. For det andre kom vi litt før tiden og fikk anledning til å tusle rundt på tunet der oppe og kose oss. Se på bygningsdetaljer og suge til oss inspirasjon til egne prosjekt. I frisk luft! At tåken lå tett gjorde ingenting. Egentlig var det bare fint. Det ble stemningsfulle bilder av det... :O) Ikke minst var det så koselig å hilse på så mange av dere der inne på museet. Takk for hyggelige tilbakemeldinger og varme smil. Takk for praten og varme håndtrykk. Det har blitt høyt prissatt!

*På Eidsborg museum har "den store koftejakten" egen utstilling i to montere pluss en dokumentasjonsvegg.

(Vittig at jeg skulle havne på museum - og så lenge før pensjonsalder da gitt ;O)

*Pluss har museet utvidet med en "kufteskog" med mange herlige kofter folk har lånt ut til dem. Har du en kofte å vise frem, ta bare kontakt med museet. Det er plass til enda flere!

koselig kafè

Kafè Hvidesøe i Kviteseidbyen

Da vi kjøpte oss gård i Kviteseid og med tanke på å flytte dit etterhvert, så var det en ting jeg lurte fælt på altså... Hvor skulle jeg få kjøpt meg en skikkelig god kaffelattè? Jeg er ingen kaffedrikker, men en god lattè det koser jeg meg ofte med når jeg er på kafè. Dessuten syns jeg det å gå på kafè er kjempe koselig. Skravle jenteprat med ei god venninne eller spise deilig lunch med familien en stille søndag. Det er liksom et av livets goder. Men skulle jeg få stillet dette behovet her oppe?

Klart jeg skulle! I fjor sommer åpnet den koseligste kafèen man kunne ønske seg i en hyggelig liten landsby. Elisabeth Haugo smalt til med både kaffe og god mat i det gamle bakeriet midt i sentrum.

Jeg har laget en mini-reportasje om denne kafèen og om du vil lese tankene bak. Den finner du i seneste utgave av Lev Landlig som er i salg nuh!

Nrk Telemark har tatt en radioprat med kafèdriveren. 

Den kan du høre HER.

Er du forbi i Kviteseid i sommer så stikk innom Kafè Hvidesøe da vel.

Kanskje vi retten og sletten ses? ;O)

herlig dag på slåttefestival

Så koselig å være på hjula igjen. Oppover i Telemark. Jeg tror det er noe av det beste jeg kan gjøre. Sommer. Blå himmel og sol. Blomster i alle veikanter. Dyr på jordene. Blide og rødbrente smilende ansikter. Og være på tur i Telemark. Ja, det er virkelig sommer for meg. 

I helga satte vi gummihjula mot Hjartdal og årets slåttefestival. 

Ikke at vi har noen slått som venter oss akkurat nå, men alt som kan læres om de gamle tradisjonene er spennende og interessant. Og dessuten får man så mye attåt. Man treffer kjentfolk og spiser deilig hjemmelaget suppe. Det blir is til dessert. Man blir litt solbrent på skuldrene. Og man får med seg en herlig konsert. Marie Tveiten stod på scenen og sang så sommerlig vakkert for oss. 

Og ikke minst fikk vi duppet tærne i et deilig friskt vann på den herligste badeplassen jeg har sett så langt i sommer. (Dèt var kanskje ikke såå god karakter. Jeg har ikke badet i år...) Men denne badeplassen her i Hjardal var virkelig kjempe fin!!

I alle grøftekanter stod floraen fargerik og tett. Selv om lupinene både er omstridt og "innpåtrengende", kan vel ingen ta fra dem at de er vakre?

(Jeg hørte forresten på et radioinnslag om innførte planter som tar over norsk flora... Det er ikke bra og det minte meg på at jeg skal være svært varsom med lupiner fremover. Selv om jeg elsker fargeprakten...)

På en dag som denne sitrer man av inspirasjon når man setter seg i bilen igjen og da vi kom på gården vår (-tunet ville være mer riktig å skrive, men jeg er så vant til å skrive gården.... Det er nemlig ikke gård i ordets drivepliktige forstand-) fikset Thomas den gamle fine treraken vår. Det hadde så klart vært demonstrasjon på dette på slåttefestivalen. Slike gamle raker er helt ypperlige til å rake sammen det lange gresset i enga når man slår med ljå. Og nå har vi en som fungerer på gården vår! ;O)