i dag - i dag !!

Jeg har liksom ikke kommet helt i julemodus enda. Det er jo ingen bråhast akkurat, men det er hyggelig å komme litt i stemning nå som det er desember syns jeg. Og nå tror jeg at jeg har funnet den beste medisinen: Et godt gammeldags julemarked! Fra klokka 1200 i dag, befinner jeg meg nemlig på denne gården igjen. (Jeg var her i fjor også.) Det er duket for nok et landlig julemarked på Ormbrek i Høydalsmo/Vest-Telemark, og jeg gleder meg til å klatre opp de snødekte bakkene her oppe i lia. 

Sammen med mange andre i samme ærend, står jeg nemlig på stand skjønner dere, og jeg skal selge Kofteboken (1) og Kofteboken 2. (Kontantsalg og Vipps!) Her har jeg kun bilde av bok 1, men jeg har altså med begge utgavene.

Og siden det nærmer seg jul, har Sandvik&Samsøe (forlaget vårt) rett og slett bestemt seg for å slå til med en knall jule-tilbudspris:
  
Kommer du innom i dag, får du Kofteboken (1) og 2 til kr 300,- pr stk.  Ordinærpris kr 369, pr stk.-
Får du lyst på begge bøkene, skal du jammen få dem til kr 560,- til sammen! Ordinærpris kr 738,- til sammen.

Kanskje kan koftebøkene være et julegavetips til den som har alt?
Jeg skriver i alle fall gjerne en liten hilsen til mottakeren :O)

Dessuten tar jeg med meg mange av koftene fra bøkene slik at folk kan se, kjenne og kanskje prøve de forskjellige modellene. Tar du også turen, er det kjempe koselig om du kommer bortom og skravler litt.

Har du lyst å ta deg en tur?

Slik finner du frem: 

* Kommer du fra Vinje, Dalen, Høydalsmo....

Ta til høyre i avkjøringen til Lundevall(/Dalane/Kviteseid.)

Kjør under broen og parkér, følg så straka vegen til gards. 

*Kommer du fra Bø, Seljord, Morgedal...

Ta til venstre etter Mostøyl-tunnelen,

inn avkjøringen til Lundevall (Dalane/Kviteseid.)

Kjør under broen og parkér, følg så straka vegen til gards.

Gården ligger høyt og fritt, og det er et lite, men sjarmerende (!), stykke fra parkeringen til tunet. Om du ikke ønsker å ta beina fatt (noe som er helt overkommelig), kan du velge å ta en aldri så liten reise i tid på veien opp. Arrangørene tilbyr nemlig hest og slede som transportmiddel fra parkeringsplassen og opp til tunet. Som bildet tilsier, har vi vært borte i denne hesten og sleden tidligere. Det ble en reise verdt å huske det. Med dombjeller, varme skinn, snø på alle kanter, hestepust og vind i håret. Ja, jeg nevnte vel dombjellene? ;O) Ah!

Nå tror jeg i alle fall at jeg så smått kommer i julestemning!

TBT julekalender-tips

Da er vi i gang igjen. Det er 1. desember. Tenk, julen er skikkelig på vei. Nedtellingen er i gang og kalenderen skal opp. Men det er ikke bare den første i måneden, det er også torsdag, og det betyr TBT (throwback thursday) her på bloggen. I alle fall denne torsdagen. Og det passer i grunn grulig godt, for jeg har nemlig tenkt å lage akkurat samme kalender som i fjor. Dels fordi at plutselig er dagen her, men også fordi vi liksom holder på å lage hyggelige juletradisjoner for 3-åringen her i huset, og kanskje, kanskje vil han huske de brune posene som hang på rekke og rad fra i fjor.

*Se flere TBT-innslag HER.

Er du også litt sent ute, er dette en enkel og hyggelig måte å lage en kalender på. 

Slik kan det gjøres: 

Finn frem 24 papirposer. I samme eller forskjellige størrelser. Det kan bli like sjarmerende begge deler. Har du ikke poser, har du kanskje noe gråpapir som kan gjøre samme nytten. 

Finn en kokesjokolade i kjøleskapet (eller kjøp på butikken ;O) og del opp i biter. I år blir det til og med 70 %. Hehe. Det er det jeg har tilgjengelig nå. Har spist litt av den selv også, så får fylle opp i resten av posene i dagene som kommer. Det er jo bare "luke 1" som skal åpnes i morgen ;O) Det virker kanskje kjedelig dette? Jeg syns ikke det. Jeg husker så godt spenningen og gleden hver morgen i adventstiden da jeg selv var barn. Det første jeg gjorde, før frokost og alt, var å åpne en luke i sjokoladekalenderen min. Du vet, en sånn en med små luker man får kjøpt i dagligvarebutikker.  Det var helt topp! En liten smak hver dag, men mest av alt bestod lykken i å telle antall luker som var igjen og dermed se selve julaften nærme seg skritt for skritt. Når jeg nå skriver om dette, kan jeg fremdeles kjenne sitringen i magen. Dette var førjulsforventning på høyt nivå, og denne enkle gleden har jeg rett og slett lyst å videreføre til min egen sønn.

Derfor putter jeg inn en liten sjokoladebit for hver av de 24 dagene og "låser" posen med en treklype.

Så får jeg, som voksen, glede av å finne frem de fine "juletallene" jeg har kjøpt for flere år siden, som gir meg den gode førjulstemningen. 

I dag henger altså julekalenderen på samme på plass som i fjor; mellom de to stuene i leiehuset. Så må det nevnes til slutt at en liten forandring blir det: Jeg har ikke hengt posene så nærme ovnen som jeg gjorde i fjor. Flere av sjokoladene måtte nemlig spises ut av posen fordi de hadde smeltet av sprengvarmen fra den vedfyrte etasjeovnen... hihi. 

Da er det bare å glede seg da. Før frokost skal jeg leie en 3-åring ned i stuen, lete etter og plukke ned luke 1 og se han sette seg ved bordet med sjokolade i munnvikene. Jeg tror det skal bli en fin første desember!

*Lyst å se mer julestoff her på LivsLyst? Trykk deg inn LIVSSTIL og CHRISTMAS oppe i menylinjen. 

TBT // julepyntet bislag og drømmer om en julefremtid på gården

I dag blir det en liten "Throwback thursday" igjen, og jeg drømmer meg bort til et julepyntet bislag og til for første gang å feire ordentlig gammeldags jul på gården!

I år er det duket for den perfekte julestemning. Ja, visst snøen og kulden holder da. Dette gir meg i alle fall stor inspirasjon nå og jeg skulle faktisk ønske at vi lå et år frem i tid. Jeg er tilhenger av å nyte øyeblikkets opplevelser og ikke alltid ønske seg lenger frem, men saken er det at jeg kjenner at jeg godt kunne tenke meg å pynte til jul i og rundt bislaget (inngangspartiet) på huset oppe på gården... Noe slikt som dette. Et bislag er jo det ultimate sted å pynte mener jeg. Her går man inn og ut flere ganger om dagen, og ikke minst er det her man tar i mot sine gjester. 

Og tenkt nå husveggen er værbitt og grå (som stabburet) og bislaget snøhvitt! Å! Det blir en fin kontrast. Jeg drømmer meg bort. Da er det frem med myke og varme skinn, kranser og girlandere i furu og gran.... Jeg kan nesten ikke vente. 

Og fuglenek da. Helst plassert slik at vi kan se småfuglene danse rett på utsiden av kjøkkenvinduet. 

Bislaget var noe av det første vi tok ned da vi begynte å pusse opp huset. Jeg har hele tiden hatt lyst å sette det opp igjen, men alt til sin tid - som det så fint heter. Akkurat nå er det viktigere å få huset beboelig, enn at det skal se fint ut på utsiden. Men visst skal det opp igjen! Det ligger lagret i deler, og skal stort sett få beholde sitt originale treverk. Det er i nokså grei stand. 

Om alt går som vi tenker, skal vi feire vår første jul på gården til neste år igjen. Tenk det! For oss er dette stedet for den ultimate julefeiring. Her er vi jo i "gamledager" og kan lage oss koselige tradisjoner som kan følges opp år etter år. Jeg har for eksempel så lyst å tusle over gårdsplassen mot låven, på mørke lillejulaftner, og sette inn en bolle med grøt til "nissen" der inne. Med årene vil det være lys i låven, og kanskje varmt også fra pelskledde dyrekropper. Oioi, dette skal bli så gøy! Tenk nå har vi kommet helt hit. Vi eier en gård, vi skal snart få feire jul her og med tiden vil det være dyreliv på tunet. Og mest av alt; vi skal virkelig leve ut det vi så lenge har drømt om...!

Ja, vi har mye spennende å se frem i mot, men jeg skal absolutt nyte tiden vi nå er i også. Vi blir kjent i bygda vi har flyttet til, vi ser stadig fremgang på husbyggingen og vi "are driving home for Christmas" i år også. Ned til familien i byen. Det blir også fint! Godt det går an å ha to tanker i hodet samtidig :O)

*Se de andre Throwback-innslagene HER

*Mer julepynt og inspirasjon finner du ved å trykke LIVSSTIL og CHRISTMAS oppe i menylinjen. Eller trykk deg direkte inn HER

et sted midt mellom

Da er dagen her. For å hive ut julen...

Eller kanskje du vil vente til 20. dag jul?

Årets juletre i leiehuset. 

Jeg vet det er mange som starter det nye året med å hive ut julen. Altså rett etter nyttårsaften. I år ble jeg litt preget av dette. Om jeg så litt ekstra etter, hadde ikke vårt tre også drysset veldig? Og ville det ikke bli godt å få litt størrre plass i stuen igjen? Jeg gikk lystig i gang med å plukke ned fra juletreet, men det stoppet raskt opp. Jeg klarte det ikke. Ikke da. For hver ting jeg tok av julegrana, fikk jeg mer og mer kvaler. 

"Her hadde jeg gått og gledet meg så til denne julen, 

og etter så kort tid ville jeg ha den bort."

Hjemmeheklede snøkrystaller. 

Det var bare å stoppe. La resten av pynten henge. La julegrana stå. Glede seg over å tenne alle de små lysene hver morgen. Kjenne litt på freden og den gode stemningen litt til. Og når sant skulle sies var det ikke problematisk mange barnåler på gulvet heller. 

Hjemmestøpte julebukker i leire.

Slik blir det altså når man "pendler mellom" gamle tradisjoner og nyere tid. I dag starter vi julepyntingen tidligere enn hva man gjorde før. Vi bruker kanskje hele desember på å kose oss med et julepyntet hus, for ikke å snakke om hvor tidlig handelsstanden starter. Tidligere var det mange gjøremål som skulle på plass før selve pyntingen av huset kunne begynne. Veden skulle i hus, julekakene skulle bakes og grisen skulle slaktes. Så var det jul helt til den 6. eller 13. januar. 

Jeg blir liksom liggende et sted midt i mellom. I alle fall denne gangen. Vi pyntet huset midt i desember og i dag var jeg altså klar for å hive ut julegran og pynt. Men ikke alt. Noe får bli igjen som vinterpynt. Disse stjernene i tre for eksempel. Litt grønn naturpynt og kanskje noen kongler her og der også. For vi skal da ikke slutte å kose oss selv om julen er over. Jeg har tenkt å kose meg inn i det nye året også jeg. Og vi har da julekaker igjen. Det kan hende det vil vanke en og annen til kaffen!

tilbake til snøkledd landskap

I går satte den lille familien seg i bilen og kjørte oppover til Vest-Telemark igjen. Gjennom snøkledd landskap kjørte vi, og så alle hus som skinte i vintermørket. Spredt lå de. Med store hvite jorder rundt, og skogkanter med trær dekket av store og bløte vinterkåper. Jeg kjente hvilepulsen kom. Det er så estetisk, og det minnet meg så på hvorfor vi gjør det vi gjør. Hvorfor vi har flyttet fra byen til landet. Der hvor det er åpent og vakkert. For oss har julen kun bestått av kos, og jeg føler meg så takknemlig for at vi har så mye god familie å være sammen med. Jeg har satt pris på hvert minutt sammen med dem alle. Og etter fire deilige dager med familieselskaper på rekke og rad, kom vi altså opp til leiehuset vårt i går kveld. Dette hvite huset fra 40-tallet som er vårt midlertidige hjem. Og så kunne vi kjenne på gleden over å være her igjen også. Snøen lå lett og hvit over tunet, og juletreet vi hadde satt ut i varmgrader og regn, har nå funnet sitt rette element. Nå skal resten av romjulsdagene nytes her. 

Vi bor så godt her i leiehuset. Her er det både praktisk og koselig. Egentlig er jeg forundret over at jeg ikke føler det hele mer midlertidig. Kjenner det på kroppen liksom. Men jeg koser meg veldig her, og av en eller annen fin grunn klarer jeg å være tilstede akkurat her og nå med hele meg. Dette er vårt hjem nå. Selv om det ikke skal bli for en veldig lang tid. For vi har jo ikke glemt hva som er målet. Nei, det kommer stadig krypende nærmere og nærmere; ønsket og lengten etter å komme opp på gården. Virkelig prøve landlivet der oppe i bakkene med utsikten til høye fjell og stille vann. Og nå har vi endelig fått mulighet til å starte med husprosjektet der oppe. For noen dager siden var jeg oppe og tok noen "før-bilder". (Litt rart å kalle dem det, når man ikke har "etter-bilder".) Men om dere vil følge oss i prosessen videre fremover, tenkte jeg å vise dere noen glimt fra huset. Hvordan det ser ut på innsiden. Det har ikke fått mange bilder derfra, for jeg kan love at det ikke er mye estetikk å finne enda. Det ser mer ut som en slagmark. Så om dere vil ha en titt, får dere være forberedt på sterke bilder ;O)

Men først litt mer julekos, stille vinterkvelder, lys fra varme hus, glede over å være på landet, marsipan og fornøyde smil. Vi nyter romjulsdagene videre!

Ønsker dere alle gode romjulsdager!

alt er ved det normale

Jeg planla å ha en del fri i desember, men ikke fullt så mange fridager fra bloggen som det ble. Ikke bra, ikke bra. Men siden julen er her og jeg helst vil ha en skikkelig god en, skal jeg ikke dvele mer over bloggpausen. La meg heller fortelle at selv om det har stått stille her på nett, så har det virkelige liv gått sin gang med herlig julestri og forberedelser. Jeg har vært oppe på gården og hentet inn smågraner fra grøftekantene. Og noen litt størrre trær vi tenkte som pynt på tun og trapp her nede i leiehuset. Det var før snøen forsvant. Men trærne står her nå, og vi klarer da å leve oss inn i det. Jul skal det bli uansett. Hørte et innslag på radioen her om dagen forresten.

  "Alt er ved det normale. 

Vi har hentet inn juletreet i varmegrader og regn". 

Ja... om vi vil det eller ikke. Slik ble det i år. 

Julegavene er pakket inn. Eller det er faktisk ikke hele sannheten. Jeg skal nemlig løpe ned og pakke inn de aller siste gavene nå. Sånn helt i siste liten. Det er vel bare akkurat slik det skal være det også? 

Lille har vært på nissefest og kledd seg ut som skogsnisse. Det var veldig morsomt for oss foreldre også; å kle ut ungen vår for første gang. Thomas var såpass ivrig at han klippet av en liten bit av saueskinnet i sofaen. Så fikk Lille et meget realistisk skjegg som han gikk med nesten hele dagen! Når man ikke har rød og syntetisk nissedrakt, fikk det bli kofte som dere ser. En arvet denne gangen. Skinnbeltet var noe jeg hadde liggende, og den vesle pungen kjøpte jeg en ring i en gang. Bare man leter frem, så har man jo en del i skuffer og skap. Luen (som ikke ses på bildet...) sydde jeg av den eneste røde t-skjorten jeg hadde. Det var den søteste lille nissen med røde pudderkinn vi sendte avgårde den dagen.  

Avslutter det hele med et bildet fra huset vårt i byen. Et av de koseligste julebildene jeg har. For det minner meg om en god jul med tenkte lys og norske flagg på grana. Og med puter, pledd og skinn i sofaen, innbyr det til hvile og kos. Og det er nettopp det jeg ønsker nå disse dagene. Bare kose meg med familiene våre, spise masse god mat, skravle, gå i kjoler, og nyte julefreden. 

Håper av hjertet at du også kan finne litt julefred i år. Noen av oss har jo lett for å finne mye. Andre har opplevet ting som demper det som bare skulle være kos. Men i et øyeblikk kan man kanskje alltid finne noe som er godt? Og til glede? Jeg ønsker dere i alle fall alle som titter innom en hjertens varm og god julefeiring! Vi knottes når det lir litt utpå.

trenger du?

Trenger du litt juleinspirasjon? 

Den kan man så klart finne mange steder, men trykker du på bildet kommer du inn i registeret over alle juleinnlegg her på Livs Lyst. Kanskje kan du snappe opp et tips eller to? Håper det. Ønsker deg i alle fall en god, stemningsfull og kreativ førjulsdag!

levende krans under taket

En levende krans under taket.

Bildene i dette innlegget er hentet fra en fantastisk (!) julepyntet låve hos @prinsesse_vilikke. 

Duften av granbar hører julen til. Og henger det en levende krans over matbordet, får du jo ekstra glede av dette ved mange av julens måltid. Dette bildet viser ikke bare en nydelig krans, men også et inspirerende dekket julebord ute i en låve. Hvorfor ikke be gjestene kle på seg litt ekstra (kofter for eksempel ;O) og sette på varme i et ellers kjølig rom? Jeg kan sjelden tenke meg noe så vakkert som kontrasten mellom grove tømmervegger og sart porselen. Og toppet med en levnde krans under taket, så skaper det den rette stemningen for gjestene som kommer. En digresjon: jeg gleder meg stort til jeg en gang (forhåpentligvis) kan dekke langbord på låven vår. I mellomtiden samler jeg inspirasjon  fra og gleder meg over bilder som for eksempel dette. 

En krans kan man enkelt lage selv, og den kan være av mange slags materialer. Gran vil for eksempel drysse litt raskere enn furr, men tyttebærlyng er også eviggrønt og passer til denne høytiden. Hos mange av oss har ikke snøen lagt sitt dekkende lag enda, så det er jo fortsatt mulighet til å hente kvist og kvast ute. Lag en base med tynne kvister, rullet avispapir eller kjøp en halmkrans. Legg det grønne tett i tett i små "buketter" stadig samme vei til basen er helt dekket. Har du lyst å studere nøyere hvordan man kan lage en krans, kan du trykke deg inn HER. Om man velger levnde lys eller de av det litt mer kunstige slaget, er jeg sikker på at kransen vil innfri. Den vil dufte, skinne og skape julestemning. Og kanskje være til inspirasjon for en og annen gjest :O)

julepynt-inspirasjon 1: bordpynt

Til den samme reportasjen, og på den samme gården som på bildet i forrige innlegg, dekket Vibeke Sæther Svenningsen og jeg også et bord. Et slags familie-julebord. Førjulsgrøt stod på menyen, og ved hver kuvert la vi en serviett festet inn i en gammel kirchstang-ring i tre, sammen med en liten furu-tust. Gammelt porselen sammen med sølvskjeer ble motpolen til alt det naturlige og røffe som linduken og bordpynten ellers. 

Midt på bordet la vi en lenke av levende grankvister som ble hentet ute i skogkanten like ved, rett før gjestene kom.  Med kongler og epler ble dennen bordpynten så effektfull som vi ønsket, for materialer som dette gir av seg selv julestemning igrunn. Men vi skal ikke glemme de levende lysene. De trenger vi alltid!  

Så enkelt og naturlig kan det altså gjøres. Ikke noe hokus-pokus, bare bruk det du har og regn med en liten skogstur i forkant ;O) Dette skaper stemning for gjestene som kommer. Og nå ble jeg faktisk litt gira her. Vi skal ha gjester til mat ikveld. Spørs om jeg ikke må ut og plukke litt grantuster og slikt jeg også!

julepynt-inspirasjon

Mange av oss gleder oss over at julen igjen er her, for da kan vi finne frem julepynten. Nå har den stått nedstøvet på loftet eller innerst i skapet lenge nok. Det er like spennende hver gang. "Frem med den gode gamle julestjernen, og der er julekrybben..." Eller er det kanskje mer slik at spenningen stiger rett og slett fordi man ikke riktig husker hva som er i kassen? "Hva var det nå jeg hadde her igjen?" Hos oss er det nok en god blanding. Noe er kjent og kjært og har vært med på reisen lenge, andre ting er nye av fjoråret. Men jeg savner faktisk at jeg hvert år pakker opp èn ting som får den gode julefølelsen frem. Det er virkelig noe å tenke på nå som Lille begynner å forstå mer av dette. Kanskje må jeg fremover prøve og finne en ting som betyr mye for måten vi feirer jul på, og som kan få hele familien i go`stemning? For sannheten er det at i min kasse med julepynt, blir det mindre og mindre år for år. Jeg bruker istedet mer og mer naturpynt. Nå ligger for eksempel flere smågraner klare på tunet her. De skal puttes i vann og skal pynte opp både ute og inne. Mosen plukket jeg tidligere i høst, så den ligger klar om jeg trenger noe grønt til en dekorasjon. Men midt i alt dette naturlige, må jeg også ha noen koselige og gjerne hjemmelagde juledupeditter. Som små tovede hjerter, heklede snøkrystaller og geitebukker i leire. De tingene som minner meg om en koselig og gammeldags jul, de vil jeg ha. 

Kanskje er det flere enn meg som trenger 

litt julepynt-inspirasjon? 

Her på Livs Lyst vil det i dagene frem mot jul, og mellom andre innlegg, dukke opp små tips til hva man kan pynte julehjemmet med. Kanskje du kan snappe opp en og annen god idè? Bildene er hentet fra vårt eget julehjem og fra reportasjereiser. Som dette bildet fra Kleppgården i Porsgrunn. Vibeke Sæther Svenningsen og jeg hadde fine timer her oppe på den flotte gården et år. Pyntet med naturlige materialer og gammel julepynt. Jeg syns spesielt juletreet er så vakkert. Det er litt tynt og pjusket slik ei real gran er, og i grenene henger de norske flaggene, stjerner i papir og for anlendingen er det faktisk tent levende lys. 

God førjulstid alle sammen!

slik kan det gjøres: julekalender

Litt sent ute? Ikke fortvil. Her kommer et tips til årets julekalender. Vi går rett på: 

Du trenger:

24 papirposer

Litt hyssing

Tall i en eller annen form (kan tegnes på med tusj)

Klyper

En snor i taket/på veggen

Kokesjokolade

Jeg husker iveren og gleden jeg som barn følte da jeg hver dag i desember skulle åpne en luke i adventskalenderen min. Selv om det "bare" var standard sjokoladekalender kjøpt billig i matbutikken, så husker jeg spenningen. Én dag nærmere julaften. Jeg har lyst å skape gode julegleder for Lille. Han er bare 2 år, men vi må jo starte tidlig om det skal bli en innarbeidet tradisjon. Vi snakket en del om hva slags julekalender vi skulle skaffe til Lille, og vi har vært enige om at det skal gjøres enkelt, ikke ta så mye tid og plass, og ikke minst trenger det ikke være mye.

"Hensikten er jo å fremkalle glede, 

ikke skaffe seg en hel haug med ting." 

Derfor bestemte vi oss rett og slett for å bryte opp en plate med kokesjokolade. Putte en liten bit i hver pose og klistre igjen. Så kan Lille hver morgen tusle ned i stuen og vi kan sammen åpne en pose. Han trenger litt hjelp, og det tror jeg han syns er koselig. Jeg gleder meg også over dette. Ikke over at han tygger og koser seg og har sjokolabart ved frokostbordet, men jeg kjenner noe av den samme sitringen som jeg kjente som barn. Én dag nærmere julaften...

Hva slags poser kan man bruke? Alle slags tenker jeg. Vi hadde noen halvstore i papir liggende fra bryllupet. (Ja, så er det godt at man er en samler i blant.) Det ble en liten sjokoladebit i en stor pose, og det er helt fint. Dessuten har disse posene fin farge. De skal jo tross alt henge i stuen. Det er kjekt at de ser litt fine ut, for mors skyld ;O)

Treklypene hjelper meg vanligvis med sommerklesvasken, men nå måtte de trå til i vinterhalvåret også. Klypene har jeg kjøpt i nyere tid, men om de henger ute av og til, får de så fort en fin patina. Treklyper er superfint i seg selv syns jeg, men nå kjenner jeg at jeg er litt på siden av hva dette skulle handle om. I alle fall! Klypene har jeg hengt posene opp med.

De holder også snoren med tallet for hvilken dag det er, på plass. 

Kalenderen henger litt høyt oppe. I skillet mellom de to stuene her i leiehuset. Det er både fint og praktisk kan jeg fortelle. Jeg syns for det første det ble en koselig del av julepynten i stuen. (Til glede for mor). Og Lille får ikke øye på kalenderen hele tiden og blir ikke minnet på at han gjerne skulle hatt en liten sjokoladebit til. Han forholder seg mest der nede på bakkenivå, og glemmer litt bort at posene henger og dingler over hodet hans. (Til fordel for Lille.... eller mor...). Når sjokoladen er spist og posten kastet, henger hyssingen med tallet igjen på snoren under taket. Litt koselig det også!

slik ble det i år

Ja, i år ble det slik. 

Det er artig dette med adventstaker. Mange ønsker liksom å gjøre det litt annereldes hvert år. Selv om vi ikke hvert år rekker å gjøre så mange kreative sprell, blir som regel 4 lys tent i en eller annen form i løpet av førjulstiden. I år ser jeg at folk gjør alt fra å benytte adventstaken de kjøpte i fjor, til å sette fire fyrstikker i toppen av fyrstikkesken (haha PINSLE ;O) Og man bruker lilla, hvite eller en helt annen farge på lysene. Man står liksom fritt til dette. Eller gjør vi det? Jeg som er glad i tradisjonen burde jo gått foran som et godt eksempel og brukt lilla lys. Saken er bare det at jeg stadig ikke har et godt forhold til fargen lilla...Vi finner liksom ikke tonen vi to. Jeg ser jo andre bruker det i mange sammenhenger, og med stort hell. Men når det kommer til meg, velger jeg heller andre varianter. Så våre adventlys er også i år hvite. 

Inspirasjonen kommer litt herfra og derfra. Det er jo slik vi gjør det. Henter opp et tips her og et der. I butikken der jeg kjøpte denne fine skjærefjøla i marmor, stod det fire adventlys klare. Jeg syns det var en god, og brannsikker, idè! Og etter en dag med boksignering inne i gammel stall med mye hvit mur og tilårskomment (nå hørte jeg ut som Bruaset i "Der ingen skulle tru..." - hm.. jeg liker det ordet! Så takk Bruaset;O) treverk, fikk jeg lyst å hente inn litt slikt her i leiehuset også. Jeg tok med meg lommelykten og tuslet over tunet til uthuset en kveld. Under taket fant jeg en bred planke med fantastisk patina. Det var bare å tørke av et par edderkopper og en liten runde med kluten, så la jeg den som "duk" på langbordet her i stuen vår. 

For å holde tellingen på hvilket lys som skal tennes hvilken søndag ;O), finnes det jo så mange muligheter. Jeg har hatt litt dilla jeg skal jeg innrømme. Jeg har flere sett med slike i diverse varianter. I år ble det sink-platene. Sammen med et barkeblad og et lite reinsdyrhode i ikke-typisk-meg-materiale. Blant og hvit porselen som kanskje passer best i et moderne og minimalistisk hjem? Men sammen ble dette fint syns jeg, og det passet jo med litt dryreliv nå som vi faktisk bor ute i de store skoger på landet! Hihi. 

ristopper med mint

I år tok vi en ekstrarunde med ristopper i romjulen gitt. Det gikk unna på første ladning, så vi slo til igjen. På det gamle kjøkkenbordet ligger juleplastikk-duken på - alltid beredt til litt kakesøl altså. 

Ristopper er jo superenkelt å lage, men smaker ikke dårligere av den grunn. Det er helt genialt med ting som er enkelt å lage mener nå jeg. Oppskrift til slike finner du mange steder. Det er bare å google i vei. Men en "hemmelighet" kan jeg gi deg: Vi puttet nemlig i èn After Eight og den satte perfekt mintsmak på toppene!

Gamle Norgesglass kan ikke jeg få for mange av. Jeg trodde faktisk at jeg hadde en hel haug til overs i kjelleren, men da jeg før jul skulle ned og hente til småkakene, viste det seg at jeg hadde tatt feil. Ingen glass i reserve der nede gitt... Alle var i bruk på kjøkkenet. Så gleden ble stor den, da jeg på julaften pakket opp flere glass fra en stor gaveeske. Det var midt i blinken og godt timet! 

Gamle glass med lokk av flere slag er så koselig å ha julekaker i. Ja, ikke bare julekaker, men nå er det jo tross alt jul da og vi kan unne oss å være litt sesongbetont. Men se hvor dekorativt det er! Ristoppene må stå kaldt og vi har en kald gang, så der har vi plassert dem. Så blir det som pynt å regne, disse go`sakene i de gamle glassene!