Folelsesladd dag...

Et skikkelig sjokkartet mote med Afrika. Dagen i dag har gaatt til aa lete etter savnet bagasje som er sporlost borte. Maatte komme oss til et kjopesenter for aa kjope det aller nodvendigste, tannborste, sokker, truser og to av oss fant ogsaa sjorts. Saa var det aa prove faa vasket det settet toy vi gaar og staar i, men det er jammen ikke lett naar vannet er borte paa gjestehuset...

Emma hadde det kjempetoft med alle inntrykk av tiggere og smaa barn paa gata rundt kjopesenteret. Da vi hadde spist en matbit og det kaa rester igjen paa fatet naar vi var mett ble det bare umulig aa forlate bordet naar det sto flust med tiggere rett utenfor, saa vi fikk pakket maten og tok det med for kveldsmat. Emma graat hoylydt i bilen paa tur tilbake til gjestehuset og sa dette ble forste og siste gang hun skulle til Afrika...

Det var flere av oss som kjempet med taarene og hatt mange inntrykk aa bearbetde i dag, saa det passet nok bra at vi ikke rakk treffe Jonas i vaar emosjonelle ubalanse. Men i morgen er vi klar for han, paa selveste julaften! I morgen tidlig, da er batteriene ladet og vi har forhaapentligvis et par rene sokker og en ren truse hver ogsaa...

Saa faar vi bare haape at bagasjen dukker opp ril slutt.
God jul til alle hjemme, ha en like fantastisk julaften som vi skal ha. Vaar blir definitivt uforglemmelig! For en julegave!

Lukten av Afrika

Omsider landet vi i Addis Abeba etter etlengre opphols i natt i Kartoum, Sudan. Vi har naa strandet her uten bagasje, alt er borte... Og det er varmt!  Men naa er vi fremme! Barna har faatt mye tid til aa filosofere disse dagene med venting. Emma lurte blandt annet paa hvorfor vi egentlig har 5 fingre, naar man bare trenger 3 eller 4 for aa fingerstrikke... 

Nei, naa ma vi finne oss noen lettere klaer og en matbit, saa er vi bedre rustet for aa mote lille Jonas i kveld hvis vi faar...

Frankfurt

Etter utallige timer i kø og venting som startet 04.15 i natt for oss er vi nå glad for å ha fått et hotellrom. Da vi omsider hadde stått 2 timer i køen på flyplassen for å få booket om billettene våre innførte de kølapp-system. Etter ytterligere 2 timer hadde 30 kønummer blitt ekspidert og det var enda 200 nr. til vår tur! Heldigvis kom en dame og forbarmet seg over oss og ville hjelpe oss sånn helt plutselig. Det var som å få besøk av en engel :) Vi fikk hotell i sentrum for natten, et flott hotell og vi bor i 38. etg. Fikk middagsbuffet og dessert og barna fikk godterier! Nå tar en utslitt gjeng kveld her i Frankfurt og er optimistisk for morgendagen. 

Fikk beskjed om å være på flyplassen kl. 11.00 i morgen for å nå et fly til Sudan kl. 16.oo. De mente vi trengte såpass tid for å komme gjennom alt kaos og køer... Så skal vi etter planen lande i Sudan kl. 24.00 og vente der i 3 timer for å fly videre ca. 03.00 til Addis hvor vi forhåpentligvis lander kl. 04.30.

Bildet er fra hotellresepsjonen hvor vi fant det største pepperkakehus ever!

5 cm. snø i Frankfurt og verden stopper opp...

Vi dro fra hotellet kl. 04 i natt og det så ut som flyet skulle gå 06.15 helt til vi kom til gate. Vi ble sittende på Gardermoen til 10.30, da fikk vi fly mot Frankfurt og kom inn på et fly. Vi måtte først sitte i flyet i 1 time før vi i det hele tatt lettet, og omsider har vi havnet i et kaotisk Frankfurt. Trodde jo det skulle være enorme mengder snø her, men det er nesten ikke sne å se! Vi har for øyeblikket ingen videre flight, vår ble cansellert i formiddag før vi kom hit. Har nå havnet i en ombookingskø som våre venner som kom i går kveld nettopp har vært gjennom, den tok 4 timer... Og nå står vi bakerst. Det eneste vi vet er at vi ikke kommer videre i dag. Så ta frem all tålmodighet, her er ikke annet å gjøre. Det verste er jo at vi ikke får ut bagasjen vår, og antakelig må vi ta et fly i morgen kveld (nattfly), det blir noe dager i samme svette klær... Vel, er spent på om bagasjen vår i det hele tatt dukker opp i Addis etter alt dette, vi får se...

Håper bare at når vi kommer fremst i denne køen utpå kvelden at noen kan hjelpe oss så vi får booket oss inn på et nytt fly og at vi får et hotellrom for natten...

Første etappe

Da var vi kommet til Oslo, og ennå råder det noe usikkerhet rundt om vi får avgang mot Frankfurt i morgen 06.15. Vi har tatt inn på Thon hotel på Gardermoen og allerede har gubben kjeftet for at jeg har pakket for mye... Han lurer fælt på hva jeg har puttet i 6 kolli bagasje, i tillegg til at alle har hver sin håndbagasje. Ikke har jeg tort å nevne at jeg har med 16 garnnøster, men har nå tatt frem det ene nøstet etter det andre allerede og kommet godt i gang med lappeteppet jeg strikker for så å tove det. Blir et fint vognteppe, fargene er nydelige sammen ;)

På turen kom spørsmålet; "Hvor mange par sko har du, to???" "Jaaa", svarte jeg nølende. "Tre"??? Jaa, svarte jeg. "FIRE"??? "Ja", sa jeg spakt og sjønte at nå ble jeg upopulær, og skyndte meg å legge til at det bare var sånne flate tøysommersko som ikke veide noe og prøvde forsikre han om at de ikke tok NOEN plass i kofferten... Vel, tvilsomt at han ble overbevist...

Nå tar vi kveld for snart å stå opp igjen å komme oss til Gardermoen, taxien henter oss kl. 04.00 i natt. Så da krysser vi fingre og tær og håper at flytrafikken går som normalt i morgen tidlig og at flyet letter som planlagt kl. 06.15. I morgen på denne tiden kan vi lande i samme by som Jonas befinner seg i, tenk, bare noen timer unna han nå...

Ethiopia here we come!

Etiopia er en republikk på Afrikas Horn. I dag setter vi kursen hitover, vi forlater Tromsø, snøvær og julestress...
Med ca. 70 millioner innbyggere er Etiopia ett av Afrikas mest folkerike land.
Etiopia er et land med fantastisk vakker natur, med store variasjoner både geografisk og kulturelt og med “Thirteen Months of Sunshine” (den etiopiske kalenderen har 13 mnd. på ett år, 12 måneder på 30 dager og den 13. måned med 5 eller 6 dager).
Det meste av Etiopia består av høyland, mens det over slettene reiser seg mange fjelltopper, flere av de over 4000 m høye. Hovedstaden Addis Abeba ligger på 2 420 moh, og har ca 2,6 millioner innbyggere, der lander vi om …snart!
Det er over 100 forskjellige folkegrupper i Etiopia, de største er oromoer, amharer, tigrayer, afarer og somaliere. Det snakkes mer enn 80 forskjellige språk, de offisielle språkene er amharisk og engelsk, men flere regioner har innført lokale språk som administrasjonsspråk. Amharisk og Tigrinja benytter alfabetet Ge`ez, med 231 bokstaver! Har kjøpt en Amheric phrasebook for å ha med i vesken, så får vi se om vi lærer noen gloser...
Etiopia er et av verdens fattigste land. Landbruket står for 80 % av sysselsettingen. Kaffe er den viktigste eksportartikkelen, og viktig for Etiopias økonomi. Kaffebønnen har blitt dyrket i Etiopia siden år 1000. Vil tro vi får smake litt av den gode kaffen fra kaffens hjemland ;)
Barnedødligheten er høy, av 1 000 levende fødte dør 169 før de er 5 år (mot 4 i Norge). Det er 0,03 leger pr. 1 000 innbyggere (mot 3,4 i Norge). Forventet levealder er 45, år (mot 78,9 i Norge) og median levealder er 17 år. I Etiopia er 4,6 mill. barn foreldreløse, minus 1...

Endelig er dagen kommet for å få reise å hente lille gullet vårt. Som vi har ventet og ventet og ventet på denne dagen, nå skal vi snart få møte lillegutten og lillebroren i familien vår! Om to dager har vi han i armene våre, det er helt ufattelig at vi er så nært nå...

1 dag igjen og vi pakker og pakker...

Da er vi reiseklar i morgen! Siste innspurt i pakkingen nå, begynner å få trangt om plassen i koffertene. Så begynner man plutselig å lurer på sånt som om det er noen form for kleskode når vi skal møte i retten og om vi har nok varme klær til på kveldene (har jo tatt mest sommerklær, selvsagt)...

Og som sikkert alle har fått med seg er det flykaos rundt om i Europa, deriblandt Frankfurt som vi må via. Frankfurt har kansellert 500 flygninger denne helgen og har videre kansellert flygninger i morgen... Så da spørs det jo hvor langt vi kommer. Ikke den beste timingen på dette snøværet, men jeg er enda optimist. Vi satser på å reise til Oslo i morgen, det er uansett lettere å komme seg videre fra Oslo enn fra Tromsø... Så får vi bare være tålmodig på reisen om det blir ekstra overnattinger eller om vi må legge om ruten, har heldigvis noen dager på oss til rettsaken som er den 27. Den SKAL vi rekke! 

2 dager til reisen starter...

I dag var det julaften i heimen. Det startet med julemorgen på tv og fortsatte med lukten av pinnekjøtt som bredte seg i huset mens spenningen for pakkene steg. Da vi skulle ta fatt på julegavene kom jammen også nissen innom, han hadde fått med seg at vi måtte tjuvstarte litt med julefeiringen ;) Barna var superfornøyde over dagen som den ble, det var ikke nevnt med et eneste ord at noe manglet (f.eks. et juletre! og en julegudstjeneste), vi hadde det rett og slett supert og kjempekoselig sammen.

Julegudstjenesten har vi fått høre at vi kansje får med oss i år, på en litt annen måte. Julaften skal det nemlig være skandinavisk julegudstjeneste på den norske skolen i Addis, det skal vi prøve å få med oss så får vi litt tradisjon på selveste dagen også ;)

3 dager igjen til reise

Siste arbeidsdag på laaang tid... I dag pakket jeg sakene mine på jobb og avsluttet med en undervisning før jeg kunne ta juleferie og permisjon. Jammen herlig og ganske så uvirkelig.

Vi har fått handlet til helgen og hatt et ettermiddagsbesøk i alt kaoset som råder her hjemme. Hamstrene (barna har en hver) er nå blitt levert, de skal passes av barnas tante den kommende måneden. Når omsider roen senket seg ble det taco til kvelds og spente barn krøp i seng. I morgen er det "julaften" her...

4 dager igjen til reise...

Her går dagene med tett program for å rekke alt som skal rekkes, og midt i alt stresset kom en kjempehyggelig mail plutselig!

En norsk dame som bor og jobber i Etiopia nå sammen med mannen sin sendte noen ord. De har selv startet adopsjonsprosessen nylig og ville gjerne treffe oss i løpet av julen ;) For de er det nok hyggelig å treffe noen nordmenn som går gjennom det de nå har startet med, og for oss ville det jo være kjempestas å få snakke med noen som er kjent i landet og byen! Utrolig hyggelig, gleder med allerede ;) Takk til deg for at du tok kontakt... (men må innrømme at det yrket ditt måtte jeg google, det var ganske fremmed for meg hva en feltlingvist er for noe...tjihi...så da lærte jeg noe nytt...)

Vi har også nå fått tildelt en sjåfør som skal følge oss under oppholdet der nede, med navn og nummer :) Luksus :)

Eksamensdag

Ganske uvirkelig i grunn...
Gårdagen brukte jeg til jobb, middagslaging, sove en time på sofa, vaske klær og brette klær og se på tv! Det var både turnuslegene og Grey`s anatomy. Alt annet enn eksamenslesing. Det er rett og slett ikke noe motivasjon å hente på det området for tiden... (sier seg selv at konsentrasjonen og motivasjonen til lesing er fraværende når jeg faktisk heller bretter klær!!!)

Startet dagen i dag på jobb, så gikk jeg etterhvert bortover til universitetet for å få overstått denne muntlig eksamen... Og tenk; det gikk jo supert! Helt uvirkelig. Jeg hadde egentlig forberedt meg på å ta den til våren (vi hadde jo først reisebeskjed 26. november og da hadde jeg  ikke fått tatt den) og hadde søkt utsettelse. Men når saken vår ble utsatt og reisen også kunne jeg jo gjøre et forsøk... Må innrømme jeg er utrolig glad for det nå, deilig å være ferdig. Hadde vært litt kjedelig å hatt det over meg utover våren når jeg skal være hjemme å kose meg med Jonas. Nå kan jeg ha fult fokus på han, og vi skal storkose oss ;) 

Og hvis jeg får en ide om å melde meg opp til noe nytt fag så minn meg bare på at det skal jeg ikke! Har spurt meg selv noen ganger hvorfor jeg egentlig syntes dette var en lur ide, som om jeg ikke har nok å sysle med i utgangspunktet?!? Men, men, er vel litt redd for å "stagnere", må liksom føle at jeg fremdeles er i utvikling og har masse å lære... Vel, nå har jeg i alle fall lært litt mer enn jeg kunne fra før på livets kronglete vei. Utrolig spennende å stadig oppdage nye og fremmede landskap!

Nå er det en helt annen læring jeg forbereder meg på; det jeg skal oppleve på vår store reise... Og det er bare 5 dager til nå!

I dag er lillegutt 10 mnd.!

I dag er Jonas 10 mnd.! Tenk, og snart er han hos oss, eller rettere sagt vi hos han... Begynner å gå opp for meg at det virkelig nærmer seg nå, vi er bare en uke unna å ha han i armene våre nå!

I går gikk dagen til jobb, lekser med barna, middag og juleavslutning på skolen... Da vi omsider kom hjem og barna var i senge lurte jeg på om jeg kansje skulle lese litt til eksamen... Meeeen, det var noe annet som fristet mer; nemlig å starte pakkingen...

Så det gjorde jeg. Hadde skrevet en liste for en stund siden, så det var egentlig ganske greit, bare følge listen og stable og krysse ut etterhvert. Men jøss så mye man skal ha med seg! Har fylt 3 kofferter nå, begynt på den 4. Og det bare på Emma sine klær, Jonas sine klær og en del felles- og dagligvaregreier som shampoo, såpe, morsmelkerstatning, spill og bleier!! (tar MYE plass, aner ikke hvor mye bleier som bør beregnes og så tenkte vi gi noen pakker til barnehjemmet også...). Vel da er det 3 til i familien som skal ha med seg klær på denne turen, hvordan skal vi få med oss alt? Dette blir interessant. Men får jo fort frigjort plass når vi kommer dit, for det blir ikke med noen bleier hjem igjen, det er helt sikkert ;) 

Ahhh...

Da var omsider søknaden om foreldrepenger sendt til nav. Etter å ha ventet på å få tak i noen på personalkontoret i flere dager for å fylle ut lønnsopplysninger (som nav sa skulle vedlegges søknaden) så fikk jeg i dag vite fra personal at det trengte jeg ikke for det kom de til å sende direkte til nav når det ble etterspurt... Jaja, vær så god å bli gal...

Men, nå er det bare å glede seg, ikke mere pes.

Den kommende uka vil bli innholdsrik; helgen nå blir det selskap og julebord, mandag er det juleavslutning på skolen til Emma, tirsdag har Mathias generalprøve på danseoppvisningen og onsdag blir det Hip Hop og Break-show med den flinke gutten vår! Forresten har jeg jo også en eksamen på onsdag, hehe... Torsdag har Emma kor og kansje Mathias har juleavslutning på skolen (har hørt noen rykter men ikke fått noen lapp enda...), fredag tar vi juleferie fra jobb og skole! Lørdag og søndag blir det å lukte pinnekjøtt i huset her og julen skal feires! Så suser vi på mandagen!!! Wow, tiden kommer til å gå fort nå fremover med alle disse planene...

Gleder meg så utrolig masse!

Papirarbeid

Jøss, jeg er helt svett av alle beskjeder og skjema og vedlegg som må ordnes for å legges ved en søknad om foreldrepenger til nav! Utrolig mye styr når man står midt mellom to arbeidsgivere og ingen derfor vil betale lønn for siden å få det refundert fra nav. Da må det dokumenteres både det ene og det andre, og ingen av de ansvarlige på personalkontorene er tilstede på kontorene sine. I tillegg sier nav at de har 3 mnd. behandlingstid på søknad om foreldrepenger, så i verste fall kunne jeg bli uten lønn i 3 mnd.! Shit, så jo for meg at jeg sitter i Afrika uten en krone, huff ja, jeg setter det nå litt på spissen...det må da vel ordne seg på et vis. Men når nav sa at det var slik at man burde sende inn søknad så fort man hadde en termindato, hehe, jaja sier jeg nå bare... Hva når man ikke har hatt det, da??? Det er utrolig stressende med alt dette når man faktisk ikke har hatt mulighet for å levere en søknad tidligere fordi man ikke har hatt en termindato å forholde seg til og fordi personalansvarlige ikke får ferdig papirene.

Jeg håper alt er i boks på fredag. De på personal var nå på kurs til fredag, så planen min nå er å få alt da og levere inn papirene til nav også denne dagen. Men planen min har jeg jo endret mange ganger den siste uken, så vi får se... Vil jo helst vite at alt er i boks før vi reiser, så de ikke finner at noe mangler når vi er reist og vi ikke kan gjøre noe med det før om enda en måned. 

Vel, som dere skjønner blir det ikke mye eksamensfokus denne tiden, kan ikke forstå at jeg faktisk skal ta en eksamen neste uke. Blir jo en spennende opplevelse...

Vel, nok av mine frustrasjoner for denne gang, satser på at alt er fiks og i boks på fredag ;)

Den beste luken i adventskalenderen var dagen i dag!!!

For en dag!
Dagen startet selvsagt med at nissen har vært innom i løpet av natten av hengt opp noen adventspakker på barnas kalender. Lykken var fullkommen og det var stormende jubel i morgest av en Emma som ropte; "Bror, nissen har vært her, nissen har vært her, nissen har vært her...!"

Litt senere tikket det inn noen bilder på mailen min. De var fra Gro og AF, men kunne like gjerne vært fra nissen ;) Nydelige bilder av en liten Jonas som var blitt tydelig større på disse månedene siden tildelingen. Men likevel ikke så stor, fikk nemlig også mål: veide bare 7 kg. og var 69 cm. ;)

Ikke nok med det. Jeg dro til frisøren og mens jeg satt der oppdaget jeg at det var et tapt anrop på telefonen...fra AF! Shit, dårlig tegn... Sist saken vår ble utsatt ringte hun fredagen før (rettsaken skulle være mandag etter helgen) og sa at saken ble utsatt på nytt. Huff, jaja, var bare å sjekke telefonsvareren. Jeg stålsatte meg der jeg satt hos frisøren, viste at nederladeg ville være grusomt tungt å høre, men klarte bare ikke vente til jeg kom hjem (jeg var jo akkurat kommet)...

Stemmen i svareren sa; ...gode nyheter, saken deres passerte i retten i dag!...

Wow! Ble helt overveldet, og med tårer i øynene og skjelven stemme ringte jeg mannen min. Tenk, da er det nesten bare å starte pakkingen! Først noen skjema som må inn til arbeidsgivere og til NAV...så er vi klar... Og ja visst, jeg har jo en eksamen jeg må få tatt først også! Hehe, må bare si at det er et under om jeg står på denne eksamen. Har aldri strøket før, men en gang skal vel bli den første... Eier ikke verken konsentrasjon eller interesse for dette akkurat nå, nemli...

Men bryr meg ikke om det heller, det er nemlig andre ting som får være i fokus nå. Eksamen kan jeg ta på nytt til våren om jeg må ;)

Men så skjedde noe veldi rart. Helt merkelig. Jeg ble plutselig kjempedårlig, vondt i magen og skikkelig kvalm. Måtte faktisk på do å kaste opp med hårfargen i håret! Ga bare frisøren beskjed om å vaske ut fargen og føne det, orket ikke noen fiksing og styling, var skikkelig dårlig, svettet og ville hjem. Vet det har gått mye omgangssyke her, trodde jo det måtte være det. Men så fort jeg kom meg hjem gikk det over! Nå er jeg i helt fin form! Tror rett og slett det må ha vært en reaksjon på mye stress og usikkerhet som har bygget seg opp over tid, som endelig slapp taket når denne beskjeden kom... En merkelig opplevelse...

Da avslutter jeg med å ønske alle en like strålende dag som jeg har hatt :)