Julenovellen min i Magic Magasin

   I det siste nummeret av Magic Magasin har jeg skrevet julenovellen; "Smykket". ( i tillegg til et par hverdagsmirakler)
   Denne novellen var morsom å skrive, fordi begynnelsen er helt, fullstendig sann! Jeg fikk nemlig et smykke av en kollega - sånn helt uten videre. Sånn midt på parkeringsplassen!! 
Og hun fortalte meg - som jeg også skriver i novellen - at hun ikke ville ha det smykket i hus mer, fordi hun hadde fått det av sin eksmann. I det jeg satte meg inn i bilen (i virkeligheten) - så fant jeg raskt ut at dette blir det en novelle av!
  Og det ble det! - Men fra jeg satt meg inn i bilen ( i historien) - så er alt renspikka fantasi. Bare så det er sagt! ;-)

Novelleveien min

... Jeg har skrevet ganske så mange noveller opp igjennom årene, men du verden, for en hard vei det har vært å gå. Jeg husker så inderlig godt da jeg satt i et hus på nittitallet - og ikke hadde det spesielt bra -mns jeg prøvde å drømme meg bort ved å skrive noveller. Resultatet ble dårlige noveller, med kjipt innhold, mange klisjeer og logiske brister... Det var ingen kjærlighetsnoveller, for å si det sånn...
 
    Den gangen sendte jeg riktig nok novellen på mail, men jeg måtte vente i det vide og det breie, før jeg fikk svar fra de forskjellige ukebladene... i posten! Og hver gang, hver bidige gang, var svaret nei. Jeg husker jeg ble bunnfortvilet hver gang, og jeg var nedtrykt i opp til flere dager... Men jeg ga meg ikke... og jeg husker at jeg undret meg... Hvorfor gir jeg ikke opp? Hvorfor finner jeg ikke på noe annet? Hvorfor gjør jeg det så vanskelig for meg selv?... Men det var noe inni meg - noe dypt inni meg, som drev meg videre. Og da måtte det jo bety at jeg kunne komme til å klare det en dag...
   Så gjorde jeg noe som endret på alt. Jeg skrev om noe jeg  hadde opplevd, jeg skrev om noe jeg virkelig kunne noe om. Jeg skrev om noe jeg trodde på! Og DA begynte snøballen å rulle.
   I 2002 fikk jeg min første novelle på trykk. Og jeg husker ennå hvordan jeg hoppet og danset av glede. Jeg hadde vunnet min Lottogevinst - og den var jobbet for i mange år! Siden gikk det slag i slag - ikke mange på trykk i året, men etter hvert ble det flere og flere.

   Aldri hadde noen hjulpet meg med å skrive, og aldri leste noen igjennom det jeg hadde skrevet før jeg sendte det inn. Det vil si; jeg visste altså aldri hva jeg gjorde feil. Det hjalp lite å få tilbakemeldinger som "Denne novellen passer ikke for oss", eller:"Denne novellen er forsåvidt godt skrevet, men vi må takke nei til den". Kunne de ikke skrevet hvor jeg kunne forbedre meg? Hva ønsket de? Men nei, jeg  måtte famle meg fram selv.
   Jeg leste noveller på spreng, og skjønte etterhvert hva som var gode noveller og hva som ikke var så bra. Jeg lærte meg mye om oppbygging, handling og avslutninger. Men ennå var det mye å lære...
   Etter hvert lærte jeg også at selv om et ukeblad sier nei, så betyr det ikke nødvendigvis at den er dårlig, eller at ingen ville ha den. Jeg har opplevd at et ukeblad alltid sier nei til mine noveller (de kjøpte riktignok mine to første, men aldris siden) - og et annet ukeblad sier alltid ja til de samme novellene. Det sier nok noe om flere ting, men blant annet noe om at bladene ønsker forskjellige temaer, forskjellig "stemmer",- og så er det også noe annet viktig; kjemien mellom forfatter og fictionsansvarlig. Det er i hvert fall min erfaring. Noen som har lignende erfaringer?
   Men da jeg fikk noen timer gjennom forlaget - med en skrivekonsulent i 2012, så jeg ettertid at jeg lærte utrolig mye av  ham, selv om det var tøffe timer mens det sto på. For da ble mine "ferdigskrevne" noveller revet i fillebiter av mannen... for så å bli satt sammen bit for bit igjen. Jeg skjønte det ikke helt da, ikke før jeg begynte å skrive nye noveller... og jeg "hørte" stemmen til konsulenten i ørene mine... Klisje! Utbroder mer! Feil ord! osv... - at jeg oppdaget hvor mye jeg hadde lært!

   Denne ukenn som nå er på hell - har jeg skrevet novellen "Søker høy og mørk" som befinner seg i bladet ALLERS.

  God helg!
   

Imac!

Endelig!

   Nå løper fingrene over tasturet her - for første gang - på et helt splitter nytt tastatur og en splitter ny iMac 27 tommer! Yes! Yes! Yes! Dette blir spennende - og så vanvittig moro å både skrive og oppdage nye ting på denne stooore skjermen. Og endelig kan jeg komme inn på bloggen igjen... (Bildene er ikke lagt inn enda, måtte jo bare prøve et innlegg her først. Etterpå skal jeg installere officepakka!)

    Sommeren har vært fantastisk! For alle, vil jeg tro! Sol og varme, hete og varme og sol og varme... Hele juli. Jeg fikk påfyll både på Kreta og i mengder her hjemme. Fantastisk ferie med drøssevis av gode øyeblikk og godt påfyll. Dro på meg Helvetsild også - da brant det ennå mer... Vooondt... men er under god behandlig av selveste pappaen min!

    Ellers; når det gjelder skrivingen min, har jeg hatt novellen "Pust inn, pust ut" på trykk i Allers i sommer, og novellen "Nyt livet mens du kan" på trykk i Magic Magasin. Og mens jeg koste meg på Kreta fikk jeg beskjed fra Danmark at de ville kjøpe en novelle av meg til Danske Hjemmet. Stas!

Kort innlegg, men nå er jeg i gang igjen! Måtte bare teste ut min nye mac! - og jeg stikker snart innom dere bloggere... har ikke vært innpå siden i mai... Skamme seg! :-(  (men den pc`n min kranglet så, så bloggingen uteble)

Nyt siste julidag, dere! 

Min novelle i ukas VI MENN

   Åååh, så lenge siden sist jeg har vært her inne... Hele 2 måneder, ser jeg... Beklager, beklager!
Men dere skal vite at jeg har skrevet og skrevet - men altså ikke på bloggen...

   Siden sist har jeg skrevet ferdig og sendt inn mitt bidrag til barnebokkonkurransen i Cappelen Damm. Jeg har også skrevet et ukebladroman og sendt inn til et ukeblad. Jeg har ikke hørt noe enda - og det er vel heller tvilsomt om den blir antatt. Ikke erfaring med slike tekster - men det er så moro å prøve seg på nye ting!) - og jeg har skrevet sanger og taler i fleng.
   Denne uka er det jeg som har skrevet krimnovellen i VI MENN, "Arveoppgjøret". Det er den novellen som jeg kom til finalen med i Årets krim (LIV forlag).
  Det er alltid morsomt å se sin egen tekst på trykk! - og det er alltid moro å se hvilken illustrasjon som blir lagt ved novellen. Denne illustrasjonen var veldig beskrivende, synes jeg...

Ukebladnoveller

   Jeg har skrevet noveller i en mengde år, noe som betyr at jeg kjenner "ukebladnovellebransjen" ganske godt nå. Jeg vet hvilke sjangre hvilke blader vil ha. Og jeg vet også at nåløyet er forholdsvis trangt. Ukebladene stiller sine krav.
   Vi forfatterne er helt prisgitt den eller de to som sitter og vurderer novellene vi sender inn. Jeg husker at jeg gikk i kjelleren gang på gang, for svaret jeg fikk var alltid nei... Men jeg visste at det måtte være noe i meg som drev meg, siden jeg aldri ga meg... Jeg hadde noe å fare med, noe å formidle, noe å gi...
   Og endelig kom dagen! Jeg husker så inderlig godt da jeg fikk min første novelle på trykk. Det var i Hjemmet 2002. Jeg danset og jublet med konvolutten i hånden! Ja, du leste riktig... den gang fikk jeg ikke svar på mail, men i en konvolutt, med beskjed om å sende dem novellen min på diskett! Tenk, det er jo ikke sååå lenge siden...
   Siden har jeg fått solgt mange noveller. Men veldig ofte har et ukeblad sagt nei til novellen min, selv om de så og si hver gang har sagt at novellen har vært godt skrevet, den har vært for gammelmodig, for tynn, for trist, de skjønte den ikke.... mens neste blad har kjøpt den på stedet.(ikke hver gang, selvfølgelig)


    Noe jeg raskt fant ut, var at det er viktig å etablere et godt forhold til disse fictionsansvarlige. Noen følte jeg nærmest ble en god venn, og jeg har hatt god kontakt, med særlig fictionsansvarlig i Familien. Jeg følte derfor både en sorg og tristhet, da jeg fikk høre at hun skal slutte nå, og at fictionsansvarlig i Norsk Ukeblad skal overta.
   Det er også da man ser at Norge er et lite land. Det er få ukeblader med noveller her i landet, og vi er mange som har lyst til å selge våre noveller...
   Det gjelder å forme og skrive de fineste, beste, morsomste, kjærlighetsfylte og mest spennende historiene... Det er ikke lett... og jeg har en tendens til å skrive noveller som ikke passer i ukebladene... Jeg skriver for mye drama, får jeg til svar...
   Det var vel derfor jeg fant ut at mange av novellene min passet best i en bok. Boka "Kjærlighet, løgner og ølglass" (LIV forlag)
  
   Men i skrivende stund er jeg veldig spent på svaret jeg får fra et ukeblad hvor jeg sendte inn min sist skrevne novelle for to uker siden. Jeg fikk beskjed i går om at den er til gjennomlesning hos konsulent. Jeg venter i spenning.
   I mellomtiden skriver jeg en krimnovelle basert på gårsdagens innlegg...