Spennende besøk!

   For et spennende møte jeg opplevde i går kveld! Jeg tror ikke på tilfeldigheter lenger, jeg tror ting henger sammen. Det man sender ut får man tilbake. Det jeg ønsker sterkt og inderlig – både i tanker og følelser – det skjer... Loven om tiltrekning.

   Møtet med hun som hadde sin tidlige barndom i huset jeg nå bor i, var hos meg i kveld. I flere timer. Vi skravlet og lo i ett. Og hun gikk fra rom til rom, - observerte, lo og gjenkjente bruddstykker og glimt fra sin tidlige barndom. Gulvbelegget i boden, den åpne peisen, veggpanelet... Og sprekken i vasken på det ene toalettet – innrømte hun at hun var skyld i. Hun hadde mistet noe ned i vasken den gangen hun var liten...
   Og det er den samme vasken som jeg liker så godt. Gammel, liten, men full av nostalgi og levde minner.
    Og plutselig står hun der, på mitt toalett og forteller om sin barndom i mitt hus... Så rart. Vi har møttes gjennom jobb, gjennom blogger, gjennom Facebook... og nå privat. Og vi fant ut at vi hadde mye til felles. Veldig mye til felles.
   Av diverse grunner vil hun ikke fortelle hvem hun er – og hvilken av dere bloggere hun er. Men hun er en av dere...

    Det som nå kommer til å skje veldig snart, er at jeg får lov til å bli med henne til et sted. Til et meget gammelt hus om ikke mange dagene. Der skal jeg få lov til å se meg rundt og kjenne på energiene. Det sies at det spøker der, og jeg ser med skrekkblandet fryd fram til å få lov til å gå rundt i den store bygningen – i mørket - bare hun og jeg...

   Det var en veldig interessant kveld, og hun fortalte meg mye om sin barndom her i mitt hus og min hage. Jeg vet ikke om jeg skal smile eller le når jeg tenker på at hun fortalte at hun stod tjoret fast til en furu i hagen her. Fordi hun var et så viltert barn...

 

    Og se hvilke herlige gaver hun hadde med til meg! (se bildet) De falt midt i blinken hos meg, så man skulle tro at hun kjente meg...

   Så hvert hus har sin historie og det er mektig spennende. Enten det er nålevende eller ”andre” som viser seg...

 

Bokcover og den enøydes budskap

...Jeg våknet tidlig, for migrenen dunket fortsatt bak øyet mitt. Ute hylte måkene på naboens tak, og jeg følte meg sliten og en tanke deppa. Tenkte at "dette er urettferdig, nå som jeg har ferie!"...
   Mannen i huset gjorde seg klar til å dra på fisketur med sin far, mens jeg krøp ut av dyna og steg inn i dusjen. Jeg ville så inderlig at dagen skulle bli fin. Avslappende, smertefri og deilig...
   Så sjekket jeg mailen og kjente smilet la seg i ansiktet mitt. Coveret på min novellesamling lyste mot meg... Og jeg synes det ble helt digg!!
Jeg er mektig spent på hva "folket" synes om det... og nå er også tittelen klar. Jeg skal røpe den om ikke lenge. Vi har jobbet en stund med å komme fram til en tittel som sitter - som treffer meg midt i mageregionen - det gjør denne...
  Jeg tok med meg en brødskalk, åpnet verandadøren og svisj...der kom minst tjue av mine små flyvende venner mot meg. Jeg la ut brødsmulene, nok til dem alle,- mens jeg stod som et stort fugleskremsel ved siden av, for å skremme bort naboens måker. De er jeg ikke særlig glad i... beklager... (men de skiter og bråker noe aldeles forferdelig)
   Og... jeg trodde ikke mine egne øyne, for mens jeg stod der og matet mine små fuglevenner, kom min enøyde kattevenn luskende nede i hagen. Den snudde på hodet og tittet opp på meg... og jeg kjente at en innvendig glede spredte seg. Den gav meg en sterk følelse av at: Alt kommer til å gå så bra!...
   

Den enøyde katten

(Dette er ikke den eneøyde katten)


For ikke veldig mange dagene siden la jeg ut et innlegg her om boka "SIRKELEN" - den omhandler blant annet hekser, energier...OG en enøyd katt og en ravn.
Etter at jeg hadde skrevet det blogginnlegget, gjorde meg klar til å dra på jobb. Da jeg kom ut på trappa hørte jeg et svare spetakkel i hagen. Og der på plenen gikk en katt og lusket, mens en skjære hylte villt over den. Katten enset ikke skjæra, men den løftet hodet og kikket bort på meg. Med sitt ene øye! Det var en enøyd katt! Jeg kjente det begynte å prikke i hele kroppen, og tenkte... hva betyr dette? Jeg har aldri sett en enøyd katt i hele mitt liv, og nå dukket en opp med en gang  jeg hadde lest denne boka.
I boka har katten en viktig funskjon - men hva skulle denne virkelige katten inn i mitt liv å gjøre?
Siden tiden var knapp, måtte jeg dra på jobb, - men jeg glemte ikke katten...


Et par dager senere, tittet jeg ut på verandadøra, og der lå katten på benken og tittet på meg med sitt ene øye... Den vek ikke blikket mitt.
Jeg spurte høyt: "Hva vil du?" Den fortsatte å se på meg. Da jeg åpnet døra, spratt den opp. Men da jeg begynte å snakke, bråstoppet den og kom bort til hånden min, før den sprang avgårde.
Jeg ble ikke noe klokere. Men jeg hadde fått en ennå sterkere følelse av at katten ville si meg noe...


Og nå i dag, er det fjerde dagen jeg har migrene, de to siste dagene har migrenen sittet som en krafsende smerte bak høyre øye, og det er grusomt vondt.
Til morgenen ble jeg liggende litt i senga, etter at samboeren hadde stått opp. Jeg hørte han drev og romsterte ute i garasjen, og plutselig kommer han løpende opp trappa...
"Det er en katt inne her!" ropte han.
Jeg spratt opp av senga... og der kom den enøyde katten farende opp trappen og gjennom stua, for så å løpe rett bort til verandadøra. Samboeren slapp den ut, og borte var den...
Men hvorfor kom den inn? Jeg tok meg til mitt smertefylte øye, og tenkte:
Det handler nødvendigvis ikke om øyne - men jeg er inne på noe...
Det er det høyre øyet katten mangler...


Jeg er sikker på at den skal vise meg noe, få meg til å innse noe...
Dessuten... Smerten bak øyet mitt er nå noe bedre.
Spennende....

Heksekveld...

I går fikk jeg være med ei venninne som "renset" et rom i et hus. Jeg kan ikke fortelle hvilket hus det var, for det får konsekvenser, som dere kanskje skjønner. Men dette rommet er av stor betydning for meg, for jeg oppholder meg en del der. For de av dere som ser på Åndenes makt, så skjønner dere hva jeg snakker om...
Jeg er en sensitiv person som føler og tar inne mye energier. Jeg merker med en gang når noe er godt, og jeg merker med en gang når noe er "ondt". Men jeg merker ikke med en gang når noe er "litt tungt"... Men når det går en tid, og jeg føler meg "tung som fytti fy" - og jeg føler at rommet til slutt kveler meg... ja, da er det på tide, og ta en titt på rommet...
Så i går kveld ble rommet renset for tunge, litt hissige energier. Rommet ble renset med røkelse, lys og tanker i fargede baner....
Etter at "seansen" var over - virket rommet både større, lysere og lettere...
Hva som har befunnet seg på stedet for lang tid tilbake, vet vi ikke, - men at det har vært stor aktitivet der - i forbindelser med masse mennesker, det vet vi.
Det blir spennende å se hvordan jeg opplever rommet neste gang jeg skal innom der...