Natur og kreativitet

   Det er lørdag, det er stille, det er ingen plikter som kaller. Jeg elsker slike dager. Jeg sto tidlig opp, tok med meg kurv og saks og bega meg ut i skogen. Jeg er så heldig å bo rett ved en liten Bøkeskog - og der er det bare helt vidunderlig å være innimellom. Det er helt stille der og jeg føler meg helt i ett med naturen. Jeg får slappet av og jeg drar inn den deilige luften fra ren natur...
   Det var også i denne skogen som min siste Mikkel-bok tok form i hodet mitt. Jeg trodde på det tidspunktet at det kun ble tre Mikkel-bøker, men sannelig "dukket ikke et problem" til opp i hodet mitt, som Mikkel måtte løse... Og boka ble skapt og ble hetende "Mikkel og Aurora hjelper naturen".

   Denne morgenen var jeg ikke bare ute etter å lufte tankene og dra inn god luft. Men jeg slo to fluer i en smekk og tok med meg kurven for å sanke inn mose og kvister til juledekorasjoner som jeg har lyst til å lage. Jeg kommer til å ta flere turer ut i skogen de nærmeste dagene, før plutselig er snøen der - og da er det ikke lett å finne mosen...
   Kos dere med lørdagens gjøremål! Jeg vil lage mosekuler og krans - før jeg skriver ned et hverdagsmirakel og sender det inn til Magic Magasin. De venter på meg...

Blomsterengler...

...Ganske vakkert, synes nå jeg. Selv om blomstringen av Geitramsen er unnagjort, så ser det ut som de har forvandlet seg til små engler som viser seg i naturen... eller kanskje til små spøkelser...

Morsomt er det i hvert fall, der de står i sine hvite, krøllete hårdrakter - og takker for seg for denne gang...

Den store blåsbortdagen...

Jeg simpelthen digger Ole Brumm, og alle gullkornene som utspiller seg i Hundremeterskogen... Og i går kveld, opplevde mange av oss en aldri så liten naturhendelse som var som sakset rett ut fra den skogen.

Naturen hadde nemlig satt sine krefter i sving, og serverte oss "den store blås bort dagen"....

Tak blåste av noen steder, greiner knakk, og solstoler spratt rundt som popcorn ut på terrassen, - mens regndråper så store som krokodilletårer, slo mot vinduene...

Da er det godt å kunne være inne. Inne i varmen. Inne i tryggheten. Sammen med noen som både gir varme og trygghet...

Og i dag da jeg tittet ut på verandaen, hadde blant annet min rufsete erteblomst, fått hard medfart i løpet av natten - men de små alvene stod fortsatt stødig som fjell, og passet på... Merkelig at de små lette figurene ikke hadde blåst bort - alt annet lå jo strødd...