Livet kan være så vondt og så brutalt,
Jeg tenker så ofte, hva gjorde jeg galt?
Jeg ser ut på gulvet, "du kan nå rulle",
Det var ikke i graven du lille venn skulle!
Jeg prøver å nyte fine sommer dager, med familien,
jeg prøver å finne tilbake til "livet" igjen.
Jeg koser meg innimellom, og har deg alltid med i hjertet,
men når en så stor del av det er borte, er det er forferdelig smerte!
Når merkedagene nærmer seg, det trykker slik i min kropp,
Jeg blir sint, frustrert og føler hjerte skal stoppe opp.
Men jeg prøver, jeg kaver, jeg skal ikke gi opp.......
Jeg har jo tross alt, den nydeligste skatten fått ♥
Cecilie
Det er en vanskelig dag idag....Det er rart hvordan jeg kan kjenne på kroppen at merkedager nærmer seg. Vi har hatt noen fine dager sammen med familien og venner i det siste, sommer ferien er igang og vi har besøk av søsteren min og tante barn ♥ Mye kos og hygge, men allikevel øker trykket, og merkedagene kjennes sterk. Vi minnes han så ekstra godt disse dagene, drømmene som er knust, tiden som skulle vært så fin, men som er så vond isteden. Alt det koselige vi tre gjør sammen som han skulle vært med på. Jeg ser han slik for meg, så stor, rund og fin. Rullene rundt på gulvet, drøsingen og latteren, mat spisingen og all kosen. Ser han sitter i vognen å følger med.
Ja så stor hadde han vært nå, 6 måneder!
Hvor er tiden blitt av? Det føles som en evighet siden! Samtidig som det var igår. Jeg føler det er så altfor lenge siden jeg fikk holde han, kysse han, stelle han og kose med han. Og det er det også! Herlighet som jeg lengter ♥ Jeg skjønner enda ikke at jeg ikke skal få gjøre det igjen, men jeg venter allikevel....
Men dagene har gått, selv om vi føler vi står på samme plass....
Vi har ventet på gravsteinen noen uker nå, og det har vært vanskelig. Jeg har sett både frem til det og vært litt redd for det. Jeg hadde liksom håpet på å få den opp til det var gått 6 måneder, og håpet på å få se den hver dag nå.
Vi var på Atlanterhavsparken med barna idag, og det var koselig. Etter det dro vi på graven med blomster og skulle tenne lys.
Og der sto gravsteinen! Idag på 6 måneders dagen hans kom den! Det var så spesielt, så rørende så fint men også så vondt, alt på en gang!
Det ble litt "endelig" som jeg hele tiden har følt. Veldig rart og tydelig at her ligger vår lille gutt. Men den var så utrolig fin også. Jeg er veldig fornøyd med valget tross alt.
En gravstein er det eneste vi nå kan få gitt han. En verdig stein ♥ Og det føler jeg at han nå har fått.Et hjerte med hans nydelige navn i sølv skimmer farge, glitrende som skatten vår er! Bilde av hans nydelige ansikt, og fotsporet hans gravert inn i bed platen. ( Det eneste som var litt rart er at han plutselig har fått en ekstra tå, vet ikke helt hva som er skjedd der, men det får vi høre med de som har laget den. ) Uansett en veldig fin stein som passet oss og vår lille venn ♥ Synes det er veldig fint at hjertet er omringet av enda mer naturstein rundt, kun en liten del som "åpner opp mot himmelen". Og at bilde av han er under det omringet partiet. Vi valgte steinen og fikk tegnet inn slik vi ønsket skrift, bilde, fotspor, vase og lykt, og satt på to små pip pip`er på toppen som Leah er så glad i ♥
Vil opp å stelle litt mer i morgen, plante litt nytt, det som sto der er blitt flyttet over, men jeg må gjøre det på min egen måte. Så i litt mer plen frø og ordne det ordentlig.
Min kjære sa en dag han hadde vært der: Det er litt spesielt og symbolsk å se der vi nå sår plen frø for å få det grønt. Det er liksom et sår i jorden. Akkurat slik som det føles, et stort står som ikke skulle vært der og som aldri vil forsvinne helt......
| Små føtter setter dype spor ♥ Jonathan`s eget fotsor ♥ |
| Storesøster henger på plass perle hjertet hun har laget. Så nydelig å se hvor fint hun er med å steller hos lillebror ♥ |
| Mine 2 nydelige gutter ♥ En pappa som savner sin sønn så inderlig ♥ |
| Mamma og pappa elsker deg ♥ Du vil alltid leve i våre hjerter ♥ |
Klem