Ripples on the go... this is my metaphore of life these days. It has been an extremely hard period going back to work and at the same time loosing my only and beloved brother.. There has been no sewing whatsoever, only some crocheting.
Today my grandson is three years old, celebrating with an icecream before dinner... and some riding after dinner. The big party was yesterday.
Good old Winnie is a safe horse for kids.
I have lost both my parents and my brother within a period of 5 years.
Eg prøver å kome meg tilbake til Bloggland etter ein tøff haust så langt. Det har vore ei utfordring å kome tilbake i jobb etter det lange sjukeavbrekket, det er ikkje berre å skru om ein brytar, og vips så er ein den "gode gamle". At broren min gjekk bort for nokre veker sidan, var ikkje uventa, men likevel svært tungt. Her har foreldra mine si grav fått pynt frå deira einaste son si gravferd. Alle tre har gått bort i løpet av dei siste 5 åra.
Heldigvis går livet vidare. I dag er det 3 år sidan eg blei mormor. Vi har kosa oss saman i ettermiddag. Den store feiringa var i går.
Aktivitetar på syrommet er heilt fråverande, det blir berre litt bølgehekling i tv-kroken.