Sjokkert - men HUSK!

Kom hjem etter en fantastisk uke i syden, med min kjære kone og min datter!

Det ble en skikkelig trist dag med en nyhet om et av mine store forbilder, Terje Hellesø. Han har i mange år selv satt seg i frontlinjen for det ekte bildet, der ærlighet om alle sider ved bildet har vært viktig. Så har han nå blitt avslørt med juksing av sine egne bilder. Altså stikk i strid med det han selv har stått for. Det er for meg bare utrolig trist og helt uforståelig.

Men det er to ting som er viktig opp i dette. Det ene er at han, og andre i samme sko, blir avslørt, selv om det er ekstra tungt når det gjelder slike fremragende fotografer som Terje. Men det andre som er viktig er at en ikke glemmer den tragedien det er for mennesket Terje og hans Malin. Det er trass alt selve levebrødet til familien som nå er truffet av dette og det blir ikke lett å reise seg opp igjen. Jeg håper at de som står Terje (og Malin) nær både som venner og familie, nå støtter opp om hans person og tar vare på mennesket i dette kaoset, og tragedien.

Jeg tenker på dere!

Naturmangfoldåret 2010

Året 2010 hadde fått denne tittelen av FN og vi nordmenn har forplikta oss til å følge denne i alt dens innhold. Mange har debattert ulike saker og en del naturfotografer har også hatt gode innspill. På tampen av året har jeg lyst å "oppsummere litevetta".

Om naturmangfoldåret 2010 står det bl.a.:

Naturmangfoldåret er for alle som ønsker at vi skal ta bedre vare på naturen på jorda vår. Selv om vi har ulike forutsetninger, så kan alle bidra til å ta bedre vare på naturen omkring oss. Samarbeid, handling og diskusjon er viktig i Naturmangfoldåret. Både enkeltpersoner, skoler, frivillige organisasjoner, kommuner, fylker, departementer og underliggende etater kan bli med og gjøre en innsats.

I 2010 samarbeider alle FN-landene om å utforme tiltak og fornye målsettinger for å sikre naturmangfoldet i verden. Her hjemme har naturmangfoldloven en sentral plass i markeringen av året. Mange jobber for å sette den nye loven ut i livet. Frivillige organisasjoner har en viktig rolle i Naturmangfoldåret, og setter i verk mange tiltak for å øke oppmerksomheten om hvordan det står til med naturen vår. Mange av tiltakene har barn og unge som målgruppe.

Naturmangfold er naturen i alle dens former. Mangfoldet varierer mellom artene, deres leveområder, gener og økosystemer. FNs 1000-års studie viser at tapet av naturmangfold skjer 100 til 1000 ganger raskere i dag enn for 50 år siden. I 2002 ble det satt et mål for 2010 og ved slutten av 2010 er dette målet ikke nådd.

Miljøverndepartementet (MD) har hovedansvaret for Naturmangfoldåret i Norge og Direktoratet for naturforvaltning (DN) hjelper til i gjennomføringen av det.

Truet natur – nærmere enn du tror
Den nye rødlista for arter i Norge ble nylig lansert av Artsdatabanken. Den viser at miljøvern virker, men også at vi framover må ta mer hensyn til truet natur enn vi gjør i dag. Den norske rødlista for arter er laget av 100 av våre fremste eksperter fra hele landet. Hele 2398 arter er vurdert som truet av utryddelse i Norge.

Vi har i dag vernet cirka seksten prosent av fastlandet i Norge. Vi legger beslag på mer og mer av naturen rundt oss, til boliger og kontorbygg og idrettsplasser og veier. Rundt 2000 arter er truet på grunn av det vi kan kalle utbygging og urbanisering. En skal selvsagt ikke forby bading eller bygging av idrettsplasser. Men en må bli mer oppmerksomme på hvilke valg en kan ta. Vi må ha smarte løsninger. De smarte løsningene ligger ofte i kombinasjonen god kunnskap og god planlegging.

Når vi planlegger et nytt boligfelt, må vi plassere det slik at det gjør minst mulig skade på naturen. Når vi utreder ny veg, må hensynet til naturen være med og bestemme hvor den skal gå. Et eksempel er veiplanene over Dolmsundet på Hitra. Der ble utbyggerne pålagt å endre trasé, fordi den truede uglen Hubro hekker i området der veien var planlagt. Gjennom den nye naturmangfoldloven, som Stortinget vedtok i fjor, har vi nå også verktøyene vi trenger for å få til dette.

I tillegg til utbygging og urbanisering, er skogbruk og jordbruk en utfordring for et stort antall arter. Halvparten av de truede artene lever i skogen. Også forurensning, klimaendringer og innførsel av fremmede arter rammer artsmangfoldet vårt og er årsaken til at mange arter er truet. Vi har forpliktet oss til å stanse tapet av naturmangfold.

Vi har et moralsk ansvar for å ta vare på naturen for våre etterkommere. Vi kan ikke tillate oss å være den generasjonen som frarøver våre barn og barnebarn det å leve i en mangfoldig natur. Om vi lar en art forsvinne, kan det få store konsekvenser for andre arter og vi er selvsagt helt avhengige av naturen for å finne medisiner og matvarer.

Vi klarer oss ikke uten naturen, men den klarer seg godt uten oss. Rødlista forteller oss at hensynet til naturen må veie tyngre enn det har gjort hittil.

2398 truete arter på Rødlista 2010
Norsk rødliste for arter 2010 er en oversikt over arter som er vurdert til å ha begrenset levedyktighet i Norge over tid. Vurderingene er basert på Den internasjonale naturvernorganisasjonen (IUCN) sine kriterier. Lista inneholder 4599 arter, hvorav 2398 er klassifisert som truet. 276 av disse er kritisk truet, 872 er sterkt truet og 1250 er sårbar. 193 av artene som ble klassifisert til å ha livskraftig bestand i 2006 er med på den nye Rødlista, samtidig som 189 er ute av Rødlista. For øvrig har 1047 arter fått endret kategori.

Påvirkninger på arters leveområder forårsaket av tidligere eller nåværende menneskelig aktivitet er den klart viktigste faktor når det gjelder arters risiko for å forsvinne fra Norge. Dette gjelder for hele 87 % av de 3682 truete og nær truete artene.

Her er ord og fraser som jeg har uthevet i teksten og som burde være sterke og forpliktende. Men jeg tror og mener at veldig mange politikere faktisk ikke skjønner hva dette dreier seg om. De vedtar og godtar det ene inngrepet i naturen etter det andre uten en langsiktig konsekvensanalyse. Jeg tror analysen de tar, dreier seg om partipolitikk og politisk overlevelse mer enn tanke på mangfold og etterkommeres ve og vel.

Her kan nevnes mange eksempler, men jeg skal ta et par.

Vindkraft: Ja, det er mye positivt med vindkraft, men for mitt eget fylke, Sogn og Fjordane, så er det planer for å bygge ut stort sett alt av kystareal. Det blir nesten ingen arbeidsplasser eller økonomi til fylket siden nesten alle involverte konsesjonssøkere kommer utenfra fylket eller fra utlandet. Så produserer de jo så ren og god strøm. "Ren" strøm ja, men de tar jo livet av bl.a. rødlistede arter som Hubro. Dessuten produserer de strøm i de perioder på året da vi eksporterer mest, siden forbruket/behovet vårt er lavere. På vinteren der vi virkelig trenger strøm, nei da produserer de lite eller ingenting (ikke mye vind på iskalde vinterdager) og vi må importere strøm likevel. Merkelig nok et moment vi ikke hører så mye om.

Så må jeg også nevne et paradoks som var tatt opp i lokalavisa vår. Deler av arealet i fylket vårt blir avsatt til vern, med dertil begrenset aktivitet også til grunneiere. Men dersom NVE vil bygge den omtalte”monsterlinja” gjennom det samme området, ja, så versågod! Da betyr visst ikke vern noe som helst og jeg forstår at grunneiere blir sinte.

Jeg innrømmer at jeg blir fortvilet av og til og syns politikere generelt har en tendens til å høre det de vil. Jeg syns også at det er trist at vi stort sett sett har planlagt utbygging og rasering av deler av norge i et såkalt "Naturmangfold år". Trist at politikerne aldri fikk vite hvilket fokus de skulle hatt i 2010!

Håper vi alle og naturen og dens innfødte får et godt år i 2011! Måtte politikerne også våkne opp!

Sparsommelig

Sparsommelig var du med lyset du gav meg på denne dag
Glimtvis sansbarhet som smøg seg gjennom mørket
Asurblå striper som ennå holdt stand
Snart fulgt av små perler av kosmos
Lite varme, men likevel håp om lysere tider

Sparsommelig var du med ulvene du gav oss
Majestestiske, men akk så få
Knapt levedyktige i det menneskelige kosmos
Et kosmos av uorden, konflikter og egos
Ingen plass til urkraftens eleganse, skogens streifer, sansenes hersker

Sparsommelig var du med menneskets forstand
Få som evner tankegang for jordens kosmos, mangfoldets eksistens
Mennesker hvis tanke grenser til eiendommens gjerde
hvis lys stopper der neonstråler ender
Sparsommelig var du med lyset i disse's hjerte

Hvorfor høres de da så langt?

Identitet

Da er turen over og jeg har returnert til gamlelandet. Turen var kjempefin, men "borte bra, men hjemme best"! Jeg er veldig glad i mine hjemtrakter og mitt eget land. Her har jeg tilgang til det meste. En av de tingene jeg setter mest pris på med Norge, når jeg har vært i utlandet, er det friske, rene vannet vi har. For et privilegium det er å kunne legge seg på knærne og supe i seg friskt og godt vann, rett i fra fjellbekken - fantastisk!!

Målet for turen var klar: Jeg skulle ta "mine egne bilder". Visste jeg kom tilbake med en del av de bildene som mange har, men likevel ville jeg prøve å ta bilder som var meg.

Hva er så meg? På en kortfattet måte? Det kan være vanskelig å definere, men det viktigste er å være ærlig mot seg selv. Hvem tar jeg bilder for? Akkurat det er noe jeg har lært meg til å bli flinkere til!

Noen tanker og ønsker hadde jeg definert på forhånd, men mange måtte bli til underveis. Plutselig er lyset på en spesiell måte og fuglene kommer inn fra en uvant vinkel. Det gir meg muligheter til å ta de bildene jeg så for meg. Kanskje mangler nettopp de forutsetningene som skulle til. Kanskje må jeg definere noe nytt? Kanskje oppstår det situasjoner som er helt spesielle. Spontanitet og uttrykk henger godt sammen for en som har sin identitet på plass!

Kanskje er det små detaljer i et stort hele som "fanger meg", noe en annen ikke ville festet seg ved i det hele tatt.

Andre elementer som er med på å bestemme hvem jeg er i denne sammenhengen er mine erfaringer. Opp gjennom årene har jeg hatt mine forbilder som har påvirket meg. Det samme gjelder også i dag. I hvilken grad har disse påvirket meg og gjør jeg som dem? ..eller har jeg kommet inn på min egen lille vei?

Spørsmålet er om jeg har en definert identitet i mitt bilde-uttrykk eller om jeg fortsatt er i den store sekken der de fleste er. Sekken med teknisk gode bilder og velkjente motiver og settinger. Uttrykksløst som de fleste ikke vil huske når sekken er snurpet igjen.

Skal vi være opptatt av å skape et eget bilde-uttrykk? Jeg tror det kan være vanskelig. For i det øyeblikket en skal lage seg et uttrykk, er en allerede låst. Derimot tror jeg uttrykket må komme frem av seg selv etter hvert som en utvikler seg som fotograf. Jeg tror både ærlighet, oppriktighet og et blikk innover i sitt eget landskap, er essensielle ingredienser. Likedan tror jeg vi vil bli avslørt om vi ikke er ærlige nok mot oss selv!


Det var noen tanker som jeg syns er viktige å både dvele ved og dele med andre. Skulle gjerne visst flere bilder, ikke minst av de som jeg føler er mest "meg". Men nå er det engang slik at en må begrense plassen i bloggen litt og bildene skal jo brukes litt her og der i ulike sammenhenger. Da må en jo ha noen "til gode" :)