Lørdag ble tilbragt i meget godt selskap med Robert,
Øyvind P. og
Bjørn Oddvar i et av
Ole Martins ørneskjul i Flatanger. Jeg har lenge gledet meg til å få prøve dette skjulet, helt siden jeg var der for første gang sammen med Bjørn Oddvar og prøvde å hjelpe til å sette det opp. Det var vel ikke mye jeg hjalp til, jeg har litt for mange tommeltotter...
I ly av mørket installerte vi oss i skjulet tidlig på morgenen, Ole Martin hadde lagt ut nytt åte og full av forventning satt vi der og ventet på ørn og lys. Det vil si, Bjørn Oddvar bikka seg nedpå brisken med en gang, vi andre satt og hviska forventningsfullt. Snart lød taktfaste snorkelyder fra brisken. Men ørna dukka opp likevel. Plutselig satt den der. En tydelig skeptisk ung havørn hadde landet på plassen foran oss, vi satt mutters stille og venta på at den skulle begynne å spise. Livredd for at snorkelydene skulle skremme vekk ørna, kastet vi luer, votter og lefser etter den sovende bjørnen, som først etter den tredje fulltrefferen kom sigende ut av legoland. "Ørn" hviskes det, "ti still"! Joda, snorkinga opphørte, men lang glidelås og borrelås skulle åpnes før mannen kom seg ned i stolen foran kameraet. Men da var heldigvis ørna igang med spisinga, og forsiktige klikk fra kameraene hørtes hver gang ørna sto sånn passelig stille. ISO 3200 og lukkertider på 1/40... men man må jo sikre seg noen bilder i tilfelle det ikke skjer mer. Havørna dro sin kos før lyset kom, og vi satt stille og venta. Et par ørner kom innom, satte seg på hver sin haug, men stakk av igjen like fort. Lyset kom det også, småfuglene hadde etegilde foran oss og det ble knipset ivrig inne fra skjulet.
Det skjøre desemberlyset når ikke inn på åteplassen på denne tida av året, men gir oss en fantastisk flott bakgrunn. Vi hadde vel en time igjen med godt lys når vi bestemte oss for å prøve å sitte stille og vente på ørna igjen, litt redd for at all aktiviteten med fotografering av småfugler kunne holde ørna unna. Vi har jo sett ørn og hatt den ned på åte, men for å gjøre dagen perfekt må den komme snart! Tvilen ligger på lur bak i hodet... kan den ikke komme snart? Plutselig ser Bjørn Oddvar noe han mener er et par store vingetupper like over bakkekammen åtet ligger på. Sitter ørna nedi bakken der? Hvorfor kommer den ikke opp på åtet? Forventningene stiger, den er i alle fall i nærheten! Et par ganger til ser vi noen fjærtuster i det den flyr fram og tilbake der nede, og plutselig flyr den over skjulet. Jeg ser ut sidevinduet og ser ørna gjøre helomvending oppe i lufta og komme rett mot åtet! Så lander den like på rådyrkjeet som ligger der! Ei flott kongeørn! Herlig!
Kongeørna er tydeligvis konge på plassen, selvsikkert sitter den der og spiser, den enser ikke engang skjæra som virrer rundt og småspiser på åtet. Etterhvert flyr den mett unna og overlater plassen til en ung havørn.
Skjæra er tøffere ovenfor havørna, og napper den litt i stjerten.
Men den er ganske skvetten også, plutselig spretter den rett opp! Ørna bryr seg ikke så mye, den vet vel at skjæra er altfor rask for den.
Plutselig skyter ørna bust. Det er tydeligvis noe annet i lufta! Skjæra har for lengst oppdaget faren, og setter igang en lynrask unnamanøver bak havørna.
Like over snøen kommer skjæra i full fart, faktisk under halefjæra til havørna, som enda ikke har rukket å reagere. Kjekt for skjæra, som kan bruke den store havørna som skydd.
Skjæra slapp unna, faren over for denne gang. Jeg fikk ikke bilde av hønsehauken i det den stupte ned over ørna, men Bjørn Oddvar som ikke hadde zooma inn så mye som meg fikk den med på sine bilder. Guttene sitter bare og smiler fra øre til øre når Ole Martin henter oss ut av skjulet litt senere, vi har hatt en perfekt dag i skjulet. Dette gjør vi gjerne flere ganger!
Takk til
Ole Martin Dahle for glimrende service, lån av skjul og objektiv og en hyggelig prat etterpå! Og takk til gode fotokompiser for en flott dag!