


Jeg har endelig ryddet opp i alt rotet utenfor uthuset etter vinterens snekkerarbeider. Uthuset burde egentlig vært malt, men akkurat i kveld syntes jeg de malingslitte veggene var så hyggelig. Bak de doble portene skal jeg lage lager, men litt frem i tid.
I dag fikk jeg nærmest sjokk på Lena av alle steder fant jeg pelargonian jeg vært på jakt etter Rosebud. De er nå plantet i små krukker på bordet forran uthuset.

Bilde og informason fra Pelargonia.no
Pelargoniaer med denne blomstertypen har vært foredlet siden slutten av 1800 tallet.
På engelsk kalles de ofte for ’Rosebud pelargoniums’. Blomstene er doble og med så mange kronblad at de aldri slår helt ut, og derfor ligner små roser. Baksiden av kronbladene er ofte lysere, eller helt hvit. Der finnes blomster i ulike røde, rosa og hvite varianter. Noen sorter er også tofargede, som for eksempel nettopp ’Appleblossom Rosebud’, som har rosa kanter.
Det som kanskje kjennetegner en ekte rosenknoppspelargonia best, er at de ikke har pistill eller pollenbærere. Noen som går under navnet rosenknopp, f. eks. ’Hvit Rosebud’ har pistiller, og er derfor egentlig ikke en "ekte" rosenknopp.
Bladverket varierer, alt fra grønt bladverk, til ’sommerfuglmønster’, som hos ’Happy Appleblossom Rosebud’. Noen er også brokbladige. De fleste rosenknopper er relativt kraftigvoksende, og bør derfor toppes ofte for å få en fin plante. Dverg og miniatyrsorter finnes også, samt enkelte hengepelargonia og hybridhengepelargonia