Carsten roter i arkivet. Del 3.

En dag i august fikk jeg telefon fra Fuglehjelpen om en havsule. Den var funnet litt forkommen, tatt inn og foret opp på brisling et par ukers tid. Dyrlegen fant ikke noe galt med den og de ville gjerne ha en ring på den før den ble sluppet.

Diger fugl med litt uvanlig mytemønster.

Dette er alltid litt risiko sport. Vondt å avgjøre om dyret faktisk er ordentlig restituert. Praktiske flygeøvelser med tre kilo fugl hjemme på kjøkkenet er en litt vrient!

Skarver og suler har svømmehud mellom alle fire tærne. Kule føtter?

Den ble nå sjøsatt ved sjøfartsmuseet og svømte straks midtfjords for å vaske seg. God start. Ubekreftede rykter sier at den ble sett på sjøen i ukene etterpå. Ikke så oppmuntrende.

Om det ikke kommer de helt store trekkopplysningene ut av denne typen merkinger, så får vi i det minste en kode på individet og blir det funnet en død havsule uten ring i indre fjor i perioden etter på, vet vi i det minste med sikkerhet at det ikke er den samme.

Vi krysser fingrene og håper den nå er langt til havs!

Fortsatt ramler de ned...

Free fish for me???

Det har tradisjonen tro også iår blåst inn mye lomvi i Oslofjorden og mange har ramlet ned innenlands... Og skal man tro media har mange vært heldige og blitt fanget opp av godhjertede mennesker og fraktet til vann igjen...

Viltnemda i Nittedal har flere av disse godhjertede menneskene - og de har også laget ett midlertidig mottak for nedfallsfrukten. Flere lomvier har blitt restituert og foret opp der for frislipp på Malmøya.

Dessverre har det som oftest ikke klaffet å få merket disse før slippet, men denne gangen hadde undertegnede anledning til å få gjort noe med det - ihvertfall for en fugl...

Litt ustø på beina etter restitusjon og transport, men ivrig og oppmerksom...

Denne ble fraktet via motorsykkel fra mottaket i Nittedal og vel fremme på Rolvstangen fikk den en vakker blank ring fra stavanger museeum. Den var litt ustø på beina idet den ble sluppet, men med et trillende "Aooorrr" vagget glad og fornøyd til vannkanten - en god del fetere enn før... Der pusset den seg ivrig og vannet perlet flott av så drakten var fin og vanntett etter restitusjonen.

En annen lomvi lå like ved land lenger inne - men i det minste lå denne på vannet og fisket aktivt..

 

Mange har nok ikke vært like heldige som denne  - mange har ikke klart å finne mat i tide og strøket med. De som har blitt funnet omkommet har blitt samlet inn til museene for nekropsi, selv om dødsårsak vel er ganske innlysende så kan det også hjelpe til for å fastslå opphavet til fuglene. Gamle antagelser sier at det er skotske fugler, men ifølge Stavanger Mus. er visst ikke dette helt riktig. Fuglene som ramler ned her er vistnok av mer østlig opphav - diss er er mer brunlig i fjærdrakten enn de vestlige... Så finner du død lomvi med ring - rapporter den så vi får enda mer viten om opphavet...

Om å bry seg.

Det har blitt nevnt på denne bloggen at enkelte blir utsatt for mye rart. Nå har det skjedd igjen og vi klarte ikke helt å si nei.

Det begynte med at det ringte en fyr og sa ”Hei, det sitter en hubro i naboens hage. Den har tatt en katt”. Vel, jo, ofte vil jeg tro det dreier seg om kattugler, men de tar tross navnet sjelden katter. Hubro derimot er det litt mer tak i. Det er vel den eneste rovfuglen i landet som aktivt nyttegjør seg piggsvin?
”Den har en blank ring på høyre beinet” sier det i telefonen, ”det står: ja et langt nummer.” Men ikke av den typen vi bruker i Norge… Utenlandske ringer er spennende, men det forteller samtidig at man kan gå helt frem til dyret uten at den flyr opp. Det er egentlig ikke så spennende.

Dette var kroppen John Martin møtte da han kjørte opp for å hente den. Det ble ingen videre diskusjon rundt artstilhørigheten.

Innfangingen gikk etter sigende ganske greit. Inn i et håndkle, pass deg for klørne og opp i en stor pappeske med luftehull. Så langt alt vel.
Men har du forsøkt å få tak i en dyrlege som er god på villfugl lørdag etter 12? Eller hørt låta til Øystein Sunde over lignende temaer? Det er enklere å få til akutt innleggelse av hest.

Da endte dyret i en pappeske i snekkerbua hjemme hos meg. Her fikk vi sett over at den var rimelig hel. Ingen sår eller opplagt brukne større knokler. Strøken fjærdrakt, som tyder på at det dreier seg om en årsunge og en ring som sier Riksmuseum Stockholm. Et digert spisst brystbein, lite brystmuskulatur, men to imponerende føtter!

Etter råd fra folk som har hatt denne typen skapninger i pleie før fikk vi dyttet i den litt næring og fuktighet. En blanding av kyllingkjøttdeig og eggeplomme. Dette skjønner de ikke at er mat, så man åpner bare nebbet og dytter maten så langt ned i svelget man klarer. Det er faktisk så greit, men føles ganske sykt å stå med tynn menneskefinger langt ned i gapet på landets største ugle!

Etter noen runder med dette ble den lei håndtering og valgte å ta til seg oppstykket kyllingfilet for egen maskin. God løsning for alle parter.

Mandag gikk det noen timer med til å få brakt dyret til AviVet som vi har blitt anbefalt for denne type dyr, og deretter til rekonvalesens på Nes.

Nå med votter på for sikkerhets skyld.

Dyrlegen fant ikke noe synlig galt. Ingen sår, brudd eller metalldeler. Den veide 2,1kg, som er i litt i minste laget for hubrodamer.
Dyret er nå satt på oppforingskur i en låve med beskjed om å legge på seg og strekke litt på vingene så vi får se at de beveger seg normalt.

Første dag på rehab

Vi krysser fingrene og får komme tilbake med en sluttrapport om noen uker.

Parkfangst uke 14 og 15.

Du verden som tiden flyr på denne tiden av året. Har ikke fått gjort alt for mye ugang i byens parker. Det lille som er, er det faktisk strikk nettet som har fikset! Latterlig behagelig måte å fange fugl på, når de først står der de skal, er det bare å trykke på knappen så gjør elastikken resten. Strør stadig ut mat, det blir borte litt i rykk og napp. Jeg vet ikke helt hvem som stikker av med de store mengdene, men jeg har en mistanke om at stokkandrikken jeg har kontrollert to ganger allerede, lever gode dager! Et par småfugl har det også blitt, linerle er for eksempel en flott parkfangstfugl!


Disse ser ikke helt happy ut, men de fikk en pen blank ring hver som takk for oppmøte.


Fine fugler, men blikket er kanskje ikke lynene intelligent?


Rent tilfeldig var jeg forbi Vollen en formiddag. Måtte jo bare ta en sving nedom stranda og se om det var noe dieselgris igjen. Både fjæra og endene så greie ut. Ble litt nysgjerrig på den ene som var ringmerket, fikk lest av nummeret og sannelig var det ikke han flassefoten som ble slupper på Kadettangen 28. mars! (http://oaring.blogspot.com/2010/04/litt-variasjon.html).
Det nytter, i det minste for individets del.

Gåsefangsten går for tiden så tregt at det nesten er latterlig. Tidligere år har jeg plukket opp et par her og et par der. I år får jeg til nød grini til meg en på fjerde hvert sted.
Mer stas er det at hvitkinngjessene har kommet tilbake! Deriblant vår gamle svenske som fyller 20 år i år! Følg med hvis du ser dem, noter trebokstavers koden og meld dem inn her:
http://www.ringmerking.no/cr/ Du får opp full historikk i liste og på kart med en eneste gang.

Fangsten lyder:
Grågås	2
Kanadagås	1
Stokkand	2
Sothøne	1
Hettemåke	4
Bydue	2
Ringdue	2
Linerle	1
Svarttrost	1
Sum	16

Foruten de fire som ble nevnt i eget innlegg i forrige uke. http://oaring.blogspot.com/2010/04/endelig-lsnet-det.html

Kvinand oppdatering...

Lovte å komme med en oppdatering om skjebnen til kvinanda som Carsten fant sterkt tilgriset av diesel i Bestumkilen den 28 mars og som jeg skrev om i oljeinnlegget mitt den 1 april.

Kvinanda fikk raskt det velklingende navnet Carsten :)

Utgangspunktet var ganske usikkert - fuglen var meget tilgriset og hadde litt hoste da vi overtok fuglen fra Carsten. Som tidligere nevnt ble fuglen stabilisert raskt etter overleveringen og så bragt til Østfold.

I østfold fikk den mat og stabiliserende væsker. Dagen etter ble den undersøkt av veterinær og forskriftsmessig vasket. I og med at kvinand er en mer "vill" fugl enn stokkand ble den tørket og så plassert i ett eget telt for å få fred. Der fikk den eget basseng hvor den selv kunne bestemme om den ville svømme eller sitte tørt. Med en gang den kom i bassenget kviknet den til og ble meget aktiv. Den fikk tilført levende melormer som den ivrig tok til seg fra bunnen av bassenget i tillegg til jevnlig tubing. Ting så lovende ut - den var vanntett og tok til seg mat.

Helgen etter dro jeg nedover for å hjelpe til med fuglen og på kvelden den 2 april ble jeg med ut i teltet for å gi den sin vante dose med mat. Kvelden før hadde den ikke villet ta melormer lenger. Vi la merke til at den responderte merkelig ved innfanging... Den var litt apatisk og surkling kunne høres i brystet. Men når den fikk mat kviknet den til og svømte rundt som normalt.

Kvinanda etter foring ... Før exiten... :(

3 timer senere gikk vi ut for å gi nattens dose med elektrolytter (væske) - dessverre fant vi da kvinanda død på øya som var lagd til den når den ville sitte tørt. Signalene vi fikk ved foregående besøket viste seg å stemme...

Neste dag fikk fikk vi kvinanda obdusert av en veterinær for å finne den konkrete årsaken til at den døde - vi regnet med at det var senskader av dieselen, men tenkte at det var greit å få sjekket av fagfolk. Obduksjonen viste at halve magen hadde nekrotisk (dødt) vev, i tillegg til at den ene lungen hadde levret blod etter blødninger (stemte med surklingen vi hørte).

Det ble ikke funnet Asbergiliose (sopp i luftveiene) som kan oppstå hos vannfugl etter svekking i forb. med olje. Det kunne ikke konkluderes med at dieselen var den direkte årsaken til at fuglen døde, men skadene lignet det som oppstår når fuglene får olje innvendig. Fuglen var i greit hold for tiden av året på tross av mindre mengder "hookworms" (innvollsparasitter) i tarmene.

Mine innlegg viser at man ikke lykkes hver gang dessverre - og diesel er spesielt utfordrende å hanskes med. Man lærer litt for hver fugl man rehabiliterer oljeskadd fugl - kunnskap vi sårt trenger i Norge.

Litt variasjon...

Innlegget fra meg denne gangen er litt anderledes, men viser litt av hva noen av oss ringmerkere driver med. Første eksempel er fra ett utslipp av diesel ved marinaen i Vollen, Asker etter at en båt kantret. Undertegnede ble kontaktet av av Pål Martin Eid fra SNO, de ville ha hjelp til å håndtere oljeskadde fugl. Flere fugler var tilgriset, men det skulle vise seg å bli vanskelig å få fanget inn fuglene pga. bla annet løshunder.

Ekstrem foring av publikum hjalp ikke heller. Det var også utfordrende å se på endene om de var tilgriset da diesel ikke er så lett å se i fjærdrakten, det hjalp endel at det var en hvit tam and der - populært kalt Donald!.

Denne gjorde at vi kunne følge med tilstanden til de andre endene der. Dessverre fant man denne anden død en uke etter utslippet.To stokkender ble imidlertid fanget inn - en med håv av undertegnede og en av PKmed snare. Vi prøvde også strikknett, men endene lot seg ikke lure.

Rehabilitering av stokkender

Disse to fuglene ble først stabilisert, tilført elektrolytter og så bragt til Østfold for vask og rehabilitering.

Begge disse endene hadde mye diesel i fjærdrakten - diesel er spesielt ille da den ikke bare ødelegger tettheten i fjærdrakten men også gir etseskader.

Begge disse endene ble restituert og sluppet etter ringmerking, men bildene viser problemene med dieselskader.

Til høyre etseskader i huden - ny dun har begynt å vokse ut.

Til venstre vises etseskader på beina som er iferd med å få tilbake nytt hudlag. Huden er mer tørr enn normalt.

Rehabilitering av kvinand

Neste eksempel kom faktisk samme dag som vi slapp fri den siste av ovenfor nevnte endene på Kadettangen.

Jeg ble oppringt av Carsten som var ute og merket ender som vanlig. Han var i Bestumkilen og der hadde han fått fanget inn en kvinand som også var full av diesel.

Denne kvinanda var helt gjennom våt og kald, så etter at den ble merket ble den tatt med til nærmeste dusj for en prewash for å få bort mest mulig diesel og for å få opp kroppstemperaturen.

Da den var tørr ble den bragt til Østfold som de tidligere nevnte endene for skikkelig stabilisering, oppforing og vask. Undersøkelser viser at den hadde skader i svelget bl.a. så den er fortsatt i rehabilitering der - oppdatering kommer på denne senere.

Hva har så dette med ringmerking å gjøre? Vel - ringmerkingen av disse individene - eller rettere sagt gjenfunn eller kontroller av disse kan hjelpe oss med å vise at rehabilitering av fugl i forbindelse med oljesøl faktisk virker.

Rehabiliteringen kan spesielt ha betydning hvis man får utslipp i områder med truede arter - ved siden av det moralske og etiske ved faktisk å prøve å rette opp skader man tilfører ved oljeutslipp.

Kvinulf

Har jeg tidligere vært inne på at noen stadig havner borti de rareste ting? Nå har det skjedd igjen. Jeg har de siste dagene hatt en kvinand boende i spisestuen!



Fredag formiddag gjorde han noe dumt. Valgte feil høyde nedover Nitelva forbi Norges Varemesse på Lillestrøm og traff høyspent-ledningen. Flaks for ham hadde en naturinteressert nabo sett ham. Han ble brakt i hus, konstatert litt blodig, men rimelig levende og døpt Kvinulf. Ad veier og mange telefonsamtaler havnet han utpå kvelden i et kattebur hjemme hos meg.
I første omgang kunne jeg ikke gjøre annet enn å sjekke at han ikke hadde noen brudd og vaske av litt søl for å få oversikt over skadene. Et hovent skrubbsår på venstre hånd og en del blodsøl i fjærene var alt jeg fant. Det er litt dumt for en dykkand og ikke være vanntett! Ellers virket han grei, 730 gram er ikke mye, men fullt akseptabelt på denne tiden av året. Mars er for mange den aller tøffeste måneden, reservene er ofte rimelig oppbrukt.

Mate stokkand kan jeg noe om. Dette var derimot noe helt nytt. Har server reker, tørr og våt kattemat, tunfisk, rosiner, brød og oppbløtt kornblanding uten at han har vist videre entusiasme. Melbillelarver derimot trigget et eller annet. Ble mye romstering. Ellers lå han for det meste i et hjørne og furtet, knurret når jeg tittet inn. Først da han ble plassert i en balje med vann ble det noe fart i krabaten. Men for all del ikke mens noen så på. Pusse seg er derimot kjedelig så han hutret seg tørr. Like vel ble fjærdrakten heldig vis mye bedre.



Etter enda noen konsulterende telefonsamtaler fant vi det like greit å få ham på sjøen først som sist. Han har tatt av seg drøyt 100 gram på disse dagene. Du kan si det har kommet mer ut enn det har gått inn… Så lenge han kan svømme og fly er det nok mindre stressende og fange sin egen mat, selv med sår vinge, enn om jeg skulle ha tvangsforet ham.

Tok en liten rekognosering av havnebassenget i Oslo på søndag. Der fant jeg stort sett åpent vann og 150 artsfrender. Ser andre har funnet et par hundre til videre mellom øyer og skjær. Jeg tar det som et tegn på at det er egnet føde tilgjengelig der ute.



Da er det bare å ønske Kvinulf lykke til og god bedring!
Samtidig vil jeg rette en takk til alle (og det er mange av dere) som på en eller annen måte har tatt seg tid til meg, anda og alle spørsmålene.

Dårlig fotarbeid

I dag fikk jeg satt en ring på en kattugle som var i forvaring hos Geir Sjøli på Nes. Den hadde satt seg fast i en sprekk i en låvevegg og ødela beinet i forsøk på å komme seg løs. Kanskje var det en mus i veggen?

Etter syv sting og noen dager med medisinering, var den svært så sprek og klar til å slippes. Lua til Geir fikk unngjelde da den skulle fanges for foring og merking. Mandag får den friheten der den ble funnet, noen kilometer unna.

Vingen avslører etter min mening tre generasjoner med voksne fjær. Det betyr at den er i sitt 4. kalenderår eller eldre (4k+). Pilene viser skille mellom gamle og nye fjær.

Hønsehauk på rehab

I begynnelsen av desember kom det en e-post fra Terje Bøhler med spørsmål om noen kunne frakte en skadet hønsehauk fra Asker til Nes. Siden jeg ikke hadde noe bedre å fordrive tiden med, påtok jeg meg jobben. Hauken hadde antagelig kollidert med et vindu og det viste seg at den var ganske mager.

På Nes ble den tatt godt i mot av Geir Sjøli som har lang erfaring med skadde rovfugler. Siden den ikke ville ta til seg mat selv, ble den tvangsforet med kyllingfilet på kjøkkenet hans. Deretter fikk den en egen hybel på låven.

Lange negler på den unge damen

Mange hele kyllinger senere var hauken i mye bedre form og det var på tide å slippe den løs. Tanken var å frakte den tilbake til utgangspunktet, men vi valgte et litt roligere miljø på Fornebu. Først fikk den selvfølgelig en ring. Vel ute av esken fløy den raskt opp i nærmeste tre. En kråke kom fra langt unna og mobbet litt. Da fløy den videre til en tett furu.

Fri som fuglen...

På tide med en liten oppdatering.

Det har vært litt stille på bloggen i det siste. Det gledelige er at det har skjedd desto mer i felten!
Noen av oss har vært en tur i Langesund og forsøkt å rydde opp etter en kineser som ikke er så god til å kjøre båt. Pedersen er sågar der enda.


PK har fanget fugl på havet.


Johnny forsøker å fange fugl i baseng...


Disse gutta har fått en ny sjanse. Det nytter!

Helgen 15-16 august var Geir fuglefangermentor på Lilløyplassen. Vel 60 fugl merket på lørdagen forteller sitt om været og at de tre ”aspirantene” som var tilstede fikk prøvd seg litt. Har ikke de nøyaktige tallene, men 45 løvsangere og ca. 10 munk og ca. 5 hagesangere, samt 1-3 individer hver av vendehals, låvesvale, rødstjert, rødstrupe, gråtrost, rødvingetrost, rørsanger, møller, tornsanger, blåmeis, kjøttmeis, tornskate, bokfink, sivspurv er vel ganske typisk for årstiden.
Riktig nok er det noen år siden det sist ble fanget rødstjert der ute og vendehalsen er vist bare den tredje siden 1990.
Bjørn Olavs video yter ikke arten full rettferdighet. De kan være langt mer slangehalsede.



Det har vært full aktivitet den siste helgen også. Flere godbiter i fangsten, men dette skal Terje få fortelle om selv om noen dager.

En pasient er sluppet fri.

Dette er en lang historie fra noen hektiske dager i en ung perleugles liv.
Det begynte torsdag i forrige uke. Da ble tassen funnet forkommen på Tåsen. Per Gylseth var og tittet på den og via hans og John Martins veterinærbekjentskaper kom den i pleie. Det ble konstatert hjernerystelse, men ingen bruddskader. Resepten ble lød på en rolig langhelg på Veterinærhøyskolen tilsatt to mus og en rotte. Dette ser ut til å ha virket.
Pigg og fin ble den plukket opp av Fuglehjelpen for å fraktes til skogs og slippes. Først på dette stadiet ble jeg innkaldt, egentlig bare for å merke den, men fikk den med meg så jeg kunne slippe den litt utenfor allfarvei.
Parkeringsplassen ved Sandbakken ble valgt. Godt unna tettbebyggelse og større veier. Klokken 2150, etter at trostekoret hadde stilnet, ble den tatt ut av buet, fikk et lite minutt i hånden for å orientere seg før jeg slapp. Helt ugrunnet var jeg litt spent flygeferdighetene, den pilte stødig og lydløst inn i nærmeste gransnar.
Igjen sto jeg full av undring, mon tro hva ugla tenkte?



Nymerket og friskmeldt pasient.



Her ser det ut som det er to generasjoner svingfjær. Det skulle tilsi en 3k.