Høk over høk

Noen saker er for morsomme til å la være. Merking av fugleunger med CA-ringer er en sånn sak. Litt planlegging og litt arbeid kreves. I dag var det hønsehaukens tur.

Med stige i hånda og stolpesko i sekken bar det innover i skogen. Som vanlig får Carsten den slitsomme jobben med å klatre, mens jeg står under og får dem sendt ned i postsekker.

Selv om ungene ikke helt har fått styrken til de voksne, er det litt kraft i beina. Noe Carstens perforerte arm bærer preg av. Jeg må innrømme at jeg ikke gledet meg til å stikke hånda ned i sekken da jeg så klørne stikke ut gjennom stoffet. Men det gikk veldig greit.

De tre ungene var i lett varierende størrelser. Om det skyldes alder eller kjønn er vi litt usikre på.

Nesten som å plukke halvblinde trykkende meisunger...

Hønsehauk på rehab

I begynnelsen av desember kom det en e-post fra Terje Bøhler med spørsmål om noen kunne frakte en skadet hønsehauk fra Asker til Nes. Siden jeg ikke hadde noe bedre å fordrive tiden med, påtok jeg meg jobben. Hauken hadde antagelig kollidert med et vindu og det viste seg at den var ganske mager.

På Nes ble den tatt godt i mot av Geir Sjøli som har lang erfaring med skadde rovfugler. Siden den ikke ville ta til seg mat selv, ble den tvangsforet med kyllingfilet på kjøkkenet hans. Deretter fikk den en egen hybel på låven.

Lange negler på den unge damen

Mange hele kyllinger senere var hauken i mye bedre form og det var på tide å slippe den løs. Tanken var å frakte den tilbake til utgangspunktet, men vi valgte et litt roligere miljø på Fornebu. Først fikk den selvfølgelig en ring. Vel ute av esken fløy den raskt opp i nærmeste tre. En kråke kom fra langt unna og mobbet litt. Da fløy den videre til en tett furu.

Fri som fuglen...