En lenge etterlengtet og nødvendig vår økt!

Klar for innsats - nå skal stær og meiser bli glade!

Som flere nok har fått med seg har kassefeltet rundt Lilløyplassen Naturhus begynt å merke tidens tann - på tross av John Martin og Carstens tilskudd av kasser har flere kasser falt ned og noen var på nippet til å gjøre det før denne sesongen. Dette tok vi konsekvensen av og vi bestemte oss allerede på våren i fjor for å fornye kassene. Gruppa har ikke noen eget budsjett eller økonomi til slike investeringer så etter litt frem og tilbake fikk vi en hyggelig beskjed fra NOF Asker og Bærum lokallag (Stor takk til de) - de ville sponse oss med midler til innkjøp av kasser!! Kassene ble bestilt allerede i mai. 

Men det varte og rakk og vi hørte ikke noe mer fra de som skulle levere de - etter flere purringer fikk vi omsider (I september!!) endelig beskjed om at kassene ville bli levert på Lilløyplassen. Vi var tilstede - men ingen kom og ingen svarte på telefonen. Etter enda mer purring var kassene endelig i hus siste helgen i september...

Vinteren var lang og kald og nyåret hektisk - men - denne flotte solrike søndagen sist i mars fikk vi trommet sammen 5 personer fra gruppa for å gå løs på prosjektet med å gjennomgå alle kassene våre her ute. 

Vi startet på Lilleøya å gikk runden fra kasse til kasse, renset de kassene som var i god stand, fjernet de som var sprukket eller på andre måter i dårlig stand og supplerte feltet med kasser der det var "hull". Lilleøya feltet ble nummerert opp på nytt og hver kasse gps-satt slik at vi kan få ut kassene på kart til senere. 

Vi har nå delt inn flere områder rundt Lilløyplassen i slike felt slik at det skal bli lettere å følge opp vedlikehold og merkinger senere. Det å registrere resultatene i hver kasse fra år til år blir også mulig med dette. Tilsammen har Lilleøya nå hele 20 meisekasser, 2 trekryper kasser, en kattugle/skogduekasse og en tårnfalk kasse. Videre plan er på sikt flere stærkasser. 

 

Som Carsten sier - den som prøver får til...

Litt morsomt var det å finne at en av Carstens trekryperkasser hadde påbegynt reir. Da kattugle kassen skulle sjekkes fløy det til alles fornøyelse en skogdue ut, den lå på to egg allerede.

Det satte igang en diskusjon om det var noen som hadde noen ledige ugle/skogduekasser stående - for det burde da vitterlig være mer skogduer på Lilleøya?

Spesielt ettersom den gamle uglekasse nr 2 hadde falt ned og viste tegn til tidligere hekkinger av skogduer...

 

 Høyt henger'n, men sur er'n ikke!

Etter en liten pause gikk vi løs på resterende meise- og stærkassene som da ble plassert ut i det som nå blir Marinafeltet og Storøykilfeltet. Spesielt rundt naturhuset fikk vi opp nye stærkasser etttersom vi synes det bør være stær rundt en gammel husmannsplass. 

I området inn storøykilen er det mange rare varianter av kasser og vi må nok på sikt fase ut noen av disse også, men før øyeblikket er disse i ok stand. Totalt med meisekasser og stærkasser er nå også Storøykilen feltet oppe i 24 kasser - her er det mer små treholt og beitemark så dette er i stor grad konsentrert rundt å få mer hekkende stær. 

Vi har også noen uthulede kubbekasser ved huset og likeså en kasse for linerle/gråfluesnapper på skuret hvor den sistnevnte arten hekket ifjor. Utover de områdene nevnt over har vi enkelt kasser rundt som i denne omgang kun ble renset - i disse områdene vil det bli lagd nye kasser og hengt ut på sikt. I sum har vi nå en meget bra kassepark hvor vi kan merke pullus og demonstrere ringmerking i fremover...

Til slutt litt krydder fra Terje og Johnny's merking på forplassen ved huset om morgenen før kassejobbingen!

En vakker plugg av en fugl - Kjernebiter. Antageligvis den første som er merket på Fornebu - de flyr vanligvis over, men denne var nede på foringen...

 

Tradisjonen tro på våren her - også denne en bitevillig fargeklatt - nøtteskrike...

6. April en milepel?

To store glis, Torbjørn Kornstad som begynner å bli en dreven ringmerker, og meg selv( I bakgrunnen) 2 flotte Kjernebitere (i forgrunnen.) Torbjørn smiler selv om han har blitt lurt til å stikke hånda ned i posen og fått kjenne hvordan et nebb som er konstruert til å knuse kirsebærsteiner kjennes ut!

En ting som er helt umulig når en er student, det er å sitte inne å lese når fuglene kvitrer ute, derfor ble det litt ringmerking istedenfor i dag. Det ga uventa gode resultater, så gode at jeg synes det var verd et blogginnlegg.

For å foregripe begivenhetene litt så ble det altså 18 arter fordelt på 81 fugler på en dag :o)

For å begynne med det vanlige var det selvfølgelig litt blåmeis og litt kjøttmeis, en av blåmeisene hadde fått ring allerede i September så den har overlevd vintern med ring på, godt jobba :o)

Grønnfinken er på fremmasj, og bjørkefinken er på vei forbi. Bokfinken er ikke vond å be, flest hanner, men hunnene kommer vel litt etterhvertt. En forvilla pilfink stakk turen innom, den burde strengt tatt holde seg nede i byggefeltet, men kunne liksom ikke være strengere enn at den fikk ring. Rødstrupe og svarttrost var tidlig oppe, og er et flott krydder i hverdagen. Svarttrosten kan jo fort gi noen spennende kontroller også. En enslig stillits stakk innom nettet, skjønner godt hvorfor denne vakre fuglen enkelte steder blir fanget inn og solgt som burfugl. Dompap er det fortsatt et jevnt tilsig av, men begynner å bli litt kontroller, noe som tyder på at de har slått seg mer til ro for våren. Forrsten en med østlig lyd, kanskje en invandrer?

Èn svartmeis fikk ring i dag, det er et stykke mellom hver gang, siden de er forholdsvis stasjonære. Nummer 09 stakk innom ,noe den har gjort med jevne mellomrom siden den fikk ring i september. Spettmeisen nummer 64 fikk også ring i september, og sammen med 62 og 69

Har den sørget for at snitt kontrollprosent av spettmeis merket på Frydenhaug (9 stk.) er på over 250% Flaggspetten Astrid stakk innom, hun holder nok på å etablere et reir sammen med Bjarne. Astrid og Bjarne er forøvrig oppkalt etter mine vordende svigerforeldre.

Utpå dagen ble det litt roligere, og det passet seg å sette på en spiller, det resulterte i 3 fuglekonger, utrolige skapninger, bittesmå, litt hissige typer, tenk at en sånn en kan overvintre, eller enda verre; trekke sørover.

Så var det dagens høydare: Kjernebiter. Historien er som følger, vi hadde akkurat skjekket nettet, og skulle til å ta oss en kaffekopp, da jeg tenkte at vi kunne se over en gang til i tilfelle det skulle ha gått i en meis. Det skulle vise seg at det hadde gått i Kjernebiter, bare 10 minutter etter forrige skjekk mens vi satt 20 meter unna og merka fugler. Og ikke nok med det, det var 3 stykker på en gang. Og som det ikke skulle være nok, ble det 2 til litt senere på dagen også. Altså 5 Kjernebitere på en dag, det er i overkant av hva en stakkars totning kan klare...

Det er ikke så vanskelig å se forskjell på hunn og hann på Kjernebiter, men alder er omtrent umulig.

Et sikkert skilletegn mellom hunn og hann, er at hannen er blååglinsende på armsvingfjærene, mens hunnen er askegrå. Pene er de uansett.

Her er oversikten over i dag, kan ikke fatte at universitetet legger opp til eksamener og innleveringsdatoer sånn midt under trekket.

Art	Merkinger	Kontroller	Total
Svarttrost	4	0	4
Fuglekonge	3	0	3
Dompap	8	5	13
Gulspurv	3	0	3
Rødstrupe	2	0	2
Bokfink	6	0	6
Kjøttmeis	8	6	14
Bjørkefink	3	0	3
Grønnfink	8	0	8
Grønnsisik	7	1	8
Svartmeis	1	1	2
Kjernebiter	5	0	5
Blåmeis	3	3	6
Pilfink	1	0	1
Spettmeis	0	1	1
Flaggspett	0	1	1
Stillits	1	0	1
Totalt	63	18	81

En kjempedag fått gjort ingenting av det som skulle vært gjort, og massevis av det en har lyst til å gjøre!!!

Boltsaks

Det har hopet seg opp en del ”gjøre inne hjemme” oppgaver i det siste. Det er visst snart jul. Men dette kan fint kombineres med nett på foringsplassen.


Boltsaks er et flott kallenavn. Det er egentlig ganske fornøyelig å lese dansk.

Stort sett går det i de faste meisene, en rødstrupe som frister lykke på andre vinteren, stillits som flyr over eller spretter ut og det lokale svarttrostparet.
Nytt denne helgen var at dompapen går helt inn på brettet. Lørdag var første gang jeg merket dem i egen hage.
Søndag morgen midt i frokosten dundret en hunn inn i nettet. Lot meg ikke forbause over det, de er biffigere en for eksempel blåmeis. Men var hunn ikke veldig beige i stede for grå? Er ikke det nebbet lyst, ikke svart? Og hvorfor er det så digert? Jeg må ha sett rimelig forundret ut de sekundene jeg brukte på og summere dette og konkludere Kjernebiter!


Litt stressa fotografering, det var mange protester fra han lokale helten som dingler nede i høyre hjørnet.

Summert gav helgen:
Kjøttmeis	3
Stillits	2
Dompap	3
Kjernebiter	1
Sum	9

Ikke så mange, men behagelig variasjon:)

Aprilfjellet

Strålende sol er vanligvis ikke det beste å merke i av flere årsaker. Kombinert med snø blir nettet veldig synlig. Spesielt bokfinken syntes å oppdage nettet og fly rundt. Noe fugl blir det likevel. De fleste går i der krattet er tettest og nettet minst synlig.

Kjernebiter hunn

Litt utpå første dag mens jeg sitter i solveggen og slapper av, kommer en stutt-tjukk fugl med kraftige vingebånd flyvende. Det måtte da være en kjernebiter? Det er en fugl jeg stort sett bare ser i korte øyeblikk i tretoppene. Ikke skal den finnes her heller. Men når den setter seg på fuglebrettet utenfor kjøkkenvinduet, er det ingen tvil. I nettet vil den ikke selv med lokkelyd. Ikke før lyden er slått av og jeg skal pakke sammen. Da sitter den. Etter litt biting er den løs og får ring. Under bildetagningen har jeg feiget ut og tatt på hønsehaukhanskene. Rett etterpå avsluttes en god dag med nesten 400 kortnebbgjess på vei nordover.

Kjernebiter hunn

Dag to skyer det over. Nettene blir mindre synlige, men det hjelper lite når fuglene uteblir. En brunsisik blir et hyggelig unntak. Forøvrig er nesten alle gråsisikene rundt her fluffy og lyse. Nesten ikke noe brunt innslag annet enn svakt i kinn/strupe. Ganske forskjellig fra de som hekker i området. Min teori er at de som er her vinterstid tilhører en nordlig bestand. Forhåpentligvis blir det gjenfunn av noen av de jeg har merket. Yr fikk rett i at det skulle blåse opp så jeg avsluttet tidlig.

Dompap

Dag tre starter med snø og mye vind. Heldigvis står et av nettene litt i le og der var det mye fugl samlet. Foreløpig beste dag med 34 fugl. Nesten alle ble fanget i løpet av de første to timene. Ingen spennende arter annet enn nok en pilfink, som må kunne sies å være en lokal sjeldenhet. En dompap hann er jo også morsomt selvom den er ganske vanlig her på disse tider av året. Nettet ble stengt litt tidlig fordi vinden skiftet retning og snøen ble litt for råtten. Og så kom vulkanskyen fra Island med en litt rar og mørkegrå farge.

Lys og fluffy gråsisik

Dag fire startet også bra, men vinden ble fort for kraftig så jeg lukket nettene etter første runde. Det mest vindutsatte nettet tok jegt helt ned siden Yr meldte 18 sekundmeter i dag. Det stemte ikke helt, men det er greit å være på den sikre siden. Ikke noe spennende i nettet i dag heller. En polarsisik forsvant da jeg satte opp nettet og kom ikke tilbake. Nå begynner det å bli litt innsig av brunere sisiker. Både brunsisik og "beigesisik". Sistnevnte ligner mer på de gråsisikene som hekker i området.

Brunsisik

Dag fem: Snøstorm => ingen fangst... Mye fugl på foringsplassen. En ny polarsisik dukket opp. Må opp tidlig i morgen.

Dag seks kom jeg meg tidelig opp. Det startet brukbart selv med sol. Jeg prøvde å lure skjærene med lyd. De var absolutt interessert, men luktet antagelig lunta (må slutte med lunte :). To polarsisiker er på foringsplassen uten å ville gå i nettet. Og så kom en iskald vind som gjorde at jeg måtte avslutte ganske snart. Det blir ikke så mye fugl pr dag, men alle monner drar. Og 33 fugl på to timer er ikke helt galt.

Polarsisik hann

Dag syv er en god dag. Endelig gikk en av polarsisikene i nettet. Og jeg som har glemt utstyr til blodprøver i Oslo. Polarsisik er en av de artene der det er tatt få blodprøver av. Svarttrosthunnen som har lusket rundt her de siste dagen gikk også i nettet. Dermed har alle (3) svarttrostene jeg noensinne har sett her, fått ring. En fin hvit hare var på vei mot nettet, men ombestemte seg. På foringsplassen bak hytta, der nettet ikke står, hopper 30-40 bokfinker fornøyd rundt. Og bare 3-4 av dem har ring. Innimellom er det nesten like mange gråsisiker. Der er ringprosenten over 50. Potensialet er godt, men nå drar jeg hjem.

Oppdatering avreisedag. Jeg skulle bare ha opp nettet mens jeg pakket og vasket. Resultatet ble 33 til.

Resultat Hjerkinn 13.-19. april
Svarttrost	1
Granmeis	2
Blåmeis	2
Kjøttmeis	4
Pilfink	2
Bokfink	58
Grønnfink	30
Grønnsisik	2
Brunsisik	7
Gråsisik	78
Polarsisik	1
Dompap	1
Kjernebiter	1
Sum	189

Kjernebiter pullus

Thor-Erik Thorsnes og jeg ble for en tid tilbake oppmerksomme på et reir ved Skallum Gård i Bærum vi mente måtte være kjernebiter, ettersom et par med kjernebitere varslet intenst når vi var i nærheten.

Carsten Lome og Thor-Erik sjekket reiret i forrige uke, og kunne bekrefte at det var kjernebiter unger i reiret. Men, de var for små til merking. Thor-Erik og jeg dro derfor tilbake til reiret mandag 25 mai for å merke ungene. Finker og trosteunger blir raskt flyvedyktige, noe vi desverre fikk erfare denne gangen.

I det Thor-Erik var i ferd med å klatre opp i treet, spratt det ut to unger av reiret. Jeg løp etter og fikk tak i dem. Begge fikk ring. Det var opprinnelig fem unger i reiret, så de tre andre hadde sannsynligvis forlatt reiret allerede før vår ankomst. Ungene ble satt tilbake i reiret igjen etter merking, og ble heldigvis sittende når vi forlot stedet.

Kjernebiter er en art det merkes ytterst få pullus av. Ofte er reirene høyt oppe og lite tilgjengelige for oss. Bestanden av kjernebitere i OA har økt jevnt og trutt de siste 20 årene, så forhåpentligvis vil vi kunne merke flere pullus av disse raringene i årene som kommer. De fleste kjernebitere som merkes i Norge blir merket i forbindelse med foringsplasser.

Per Kristian Slagsvold