Mytende gjess 2015.

Året rusler sin vante gang med mange vante aktiviteter. Skrivekløen er som alle ser litt mildere enn lysten til å henge ute med kikkert og kamera i sommerkveldene. Men etter litt oppmuntring, og tilskudd av fine bilder fra Morten Brandt kommer her et lite referat fra sommerens vakreste eventyr. En riktig OA RG spesial, fangst av mytende hvitkinngjess.

En sjeldent effektiv aften i kjente omgivelser innerst i Frognerkilen.

 

Greie folk og greie fugl. Skulle tro de fleste hadde vært med på dette før!

Det ble 101 fugl i rusa. Jeg har aldri vært med på mer en ca 75 på de siste 12-14 årene. Helt vanvittig, det var vel 10-12 som ble liggende på vannet, men resten var kjempekule.

 

 

58 av 101 fugl hadde vært med på dette en eller flere ganger tidligere. 8 av de 11 personene som var med hadde gjort dette før. Prosentregningen kan du gjøre selv.

 

Vi merket 43 nye fugler. Dette er veldig bra. (72 i 2002, 36 i 2005, 55 i 2006, 47 i 2008, 33 i 2014.) 13 av disse var unger av året. Jeg ønsker meg alltid litt fler av dem og undres over hvor alle disse umerkede voksne fuglene kommer fra.

Det ble ettermonterte fargering på to som hadde stålring fra tidligere. Den eldste merket i Frognerkilen i 2005, den andre ved Østensjøvannet i 2006. De er ikke slett sett hvert år siden. Luringer.

Vi byttet ut 13 plastringer. 4 var ødelagt, resten var gått opp i gammelt, dårlig lim. Vi har lært litt under veis.

43 fugl ble sjekket og hadde begge ringer helt i orden.

Eldste fugl innom var ASA. Hun er merket som hekkende 3k+ i 1992. Det er 4-5 åre før yngste ringmerker ble født!

 

 

Je suis un peu incertain si les touristes français étaient les plus étonné qu’Eric a une bernache à la main, ou qu'il leur parlait en français.

 

 

 

 

Svanene på Smestad som noen av oss besøkte til slutt var totalt matlei. Selv et vegg til vegg teppe med brød lot ikke friste hverken dem eller endene. Dette bekymrer meg jo selvfølgelig veldig, men jeg tro vi alle sammen skal være kjempe fornøyd med knall innsats.

Det er ingen andre i landet som ekspederer 100 gjess på mindre en to timer!

 

 

Mytende gjess 2014.

Vips så har vi gjort unna årets vakreste gåseeventyr. Mytefangst i Frognerkilen. Vi var kanskje litt færre folk en de siste årene, men vel så effektive. Gjessene var kanskje litt fler og langt mer motivert enn på lenge.

Noe sier meg at de har sett John og en kneip før!

 

Vi hadde 64 fugl inne. 3 stakk av, 22 hadde ringer som var i orden, 5 fikk ny fargering, 1 fikk ettermontert fargering og 33 nye ble merket. 9 av disse var unger av året.

Dette er den beste fangsten på flere år. Det ble merket 18 i 2013, 29 i 2012, 15 i 2011, 15 i 2010. Litt mer fart i 2008, da merket vi 47 nye.

Vi må tilbake til stuntet på Østensjøvannet i 2006 for å finne lignende fangst tall. Da merket vi 55 nye, dessverre med bare stålring. Det var noen kontroller, men ikke veldig mange. Vil tro vi hadde inne omtrent like mange fugl som i går.  

Sånn så de ut når de ble sluppet i samlet flokk:

 

Siden vi var tidlig ferdig dro noen av oss opp til Smestaddammen. Kanadagjessene har ikke unger så vi kikket litt på svanene. De gikk langt opp på land, mor lot som hun hadde kontrollen, men vi var seks mann. To skritt frem og ungene la seg bare ned. Det ble alle åtte i første smellen det! Kullet lukket. Fasinerer meg enda hva man kan få utrettet med nok folk og litt flaks.

 

Dette er gjengen sist søndag.

Så skravlet vi til det begynte å dryppe og plukket opp to brødspisende grågjess. Sånn går no sommerdagen.

 

Topp innsats av alle som møtte opp, dere andre må vente et helt år til neste gang!

Mytende gjess 2011

Her kommer et litt forsinket referat fra årets hvitkinngåsfangst. Det var meningen å skrive innlegget fredag kveld, men da var det på en måte en del annet som tok oppmerksomheten.

Torsdag var en vakker vindstille sommerkveld. Vi satset i Frognerkilen i år som så mange ganger før. 80-90 gjess tilstede ca 60% med ring, men fremdeles litt å ta av. Årets unger for eksempel.

Rigging av ruse og ledegjerder gikk veldig fort og greit. Det merkes at de fleste har vært med på dette tidligere. Litt verre var det med interessen fra fuglene. Det virket som de var litt matlei. Kanskje særlig familiene med unger.

Da vi ikke var i det mest tålmodige hjørnet skar vi greit av første og beste gjengen på 25 fugl.

Det vise seg at fordelingen merket - umerket var helt grei.

Fin anledning for alle som vil til å få håndtert litt større fugler og ringer.

Etter merking blir fuglene satt i egen avskjermet innhegning.

Og så slippes de samtidig.

Resultat:
10 var merket med stålring og plastring fra før.
15 var umerket og fikk både stålring og plastring.

For sikkerhetsskyld hadde vi lest av hele flokken på forhånd, så alle skal være skrevet inn i manntallet. Skulle du se en av disse hvitkinngjessene på din vei, vil vi gjerne at du registrerer dem på ringmerking.no/cr. Her får du umiddelbart tilbakemelding om hvor og når den er merket og tidligere avlest.

Hettemåka med dansk fargering som pleier å være tilstede og passe på oss glimret med sitt fravær, men noen av våre egne fra i år tok jobben med å rydde plenen for brødsmuler nå vi var ferdige.

Takk til alle som møtte opp og hjalp til. Det ble en veldig effektiv og hyggelig sommerkveld!
En ekstra takk til John og Christoffer som har bidratt med bilder.

Mulig det allerede nå er lurt å bestille godt vær til torsdag 19. juli neste år?

Mytende gjess 2010

Årets fangst av mytende hvitkinngjess foregikk 21. juli i Frognerkilen, som vanlig. 15 personer dukket opp for å hjelpe til med å lure/lede gjessene inn i rusa, som er en liten nettinginnhegning på noen kvadratmeter. Variert bakgrunn på de oppmøtte, en reporter fra NRK radio, fotografer, ringmerkere, andre fuglefolk og to fra Naturvernforbundet i Østfold. Alle som ville fikk prøve seg på å håndtere disse litt større fuglene. For de som før hadde mest erfaring med skadet fugl, blant annet fra Full City-katastrofen i Langesund, så det var hyggelig å kunne tilby dem friske og høyst viljesterke fugler!

Gjessene (foran) på vei inn i rusa.

Det startet dårlig da en liten guttunge jagde gjessene rundt med en kjepp. Arbeidet med å få dem opp på land gikk forsåvidt greit, men sakte. Og den største delen av flokken ville absolutt ikke opp. Til slutt måtte vi godta at vi ikke kunne få alle, og starte avskjæring av retrettmuligheten til vannet.

Gåsefanger Trine overleverer til ringmerker Thor-Erik

Å lede gjessene går greit når man er mange. De går pent og rolig i samlet flokk så lenge vi er like rolige. Vel inne i innhegningen er det bare å plukke dem opp og servere til ringmerkerne.

Her har John Martin vist hvordan man ikke holder en hvitkinngås.

Noen var merket fra før og de ble avlest og tatt blodprøve av. Resten fikk en stålring samt en grå plastring med bokstavkode i svart skrift.

En av grunnene til at de får plastringer i tillegg til stålring, er at disse er lette å lese av uten å måtte fange inn fuglene. Skulle du se en av disse hvitkinngjessene på din vei, vil vi gjerne at du registrerer dem på ringmerking.no/cr. Her får du umiddelbart tilbakemelding om hvor og når den er merket og tidligere avlest.

Og her demonstrerer Terje hvordan man ikke holder en hvitkinngås.

Resultat:
13 var merket med stålring og plastring fra før.
1 var merket med kun stålring og fikk plastring.
16 var umerket og fikk både stålring og plastring.

Og som i fjor var hettemåken med dansk plastring VA76 på plass.

Og så var vi ferdige for denne gang.

Alle foto I.J. Aag

Parkfangst uke 4 og 5.

På tide med en kort oppdatering.
De siste to ukene bærer preg av skitur og kipe ender. Har tre forsøk langs Akerselven, der er alle unntagen måkene rimelig matleie.




Var en ganske bra runde sist lørdag for både å se fugl og fange de jeg måtte komme over på min vei. 6 timer på tur gav en svane merket og en haug ringavlesninger. Noen lokale bevegelser var å spore. Ikke overraskende har en del ender forlatt den islagte Akerselven og oppholder seg nå andre steder. Jeg fant et kjent kanadgåspar og en hybrid i Frognerkilen tidlig om morgenen. Ved 14 tiden traff jeg dem igjen ved Østensjøvannet. Der oppe ble det først ordentlig liv i flokken da en tung dame plumpa big time i dammen unner broa så is og brødposer skvatt! Noen av tilskuerne ble veldig forbauset over at de fleste av endene faktisk kunne fly. Det sier vel sitt…

Det sørgelige resultatet ble:
Knoppsvane	1
Stokkand	2
Gråmåke	2
Sum	5

Fangst av mytende gjess.

Mandag 20. juli var det nok en gang tid for fangst av mytende hvitkinngjess. Dessverre har vi litt få steder hvor det er mulig å gjennomføre dette stuntet. Det ble Frognerkilen i år også, selv om vi visste at mange av fuglene der allerede er merket. (Dette sa jeg i fjor også, da ble det 47 nymerkinger…)
Det ble meget bra oppmøte. 12 mann og Ingunn. Ikke hver dag vi har folk fra tre ringmerkingsgrupper tilstede! Hyggelig at folk fra Hamar og Østfold RG kunne være med. Denne typen erfaringsutveksling er noe jeg setter veldig pris på. Skulle forundre meg om vi ikke har noe å lære av hverandre.



Mens vi rigget fangstinnhegning og ledegjerder gikk en delegasjon for å inspisere gjessene. Drøyt 70 stk med stort og smått hadde møtt opp. Utstyrt med penn og papir fikk vi kontroll på kodene på alle plastringene før sirkuset startet. Erfaringen sier at vi sjelden får tak i alle. Dette skulle vise seg lurt. Av denne gjengen var det hele 14 stk vi ikke fikk fanget. Det kom derimot til 5 nye!


Vanligvis er selve fangingen en grei historie. Vi lokker dem opp på land med brød, går på lang rekke inn mellom dem og vannet og leder dem inn i innhegningen. Jo mer de føler seg presset, jo mer søker de sammen til en tett flokk. Men ikke i år. Enkelte par med unger kom for og spise. Resten virket mette og uinteressert. Når vi nærmet oss gikk de alle veier og ut på vannet. Etter tre forsøk og tomme for mat var det fristene å gi opp. Vi ble likevel stående å skravle en stund. Da fikk gjessene omsider fred til å gresse på eget initiativ og samlet seg ganske fint. Her var det bare å benytte sjansen, slenge ut noen ferske hveteboller og sette i gang. Vi klarte det! Kunne selvfølgelig ønsket oss flere, familiene med unger for eksempel, men noe ble det. 50 gjess var omsider fanget i innhegningen.
44 hvitkinn- og 6 grågjess. En av de som allerede hadde metallring fant ut hvor det største hullet i nettet er…




Selve merkingen er egentlig en likefrem operasjon. Man tar opp en gås, skriver av nummeret eller setter på en ny ring og setter den ned i innhegningen ved siden av.

Kvelden begynte å ligne en tålmodighetsprøve, men til slutt gikk det likevel veldig bra. Folk og værguder var tålmodige og blide. Det ble rett og slett en hyggelig og lærerik kveld.


Merkeresultat:

Hvitkinngås; 12 fikk både metall- og plastring.
7 hadde metall og fikk bare plastring.
24 hadde alle ringer på pass. 12 av disse ble det tatt fjærprøver av.
Grågås; 6. En familie, mor, far og 4 store unger. Alle fikk metallring.
Oppi alt dette fikk vi også lest av en hettemåke med hvit plastring. Skulle ikke forundre meg om den, som flere lignenede vi har sett, er del av et dansk prosjekt.