Fornebu i april

Her er et oppsamlings-heat over merkingen ved Lilløyplassen.
Det ble merket 1., 2., 8., 15. og 29. april.

1.) 35 ble merket. Mest pilfink (9), og 5 hver av blåmeis, gråsisik og stillits. Også 9 kontroller.

Eneste fotogene 1.april, svarttrost

2.) Dagen derpå. Veldig ofte blir det lite fugl dagen etter en bra dag. Dette slo ikke feil denne gangen heller. 7 fikk ring, 4 hadde fra før.

8.) Igjen en bra dag. 27 ble merket, fordelt på 13 arter. Årets første sivspurv og bokfink fikk ring, og en gråspurv, en litt uvanlig art ute på Lilløyplassen. Mest stillits, blåmeis og grønnfink. I tillegg 11 kontroller.

sivspurv

gråspurv

15.) En rolig dag. 6 merkede og 7 kontrollerte.

29.) En bra dag igjen. 20 ble merket, blant annet årets første munk, løvsanger og jernspurv, som alle gikk på lyd. Mest grønnfink (7) og stillits (4). 13 kontroller.

løvsanger

munk

jernspurv

Da kom totalen på 95 for april, der det var tydelig at overraskende mange stillitser oppdaget foringsplassen.

- Og de merkede er:

Linerle 1, Jernspurv 1, Rødstrupe 3, Svarttrost 4, Munk 3, Løvsanger 1, Blåmeis 12, Kjøttmeis 5, Stær 2, Gråspurv 1, Pilfink 12, Bokfink 3, Grønnfink 16, Stillits 18, Grønnsisik 4, Gråsisik 7, Sivspurv 2

Enda mer

I dag ble det mer merking ved Lilløyplassen. Våren er litt på gang, for denne voksne karen fløy i nettet dagen etter at de første var observert på Fornebu.

Stær

Det ble foreløpig årsrekord med totalt 40 fugler: 28 merkede og 12 kontroller. Årets første stær og grønnsisik fikk ring, mens en stillits med fremmed ring ble kontrollert.

Merket:
Svarttrost 2, Blåmeis 8, Kjøttmeis 3, Stær 1, Grønnfink 2, Stillits 1, Grønnsisik 1, Gråsisik 9, Gulspurv 1.

Da blir det mer merking neste søndag i regi av naturhuset og Johnny.

Mer enn forventet

Søndag 11.mars var det merking på Fornebu igjen kl.0830-1430. Ventet omtrent like mange fugl som tidligere i år siden det fremdeles er kald vinter, men det ble mye mer. Totalt 35 fugl på ett nett må sies å være bra.
Dagens arrangement trakk ikke veldig mye folk, men de som var der fikk se og fotografere ringmerkede fugl. Noen (3) bilder ble lagt inn som kommentar på facebooksida til Lilløyplasssen Naturhus.

Ringmerket:
Svarttrost 2, Svartmeis 1, Blåmeis 5, Kjøttmeis 1, Pilfink 1, Grønnfink 4, Gråsisik 13, Brunsisik 1

Også 7 kontroller

Søndag 180218

Da var det merking igjen på Lilløyplassen. Dagen startet med snøvær,  så vi kom ikke igang før 13-tiden og avsluttet kl.15.
Hver søndag er det program der ute,  og nå var det tema vinterfugler.
Det passet bra med merking når været ble bra. Det er spennende for barna å se, klappe og slippe levende småfugler.

Johnny tar ut blåmeis, med interessert tilskuer

Dagens merking: 1 Svartmeis, 3 Blåmeis, 2 Kjøttmeis.

Kontroller: 9 Blåmeis, 1 Kjøttmeis

Nytt år

Nå er det lenge siden det var liv her, men ringmerkinga har gått sin gang. I fjor satset jeg mer på Fornebu enn Øyeren, spesielt vinter/vår da Øyeren-hytta var kald og uten strøm. Ved Øyeren ble det bare ca. 300 fugler som fikk ring av meg, men Christoffer har også satt i gang med litt merking. Når jeg først merket ved Fornebu, var det første målet å merke mer enn året før, og da det så ut til å bli nådd tidlig, satte jeg 700 som mål. Det holdt akkurat, med litt hjelp av Ingunn og Johnny kom vi opp i 705, et antall som er det største på 5 år. Alt går altså på innsats.

En av denne arten var årets første ved Fornebu

ÅRETS START

Søndag 14. var været og føret bra nok til litt ringmerking, men med lite fugl i området, kanskje p.g.a. lite mat de siste dagene, og en spurvehauk på jakt, ble det merket 4 fugler og 6 kontrollert. Årets første ble en voksen skjære.

Merket en av hver av blåmeis, pilfink, gråsisik og altså skjære.

De fleste kontrollene var ikke kontrollert siden 2016 tross fjorårets satsing.

Sandlo

I 2011 merket jeg en sandlokylling på Sørenga i Oslo sentrum. Såvidt jeg vet er det den eneste som er merket i Oslo. Tallet fra Akershus er to i 1997. Ihvertfall fra vår gruppe. Derfor var det ekstra hyggelig da det i dag kom det en melding fra Stavanger Museum om at Jostein Myre hadde funnet fuglen fra Sørenga hekkende på Fornebu som far til tre egne kyllinger.

Sandlo 5k hann - Foto: Jostein Myre

Takk til Jostein for bilde og avlesning av ring!

Skogdue og stær

2014 ser ut til å ha vært et brukbart år for skogduehekking i Osloområdet. Ihvertfall hvis kassene på Fornebu og Bygdø er en indikasjon. Carsten fikk for første gang hekking i to av tre kasser på Bygdø. På Fornebu har jeg hatt to kasser i noen år og de har vært i bruk hvert år, men antagelig ikke begge hvert år. I tillegg er det en gammel skogduekasse som også har vært i bruk.

I vår var det skogduesang på litt flere steder på Fornebu enn vanlig. Litt sent fikk jeg hengt opp to kasser til i et nytt område. Et skogduepar sang utenfor, men jeg fikk ikke sjekket om det ble noe resultat. Like ved hekket de i en kattuglekasse. Dessverre mislykket da en eller begge foreldrene antagelig har blitt predatert. Utover dette var det hekking i tre skogduekasser og i en tårnfalkkasse.

For meg ser det ut som det er litt trangt om plassene. Jeg har tatt hintet satt og opp to kasser til som er klare til bruk for neste sesong. En gammel foringsautomat som ikke lenger var i bruk ble delt i to og brukt til dette. De to gamle kassene ble også tømt. Det var på tide. Årets unger har ligget høyere enn hullet. 15 cm med en kompostert blanding av duemøkk, egg, kvist, flis og noen fluelarver var greit å få tømt ut. De bygger tydeligvis et slags kvistreir i kassen. Jeg har hatt et tynt lag med flis i bunn for sikkerhets skyld. Det skader uansett ikke. Det er plass til fler og kanskje får jeg snekret noen i løpet av vinteren.

En mild vinter har nok vært medvirkende til flere hekkende skogduer i år, men jeg liker å tro at det hjelper med noen kasser også. Tilsvarende har det vært for stæren på Lilløya. Etter hvert som vi fikk satt opp flere kasser, ble de fylt opp av stærfamilier. I år er det 20 kasser mot 9 i fjor. Halvparten ble tatt i bruk. Vi satt opp 11 nye kasser i vår. Også her litt sent. Det kan virke som enkelte fuglearter har lettere for å velge en kasse hvis den har hengt en sesong. Kanksje det er lettere å bestemme seg hvis de inspiserer kassene på sensommeren? Kasser alene er ikke nok. Noen år med husdyrbeiting på Lilløya produserer mye stærmat.

Når jeg skriver dette ser jeg jo at det hadde vært fint å vært litt systematisk i registrering av kasser og bruk. Her er et overslag for Fornebu etter hukommelsen. Stærkasser er kun på Lilløya, mens skogduekasser er flere steder på Fornebu.

Stær og skogdue
2006	3 stærkasser. 2 i bruk + en i naturlig hull 1 skogduekasse antagelig i bruk.
2011	6 stærkasser. Alle i bruk + den i hullet 3 skogduekasser. 2-3 i bruk
2014	20 stærkasser. 10 i bruk + den i hullet 3 skogduekasser. 3 i bruk + to i andre typer kasser

Så er det alltid like spennende å se hva neste år gir. Nå er 7 skogduekasser og 20 stærkasser klare til innflytting. Fint om alle blir fylt opp, men så lenge det ikke blir færre enn før er jeg fornøyd.

Skulle noen fler ha lyst til å prøve seg på fuglekasser til skodue, har jeg sakset dette fra vår
fuglekasseside.

Skisse

Mål

2460mm x 200mm x 20mm
Hull 85mm

						200
500	465	500	465	160	370

Ringmerkingsarrangement for naturhuset

Ringmerkingsgruppa er en av brukerforeningene på Lilløyplassen naturhus og for å følge opp gruppas bidrag til aktiviteten på huset hadde vi åpent for publikum to dager.

Nettoppsett på kanten av dragehodeenga - Carsten seiersikker - Terje litt mer skeptisk? Foto JRP

Noen av oss startet allerede på fredagen med å få satt opp nett - på forhånd hadde Terje S og Johnny ryddet klart den ene gaten inne i syringskogen (se forrige blogginnlegg). I tillegg ble det satt opp nett på kanten ved dragehodeenga samt en vinkel ved hyllebuskene ved bommen. Sistnevnte ikke spesielt morsomt i varmen innimellom brennesler og kanadagullris, men opp kom det. Og dette oppsettet virket veldig lovende ettersom mye fugl hadde lyst å sitte i disse buskene.

En tillitsfull løvsanger var ikke så ivrig på å forlate Terjes hånd... Foto JRP

 Lørdagen var en fin dag og vi var klare fra 0645. Bra med fugl i terrenget lovet godt. Denne gangen hadde vi fra starten også med oss Anne-Marie som er ringmerker fra Malta. Ett sted beryktet for lite intresse for ivaretagelse av natur og fugl dessverre - mange av våre trekkfugler ender sine dager der i ulovlige feller og nett. Dessverre blir heller ikke de merkede fuglene rapportert tilbake av den gjengen... Regjeringen der har nå også begrenset muligheten for å få lisens til ringmerking  - ett skritt tilbake for forskning og bevaring altså...

Terje og Anne i ett muntert øyeblikk... Foto JRP

Etterhvert kom flere til og det ble også bra med fugl i nettene. Men som vanlig på Fornebu - sol og vind begrenser fangsten endel og ved arrangementets slutt kl 11.00 var det nesten stille i nettene.

En rørsanger klar til take off.. Foto TSK

En ung og som vanlig bitevillig tornskate. Foto TSK

Trenger ikke sminke de her - portrett av en en vakker møller. Foto JRP

 Søndag hang litt i en løs tråd sent på kvelden lørdag da ett veldig uvær traff østlandet med kraftig vind og mye regn, men dette hadde heldigvis passert til vi fikk opp nettene og dagen ble etterhvert fin om enn litt vindfull... 

Litt mindre fugl lot seg fange idag men ok variasjon å vise frem for de oppmøtte.

Etter litt instruksjon av Johnny er tornsangeren klar til å holdes - og slippes... Foto IJA

For også denne dagen hadde vi "utenlands" besøk innom for å oppleve ringmerking på nært hold i tillegg til Anne-Marie og hennes bror Martin - en familie var innom på ett siste stopp hos oss før de drar hjem til Geneve... Barnas første besøk i Norge og de glemmer nok ikke det snart siden de fikk holde og slippe en levende fugl hver...

En meget ung og rufsete rødstrupe. Foto IJA

Og en omtrent like ung kjøttmeis... Foto IJA

 Oppsummert en helt grei start på høsten - så får vi se hvor mye det blir tid til merking ellers utover. Fuglene er jo der og nå står nettene der lukket og klare om noen føler seg kallet til en liten innsats...

Merket denne helgen :

08.08.2014 - Lilløyplassen (mens nettene ble satt opp)
Munk 4
Tornsanger 1
Tornskate 1

09.08.2014 - Lilløyplassen
Rødstrupe 1
Rørsanger 1
Munk 7
Hagesanger 5
Møller 1
Tornsanger 3
Gransanger 1
Løvsanger 16
Blåmeis 1
Tornskate 2
Pilfink 2
Grønnfink 2
Gulspurv 2

10.08.2014 - Lilløyplassen
Rødstrupe 1
Svarttrost 1
Munk 2
Hagesanger 3
Tornsanger 3
Løvsanger 8
Kjøttmeis 1
Pilfink 1
Grønnfink 1

Forberedelser

Etter noen uker som "invalid", er undertegnede så smått i gang igjen. Denne uka har jeg vært innom mine ringmerkingssteder. Egentlig skulle jeg bare ta det med ro, men klarte ikke unngå å prøve å gjøre klart for merking.
Øyeren (Skogholt) fikk litt kortere gras, Støa fikk være  uten inngripen. Fornebu fikk derimot gjennomgå. På grunn av varmen ble det bare et par halvtimes økter.

Den nyeste gaten så slik ut etter første inngripen i fjor høst. Jeg startet nå med å ta bort det letteste.
Johnny kom innom utpå kvelden, og to halvt invalide ringmerkere satte i gang med å sage ned for fote, men ble slitne og lot rasket ligge igjen før vi flyttet heisenett-stengene hit.
Deretter ble lysfella satt opp, og vi tok et par runder der før søvnen trykket på.
På formiddagen tok jeg vekk rasket og fikk se en ny nettgate åpne seg:



Da har vi fire sammenhengende nettgater klare til bruk, og heisnettene kommer kanskje opp etter hvert. Det går nå ingen kuer her som der stengene har stått i noen år.

Den første og for meg flotteste i fella var denne

stor bjørnespinner

 

Kongeparet i Storøykilen  er tydelig tilbake, i år med dobbelt så mange unger som i fjor. Kongen holder seg litt utenfor resten av familien og holder grågås og sjøfly unna, men klarte ikke la være å komme når det stod litt brød på menyen

 



Statussjekk i kassene på Fornebu

Begynnelsen av mai var travel for meg med arrangementer i bl.a. Østfold og selv om temaene der ikke hovedsaklig var fugl hadde jeg nett oppe for å demonstrere ringmerking. Det var mye vendehals rundt nettstedene, men ikke noen steder ville de i nettet. Hadde vært morsomt å kunne vise den merkelige fuglen for folk - de fikk klare seg med troster, fink og meis istedet og barna var heldigvis like happy uansett når de fikk slippe fuglen.

 Men dette har gjort at jeg ikke har hatt så god kontroll på hvordan ting utviklet seg i kassene på Fornebu. Tidligere i vår ble jo alle  kassene rehabilitert. Har fått med meg at omtrent alle stærkassene på ett tidspunk hadde syngende stær så det virket jo som suksess, Carsten nevnte skogduene i uglekassen samt John Martins effektivitet og en trekryper kasse hadde rugende fugl og 5 egg. Utover det ingen aning...

Mandag og tirsdag fikk jeg gått over alle kassene både på Lilleøya og i Storøykilen...

Stæren har vært tidlig ut på Fornebu i år – for de var det i siste liten alle var overmåte store og i to kasser var de utføyet allerede... Fikk merket 25 pullus av stær fordelt på fem kasser – tre kasser til har kull, men to av de var så høyt plassert at jeg ikke tok sjansen med min rygg å klatre opp (prøvde men ga opp). I tillegg var kassen i lønna hang så løst/merkelig til at jeg ikke i det hele tatt prøvde når jeg så at ungene ble matet i hullet, dvs store unger.

Når det gjelder disse tre kassene må andre enn meg ta de i fremtiden eller evt.flyttes mer tilgjengelig. Må innse at jeg ikke kan gjøre slike sprell lenger.

Det er unger i hvertfall en av de tre fargerike kassene og ellers har resten av kassene bare reirmateriale uten fugl eller egg.

I slutten av april fant jeg som nevnt trekryper i en av de eminente kassene Carsten har lagd. Ganske happy for det gledet jeg meg til å merke de nå - ikke så mange gangene jeg har merket de vakre småtassene. Men akk de vokser jo så raskt - når jeg tittet inn åpningen igår blunket en liten håndfull skjønnheter tilbake. Selvfølgelig alt for store til at jeg i det hele tatt vurderte å prøve merke de. Bedre timing neste gang kanskje?

Meisene derimot ser ut til muligens å ende opp med en like begredelig sesong som fjoråret her ute. De fleste kassene inne holder alle stadier fra tom med vepsebol (alle ble selvfølgelig fjernet), kun litt mose til halvferdige reir og forlatte egg. Det var 5 kasser med rugende meis og 4 kull med helt nyklekte pullus... Tiden får vise hva sesongen ender på for meisene i år.

Ellers fikk vi antagelig ett svar på hvorfor tårnfalken forsvant i mars eller deromkring - hønsehaukene som har vært der i vår har begynt å bygge reir... også her blir det intr. å se om de takler alle turgåerne på Fornebu...

Tilslutt en quiz til ledige stunder :

Quiz 1 - Hvilken art har lagt disse eggene? Kun moselag ca. 1 cm tykt....

Quiz 1 - reir med eggene.

Quiz 1- eggene.

Quiz 2 - hvilken art har lagd dette reiret?

En lenge etterlengtet og nødvendig vår økt!

Klar for innsats - nå skal stær og meiser bli glade!

Som flere nok har fått med seg har kassefeltet rundt Lilløyplassen Naturhus begynt å merke tidens tann - på tross av John Martin og Carstens tilskudd av kasser har flere kasser falt ned og noen var på nippet til å gjøre det før denne sesongen. Dette tok vi konsekvensen av og vi bestemte oss allerede på våren i fjor for å fornye kassene. Gruppa har ikke noen eget budsjett eller økonomi til slike investeringer så etter litt frem og tilbake fikk vi en hyggelig beskjed fra NOF Asker og Bærum lokallag (Stor takk til de) - de ville sponse oss med midler til innkjøp av kasser!! Kassene ble bestilt allerede i mai. 

Men det varte og rakk og vi hørte ikke noe mer fra de som skulle levere de - etter flere purringer fikk vi omsider (I september!!) endelig beskjed om at kassene ville bli levert på Lilløyplassen. Vi var tilstede - men ingen kom og ingen svarte på telefonen. Etter enda mer purring var kassene endelig i hus siste helgen i september...

Vinteren var lang og kald og nyåret hektisk - men - denne flotte solrike søndagen sist i mars fikk vi trommet sammen 5 personer fra gruppa for å gå løs på prosjektet med å gjennomgå alle kassene våre her ute. 

Vi startet på Lilleøya å gikk runden fra kasse til kasse, renset de kassene som var i god stand, fjernet de som var sprukket eller på andre måter i dårlig stand og supplerte feltet med kasser der det var "hull". Lilleøya feltet ble nummerert opp på nytt og hver kasse gps-satt slik at vi kan få ut kassene på kart til senere. 

Vi har nå delt inn flere områder rundt Lilløyplassen i slike felt slik at det skal bli lettere å følge opp vedlikehold og merkinger senere. Det å registrere resultatene i hver kasse fra år til år blir også mulig med dette. Tilsammen har Lilleøya nå hele 20 meisekasser, 2 trekryper kasser, en kattugle/skogduekasse og en tårnfalk kasse. Videre plan er på sikt flere stærkasser. 

 

Som Carsten sier - den som prøver får til...

Litt morsomt var det å finne at en av Carstens trekryperkasser hadde påbegynt reir. Da kattugle kassen skulle sjekkes fløy det til alles fornøyelse en skogdue ut, den lå på to egg allerede.

Det satte igang en diskusjon om det var noen som hadde noen ledige ugle/skogduekasser stående - for det burde da vitterlig være mer skogduer på Lilleøya?

Spesielt ettersom den gamle uglekasse nr 2 hadde falt ned og viste tegn til tidligere hekkinger av skogduer...

 

 Høyt henger'n, men sur er'n ikke!

Etter en liten pause gikk vi løs på resterende meise- og stærkassene som da ble plassert ut i det som nå blir Marinafeltet og Storøykilfeltet. Spesielt rundt naturhuset fikk vi opp nye stærkasser etttersom vi synes det bør være stær rundt en gammel husmannsplass. 

I området inn storøykilen er det mange rare varianter av kasser og vi må nok på sikt fase ut noen av disse også, men før øyeblikket er disse i ok stand. Totalt med meisekasser og stærkasser er nå også Storøykilen feltet oppe i 24 kasser - her er det mer små treholt og beitemark så dette er i stor grad konsentrert rundt å få mer hekkende stær. 

Vi har også noen uthulede kubbekasser ved huset og likeså en kasse for linerle/gråfluesnapper på skuret hvor den sistnevnte arten hekket ifjor. Utover de områdene nevnt over har vi enkelt kasser rundt som i denne omgang kun ble renset - i disse områdene vil det bli lagd nye kasser og hengt ut på sikt. I sum har vi nå en meget bra kassepark hvor vi kan merke pullus og demonstrere ringmerking i fremover...

Til slutt litt krydder fra Terje og Johnny's merking på forplassen ved huset om morgenen før kassejobbingen!

En vakker plugg av en fugl - Kjernebiter. Antageligvis den første som er merket på Fornebu - de flyr vanligvis over, men denne var nede på foringen...

 

Tradisjonen tro på våren her - også denne en bitevillig fargeklatt - nøtteskrike...

Treginger

I fjor somlet vi for lenge før vi kom oss ut til tårnfalkkassen på Fornebu. Da hadde de hadde alt klatret ut. Om ikke annet så prøver vi å lære av våre feil og var tidligere ute i år. Denne gangen var det ikke vi som var trege. Tårnfalk-paret hadde også planlagt litt annerledes og i kassen fant vi seks egg. Da er det ikke annet å gjøre enn å prøve igjen noen uker senere. Mandag kveld gikk det ut forespørsel om noen ville være med og Torben, Ingunn og johnny var ikke vonde å be.

 
 

Med de vanlige treklatrerne på ferie eller jobb var det hyggelig av Petter å stille opp

Denne gangen var tidspunktet litt mer passende og 5 stykk friske og våkne unger møtte Petter idet han kikket over kanten av kassen. En etter en ble de plassert i tøyposen for å senkes ned til ivrige merkere ved foten av treet. Alle fikk merket hver sin - Torben fikk merke den siste fjærballen før de forsiktig ble heist opp til en ventende Petter som plasserte de trygt tilbake i kassen.

Høyt henger han, men sur er han definitivt ikke...

 

Im ready for my closeup...

Familieportrett...

 

På vei ut til tårnfalkkassen stoppet vi også for å sjekke hvordan det lå an i skogduekassene. Av de tre kassene kunne vi se fugl i to og John Martin ble sendt opp for å sjekke den ene - her var det to unger som så store nok ut og de ble sendt ned i pose for merking. Vel nede derimot viste det seg dessverre at beina ikke var nok utviklet til å ringmerkes - så dermed ble det bare klapping og fotografering denne gangen. Så får man evt.heller ta en ny tur om noen dager for disse, samt å sjekke den andre bebodde kassen som nå fikk henge ifred.

John Martin demonstrer eminent klatreskoteknikk

En stk avslappet deigklump...

.