Dagen derpå

Det er formiddag 18. mai og jeg tenker som så: "Alle" har sikkert festet så det holder og er ikke edru... jeg mener våkne på timer så nå har jeg veiene for meg selv. Jeg tar meg en MC tur!" Som tenkt så gjort og når jeg har lyst på en fin runde en vakker maidag velger jeg ofte Hardanger. Der er det blå fjord som snødekte fjelltopper speiler seg i. Løvetann og epleblomster langs veikanter og oppover og nedover bakker og lier.
Smale svingete veier, perfekte til å bli en bedre MC fører på. Jeg er på vei, Hardanger her kommer jeg. Og når jeg kjører langs fjorden er utsikten så vakker så vakker. Helt perfekt. Er dere ikke enig i det? Mitt hjerte svulmer over av stolthet. Ikke til å stikke under en stol at mitt hjerte banker ekstra for Hardanger. Turistene (tyskere) er her allerede og som meg nyter de dagen, sin medbrakte mat og utsikten. Jeg også må stoppe opp og kikke ut over fjord og fjell. Og så MÅ jeg se næremere på blomstringen. Jeg finner en sjarmerende liten avstikker og rusler nedover. I år er epleblomstringen særdeles tidlig og mye er avblomstret, men jeg finner et område som har sene eplesorter og dermed får jeg tatt noen bilder slik at jeg blir fornøyd. Og blir ikke dette bra nok, vel så tar jeg turen neste år når vi kommer til mai. Og da blir du med meg!

Sprudlende.

Våren er bare så fantastisk. Alle mulige farger eksploderer rundt meg og midt oppi det hele kommer 17. mai. Er det ikke fantastik å feire en sånn fin dag når rammen rundt er så nydelig. Det er god grunn til å sprudle over av glede. Så nå mens jeg enda har tid og er kjempeopplagt før den store dagen benytter jeg anledningen til å ønske dere hver og en en fin 17. mai og gratulerer dere alle med dagen.

En annen horisont

Utsikten utover Stathavet er fantastisk. Og når havet ligger blikkstille framfor mine føtter er det bare og sette seg ned og nye det hele. Jeg har vært her opp to ganger pr. MC og det er et eldorado å kjøre her. Både sykkel og bil. Frister det ikke å ta turen hit? Jeg anbefaler det på det varmeste. Men denne helgen blir det en annen horisont jeg skuer mot. Denne helgen blir det ikke hav og svimlende høyder. Denne helgen blir det fjord og vakker blomstring. God helg til alle som titter innom.

Skjulte broer

Fossene på Vestlandet er ekstra store nå i snøsmeltingen og når de ligger like i nærheten av en vei der jeg ferdes kan jeg ikke unngå og få meg en kald dusj idet jeg passerer. Da jeg kjørte turen til Modalen stoppet jeg ved en stor foss for å ta den litt nærmere i øyesyn.
Stor var min forbauselse da det viste seg at jeg hadde stoppet midt oppå en bro. Jeg hadde bare ikke sett den da jeg kom kjørende, men da jeg klatret ned i uren luren fant jeg den. Den er nøye laget med å pusle sammen stein på stein. Jeg ble så begeistret av det jeg oppdaget og bestemte meg med en gang for at dette skulle bli mitt mai bidrag til Broer som binder.
Det finnes mange broer både til hjelp og glede, det er bare ikke alltid så lett å se at de er der.

The waterfalls are huge due to the snow melting and when I found this one on my trip to Modalen I had to take a more closely look. Climbing down I discovered this beautiful brigde. It is made by hand I guess, stone by stone.
( ha, ha.. jeg er sikker på at ingen klarer å "knote" så på engelsk som jeg klarer :-)

Gold Wing på ville veier

GoldWingere har ikke tunnel skrekk. Her står to stk. i verdens lengste tunnel. Lærdalstunnelen. De har stoppet i en blå lomme etter å ha kjørt 5 km innover. Enda er det 20 km igjen i mørket.
Ikke fryser de heller. Her står de i kulden like ved siden av Bøyabreen i Fjærland.
Smale veier? 'Skremmer ikke denne her nei. Kjører trygt og rolig langs Loenvatnet.
Selv ikke ras eller regn fryktes. Her står de og nyter utsikten og kikker på raset som gikk fra Ramnefjellet og ut i Loenvatnet i 1905 og på nytt i 1936. Naturen på Vestlandet er spennende selv på regnværsdager.