Byfjellene

Ny søndag. Ny tur. Mer regn.

Med musikk på øret går det likevel lett og greit å

komme seg opp i høyden.

Jeg har samme mål som forrige søndag men går en god runde på ukjente stier før jeg kommer opp i høyden. Byfjellene har sannelg mye å by på.

Regnbygene kommer og går men innimellom letter det nok til at utsikten blir fin. 

 Det er det som er så spesielt med byfjellene, en trenger ikke gå langt før utsikten er spektakulær, og ønsker en å se byen fra en annen vinkel er det bare å velge seg et annet fjell.

Og det er kanskje akkurat det jeg gjør neste gang jeg vil på tur. Da velger jeg Løvstakken. I hvertfall lokker toppen på meg her jeg står og skuer utover og ser de siste solstråler gli ned langs kanten av fjellet. Jeg sier det igjen, Bergen har mye å by på.

Blåmanen

Nå som MC sesongen er over for i år er det tid for å bruke beina litt mer. Jeg snører fjellskoene og setter kursen mot byfjellene. Det er en vakker høstdag, med pluss 3 grader og mange har tatt turen ut i samme ærend som meg. Av de mange fjell som omkranser Bergen velger jeg denne søndagen å gå til toppen av Blåmanen  (554 moh). Etter å ha passert "Brushytten" holder jeg til høyre og her er det mye mindre folk. Store deler av turen opp går jeg helt alene, og det bare fordi jeg valgte denne ruten :-)

De aller fleste som går videre fra "Brushytten" velger ruten til venstre, og går Blåmansveien og opp til Rundeman. Det er nydelig å gå der også og ruten byr på fin utsikt. Når en kommer til Rundeman troner den store masten på toppen (568 moh.).

 Jeg har flott utsikt der jeg går også, og masten jeg ser er den på Ulrikens topp.

 Veien opp det siste stykket er steinsatt. Jeg lurer fælt på hvem som i sin tid tok seg bryet med å lage den, for det må ha vært et stort slit.

Utsikten utover Bergen og innseilingen til byen er aldeles fantastisk. Vel verdt et langt fotostopp.

 Og så er jeg på toppen. Det er bare å nyte det. I dag var vi riktig mange der oppe men det var ikke vanskelig å finne seg en lun krok helt for seg selv for å spise nistemat og kose seg med Kvikklunchen.

 Jeg snur meg mot alle himmelretninger og fotograferer ivrig. Sender en tanke til Anne i Trøndelag, for jeg vet jo at hun er veldig glad i varder, og her opp finnes de i alle fasonger og størrelser.

 Et siste blikk i retning Ulriken.....

og så setter jeg kursen videre i retning Rundemanen.

Jeg beveger meg nå inn på "De 7 fjell" og får dermed gått 2 av fjellene, Rundeman og Fløyfjellet  før jeg returnerer via Blåmansveien.  På denne måten får jeg, i tillegg til toppen, gått en god
rundt hele Blåmanen Ikke værst.

På siste stykke nedover går jeg samme vei som jeg kom. Knatten, Søre Kamvei og Starefossen. Flotte navn, ikke sant? Jeg klarer nesten ikke å løsrive meg fra utsikten og i likhet med veldig mange nyter jeg det jeg har framfor føttene mine. Jeg skuer i retning "min" bydel og tenker at jammen er jeg heldig som har dette nesten rett utforbi stuedøren.

Livarden er et fjell..

som har alt!

Det har den fine Nordvarden på toppen 683 moh.
Det har fine vidder med perfekt skiføre.
Det har mange andre steinvarder som viser vei til andre fjelltopper. Det har vist seg å passe meg perfekt.

I riktig retning

Det er ikke alltid like lett og se hva som er riktig retning ....
... men godt å vite at det alltid finnes noen som vil hjelpe.

Fri som fuglen

Jeg skal ikke villede dere til å tro at jeg flyr ut fra en fjell side, hengende i tynne tråder med kun en silkeduk svevende over hodet. Jeg har kanskje lyst til å prøve... sammen med en som kan og dermed på den måten føle meg fri som fuglen. Men inntil da må jeg slite og streve meg opp fjellsidene, komme meg på en topp og dermed få litt av den samme utsikten. Her kommer svaret på hvor jeg var. Og her er også utsikten jeg hadde på toppen - innover fjellet.

Jeg følte meg kanske fri der jeg stod 1050 moh.