Hemerocallis 'Yellow Explosion'

Ikke den første som blomstrer, men den peneste. To av 2006-importene(Oakes)skuffet og ser begge ut som moder daglilje; Hemerocallis fulva. Det er noe man må regne med.

'Yellow Explosion' er fløtefargetgul(litt av en farge), med bølgekanter. Stor, vakker og med masse knopper. Mine dagliljer står i sol hele dagen, får masse vann og næring. Mange av Oakesene kommer med blomster i år, men det er fremdeles noen som ikke har blomstret. De vokser seg store, men altså ingen blomster. Neste år, neste år. De to juksehemerocallisene går i søpla.

Iberiasneglene spiser dagliljer, det har dessverre gått knopper av en daglilje som jeg ikke har sett i blomst ennu. Spist opp...

Papaver orientale i ymse utgaver

-> To blyge over er 'Princess Victoria Louise'.

Over->P. orientale 'Pink Ruffles'. Faregeforskjellen skyldes sol/overskyet.
Over->Papaver orientale 'Karine'


Jeg har alltid hatt en forkjærlighet for Papaver orientale. De store blomstene med det frynsete håret møter meg hver morgen i juni. En opptelling viser syv kultivarer, som alle har riktig farge. I 2007 fikk jeg tre frøplanter av Sigrid; 'Royal Chocolate Distinction'. Den første blomstret for et par uken siden - orange! Det er heller regelen enn unntaket. Slike overraskelser må man ta høyde for når man sår P. orientale. Har to frøplanter igjen, de kommer ikke med knopp i år, så jeg har noe å glede meg til neste vår.
Et par bomkjøp har det også blitt; alle orange. De har gått rett i søpla, orange har jeg mer enn nok av. Kultivarene er ikke lik sin opphavskvinne; den sprer seg voldsomt og tar fort over et bed. Fordelen ar at den visner ned etter blomstring og blir borte. Man vet ikke alltid hva man planter når man er ny og fersk i hagegamet....
Disse skjønnhetene vokser jevnt og trutt utover, sakte, sakte. Fine tuer. Passer sammen med bladplanter som dekker hullet som blir etter nedvisning. Det hender det kommer nye knopper på høsten, jeg klipper de alltid ned etter første blomstring.

Litt historie må vi ta med;

Den ble funnet i Armenia i 1702 av den franske botaniker Tournefort. Han presenterte stolt den flotte blomsten for Ludvik den 14 hoff. Jeg kan godt skjønne begeistringen - den er fantastisk når den står med sine store, orange blomster. Gikk som en farsott(er kanskje å ta i..) gjennom Europa, plutselig i Norge - rundt 1819. Den kan ha kommet hit før, gamle notater er ikke alltid å stole på.

Jeg er stadig på jakt etter nye - planen er et bed med Geranium, gjerne himalayense med nydelig blått og disse flotte tuene.

Det står tre tuer til med knopper, gleder meg!

Blomstring, snegle og stålorm

Den hvite sneglen er en sort skogsnegle - albinoform. Stålormen så jeg i morges, rundt klokken 0700. Den var kald - lå og varmet seg i sola. Jeg har aldri opplevd stålorm før - glad for det vel. Har anarkifobia - nesten riktig skrevet. Ikke anarki, men arachnifobia. Trur eg.