Dette er rakkeren Jason, 3 år og med ny genser i dag. Fordi...
...denne vesle tuppa her har stått i ukevis og ventet på å bli testet ut. Today was the Day! Aldri verken sett eller prøvd en overlockmaskin før, så det ble mye finlesing av instruksjonsbok i dag. Samt et prøveprosjekt i ekte syblogg-ånd: Redesign genser til småtass.
Så får jeg jo en anledning til å vise fram min fine gutt samtidig!
Jason hadde lenge, lenge ei pysjbukse med gravemaskiner og lastebiler på. Han hadde den så lenge og elsket den så høyt at den til slutt lignet mer shorts enn bukse til ham. Og i dag ble den altså ermene til en genser, sammen med en grønn sak fra mitt eget skap som har krympet i vask.
Jason ble storfornøyd. Han tok prompte sitt grønne vidunder i bruk, og klagde ikke på det som ble dagens varme potet for mitt vedkommende: At en overlock ikke syr stikninger. Oi, så lang undertegnede ble i maska da hun oppdaget at det trengs enda en maskin for å få til sånt!!!!
Det er mye man skal lære her i verden, altså. Så mens Jason skyller ut melk, krabber jeg forsiktig inn i trikotsømmens mysterier. Rar følelse. Lenge siden sist. Følelsen av å være helt ny, helt fersk på et felt der du vet at du må erverve masse kunnskap, jobbe deg opp og gjøre erfaringer før det vil funke årntli bra.
Skulle gjerne hatt den kunnskapen nå med en gang, jeg!!! Men det er bare å brette opp ermene og sette i gang. Coverlock bestilles i kveld, og så kan Himmelblå glede seg til freshe stikninger på neste prosjekt...
