Det var den romantikken...

I anledning bursdagen min var jeg og min kjære ute og spiste middag i dag.

Over høyttaleren kom sangen "Just the way you are" med Billy Joel.



Meg: I love you just the way you are. Æ gjær d.

Min kjære: Æ å gjær d. (Kunstpause). Ælske mæ sjøl akkurat som æ e, ailtså ;)



Det var den romantikken :P

Strikking og date.

Jeg syns de mønstrete luggene var så kjekke å strikke at jeg lager likså godt et par til. Denne gangen i brun og beige. Fargene er egentlig litt mørkere enn på bildet. Startet på nummer to i dag.

Og så har jeg vært på schino med schæresten min i dag. Vi så Madagaskarpingvinene, faktisk. Så voksne er vi ;)

Etterpå gikk vi og kjøpte oss middag på et utested i nærheten. En koselig date! Ja, for man kan jo date selv om man har vært gift i 10 år :)

Kreative puslerier med nål og tråd.

Husker du dette som jeg blogget om for et par uker siden?

I dag ble jeg ferdig med prosjektet mitt. 

Nå har det kommet i glass og ramme og henger på kjøkkenveggen vår.

Tre (for meg og min kjære) viktige datoer

- dagen vi ble sammen

- dagen vi forlovet oss

- dagen vi giftet oss

♥♥

10 års bryllupsdag!

Tenk, så heldig jeg er som får dele livet med kjæresten og bestevennen min!

I dag har vi 10 års bryllupsdag! Gleder meg til fortsettelsen ♥

Bære en telefon uinna

Noen dager våkner jeg og kjenner at formen ikke er god. Neppe alene om det her i verden... Det er slitsomt å komme seg opp og avgårde på f.eks. jobb sånne dager.

Dette har vært en sånn dag...

Men jeg er så heldig at jeg har en jobb jeg trives med. Dessuten har jeg gode kolleger. Det gjør at det blir lettere å stå opp og dra på jobb.

Og så hjelper det også når min elskede sier, i det jeg går ut døra, "Huss på at æ e bære en telefon uinna da, vess d bli tungt!"

Jeg er heldig, jeg!

Englandsgave

Min kjære har virkelig skjønt hva kona hans liker! Han og en kamerat har vært i Liverpool og sett på fotballkamp. Og hva hadde han med hjem som gave til meg? Te :) Ja, og så fikk jeg en Ole Brumm-figur (egentlig pynt på toppen av et Smarties-rør). Liker Ole Brumm og kompani også, jeg :)


Matpakke er kjekt å ha med seg når man skal reise langt. Og som alltid når min kjære skal ha med seg matpakke, lurer jeg en liten lapp innimellom brødskivene. Han er så vant til det nå at det er ingen overraskelse å finne lappen lenger. Men han sier han hadde blitt skuffet om det ikke var noen hilsen fra meg der. Litt romantikk i hverdagen <3

Kjærestegave

Hva gjør en strikkedame når mannen har kjøpt seg mp3-spiller og skal ha med spilleren på tur? Jo, hun vil selvsagt forhindre at spilleren blir oppripet av forskjellig i bagasjen. Så da komponerer hun en mp3-veske og strikker til sin kjære :)


Ikke så veldig avansert og proft, akkurat. Men mannen er fornøyd, og da er kona fornøyd også!

Det er den tiden av året

Det er den tiden av året hvor mange lørdager tilbringes i kirka. Den tiden da jeg ofte synger "Kjærlighet fra Gud" og leser 1. Korinterbrev 13 på jobb. Den tiden da jeg stadig går og nynner på en brudemarsj. Jepp! Vi går inn i høysesongen for vielser! Det er jo koselig da, å få være med på en så stor hendelse i menneskers liv. Og ikke så rent sjelden blir det fuktig i øyekroken hos klokker Line Kristine også ;)

Lykke er...

Lykke er å ha en å dele livet med, både på godt og vondt. En man kan være bitteliten, redd og sårbar sammen med. En man kan le seg helseløs sammen med. En å feire seiere sammen med. En å kjempe sammen med.

Jeg er en veldig heldig kvinne som har funnet min drømmemann. Tenk, jeg er gift med min aller beste venn! :)

Jeg elsker deg, Ole Gunnar!

Strikkedama og mannen på date :)

I dag har Strikkedama og mannen vært på date. På en helt vanlig tirsdag. Etter jeg var ferdig på jobb kjøpte vi oss middag på et av byens spisesteder. Deretter var vi på kino og så den nyeste Disney-filmen (To på rømmen). Det var en morsom film. Kosa oss og lo masse :)

Min kjære før vi gikk inn i kinosalen. Lekker med 3D-briller, ja ;) Han ser ut som en skikkelig nerd. Hihi!

Det sorte fåret

I perioder tenker jeg at jeg er det eneste sorte i en flokk med hvite får.



Ikke bare familiens, men svigerfamiliens, venneflokkens, menighetens og arbeidsplassens sorte får. Jeg tenker at jeg plager alle med at jeg er som jeg er. Særlig plager jeg dem som jeg slipper innenfor og betror meg til i større eller mindre grad. Av og til må noen ta hensyn til meg for at jeg skal ha det best mulig med den helsa jeg har. Da tenker jeg i hvertfall at jeg er til belastning for han/henne/dem.

Jeg er den raringen som sliter med angst og depresjoner. Jeg er hun som stadig vekk tenker at hun er til belastning og til hinder for dem omkring seg. Jeg er den kona som tenker at mannen min MÅ da bare bli lei av meg og alle tankene og grubleriene osv. Men jeg tror han 100% når han sier at det ikke er noen fare for at han skal bli lei av meg, men at han elsker meg akkurat slik som jeg er. Han er heller glad for at jeg forteller han hvordan jeg har det. Det er viktig å snakke godt med ektefellen. Da unngår man mange misforståelser og feiltolkninger. Så kan man lettere forstå og hjelpe hverandre.

Altså, jeg vet med fornuften min at tanken om at jeg er det sorte fåret ikke stemmer. Men det er ikke alltid at fornuften klarer å seire over tankene...

Bryllupsdag!

I dag feirer jeg og min kjære Ole Gunnar 6 års bryllupsdag! Syns ikke det er lenge siden vi sa "ja" på en kjempeflott, varm sensommerdag i Verdalsøra kapell. Men det må da være et godt tegn at tiden flyr? ;)


Kjære gode mannen min! Jeg elsker deg mer og mer for hver dag som går! Hjertelig takk for at jeg får dele livet mitt med deg!

Du lurer kanskje på...

Du lurer kanskje på hvordan det går med Simon? Han har så smått begynt med opptrening, men har fortsatt støtte både for nakke og buk. Det vil nok bli noen skritt tilbake når de blir tatt av. Det er jo så mange muskler som ble skadet og som ikke har vært i bruk på måneder. Mildt sagt rart å tenke på at det snart er fire måneder siden ulykken... Men uansett; det går framover, om enn med museskritt. Fortsatt gjenstår mye trening og uvisshet, men det ser forholdsvis lovende ut. Og det aller viktigste er at HAN LEVER og HJERNEN ER USKADET!! Så får vi bare fortsette å håpe og be om at han skal klare å gå igjen.



Over til noe annet. Du har antageligvis sett flere ruter fra denne tegnede serien (trykk på bildet, så får du se det i større format):



Kjærlighet er... forleden kveld da Ole Gunnar hadde lagt seg før meg, jeg var på badet og gjorde meg klar. Da hadde han kommet på at jeg ikke kan fordra å legge meg under kald dyne. Han, derimot, var mer enn varm nok. Derfor hadde han ligget under dyna mi ei stund for å varme den opp til jeg kom :)
Snille, gode, mannen min!

Hverdagsromantikk

Min kjære skulle dra til Trondheim tidlig i morges. For å hjelpe han å huske matpakken, skrev jeg denne lille lappen. Trykk på bildet så ser du det i større format. Litt hverdagsromantikk <3

Tiden flyr!

Innimellom går tida veldig fort. Nå har det gått over ei uke siden siste innlegg her i bloggen...

På torsdag var det øvelse i strengemusikken. Vi var ikke så mange, men det var kjekt å begynne på igjen. Trivelig å møtes, dele Guds ord, synge og spille sammen. Strengemusikken har flere "oppdrag" utover høsten og førjulsvinteren. Da er det ekstra viktig og godt at vi har øvelser jevnlig.

Fredag feiret jeg og min kjære Ole Gunnar 5 års bryllupsdag. Helt utrolig at det allerede har gått 5 år...! Håper at vi får dele maaaange flere år :)
Dagen ble feiret med middag på restaurant, festmøte på Frelsesarmeen og begynnelsen på elevstevne på Bakketun folkehøgskole.

Elevstevne, ja. Jeg er femårsjubilant i år. Og Ole Gunnar jobbet på kjøkkenet mens jeg gikk der. Det var veldig trivelig å treffe igjen medelever! Bare så synd at vi ble ganske få fra kullet mitt. Skulle gjerne vært mange flere!

Ellers, så holder jeg på med et veldig spennende prosjekt! Det er helt i startfasen, men det ser spennende og lovende ut. Nå kan du lure nå... ;) Skal fortelle mer senere.

Og så nærmer det seg - i morgen fyller jeg sannelig 30 år!

Kjærlighet

Innimellom tar bekymringer og tunge tanker overhånd. Ikke så sjelden triller tårene også. Da hender det at jeg føler meg dum. Nettopp dette skjedde i går. Jeg sa til min kjære Ole Gunnar at han har ei toskete kjerring. "Neida! Du er ikke toskete!" fikk jeg til svar. "Å, nei? Hva kaller du dette da?" sa jeg og pekte på tårene som rant nedover kinnene mine. Han kikket på meg med kjærlige øyne og svarte "Jeg kaller det tårer, jeg." Er det rart jeg elsker den mannen, sier jeg bare!