Jeg hadde store planer for kvelden. Det var kaffe, sjokolade, beina i sofaen og strikketøy. Jeg klarte de 3 første, men er veldig fornøyd med byttet jeg gjorde med den siste.
Jeg har brukt store deler av kvelden på å snakke i telefonen med gode venninner det er lenge siden jeg har snakket med.
Ofte har jeg store planer, men som koker bort i ingenting. Ikveld hadde jeg ingen stor plan, men som endte i noe veldig koselig. Og det beste av alt; jeg merket fort i samtalene at dette er gode venninner selv om det ikke er så ofte vi prates eller treffes. Det er en fantastisk følelse.
Så kveldens oppfordring: ikke bare tenk at du skal ringe noen det er lenge siden du pratet med, gjør det!
En god natts søvn og så klar for en ny uke.
Her i bloggen skriver jeg om det som opptar meg og hverdagen min.
Heng med og legg gjerne igjen en kommentar, da blir jeg glad.
26. februar 2012
23. februar 2012
Et bildeinnlegg
22. februar 2012
Piano
Jippi!
Jeg har lenge ønsket meg piano. Jeg sparer jevnt og trutt og har fått litt penger til bursdager som jeg har satt inn på pianokontoen min. Det har blitt en del penger på kontoen, men ennå ikke helt nok.
Men så har vi nå altså fått et piano. Det kommer fra et lager på jobben til kjærestemannen. Ingen andre ville ha det, så han var så snill at han tenkte på meg. I går kom det i hus og på plass i stuen. Det er et stort møbel, men ganske pent. Og blir nok enda penere med litt vask og møbelpolish. Pianoet er produsert av Jacob Knudsen, Bergen. De produserte ca 10 000 instrumenter, så det var en ganske stor pianofabrikk. Vårt piano er ganske høyt, svart og med litt buede bein.
Foreløpig vet vi ikke kvaliteten på det. Det må stå i minimun 3 uker før det er noe vits å prøve å stemme det. Etter å ha vært i kontakt med Pianoservice flere ganger, så sier de at vi kan ha vært heldig, evnt uheldig. Vi får se hva de sier når de kommer om noen uker. Hvis det må repareres får vi da ta avgjørelsen på om vi ønsker å bruke penger på det, eller om jeg skal spare litt til, slik at vi kan kjøpe et nytt piano.
Barna har allerede klimpret litt på det, veldig koselig.
Jeg skal få tatt litt bilder av det i dagslys - altfor mørkt borti kroken der nå.
Jeg har lenge ønsket meg piano. Jeg sparer jevnt og trutt og har fått litt penger til bursdager som jeg har satt inn på pianokontoen min. Det har blitt en del penger på kontoen, men ennå ikke helt nok.
Men så har vi nå altså fått et piano. Det kommer fra et lager på jobben til kjærestemannen. Ingen andre ville ha det, så han var så snill at han tenkte på meg. I går kom det i hus og på plass i stuen. Det er et stort møbel, men ganske pent. Og blir nok enda penere med litt vask og møbelpolish. Pianoet er produsert av Jacob Knudsen, Bergen. De produserte ca 10 000 instrumenter, så det var en ganske stor pianofabrikk. Vårt piano er ganske høyt, svart og med litt buede bein.
Foreløpig vet vi ikke kvaliteten på det. Det må stå i minimun 3 uker før det er noe vits å prøve å stemme det. Etter å ha vært i kontakt med Pianoservice flere ganger, så sier de at vi kan ha vært heldig, evnt uheldig. Vi får se hva de sier når de kommer om noen uker. Hvis det må repareres får vi da ta avgjørelsen på om vi ønsker å bruke penger på det, eller om jeg skal spare litt til, slik at vi kan kjøpe et nytt piano.
Barna har allerede klimpret litt på det, veldig koselig.
Jeg skal få tatt litt bilder av det i dagslys - altfor mørkt borti kroken der nå.
20. februar 2012
Dåpskort
18. februar 2012
Bloggcandy på Scrapping.no
Scrapping.no har nå i februar lansert nye konkurranser. I den forbindelse har de laget bloggcandy - og jeg håper å vinne. Se det fine som er i pakken:
Det er flere nye konkurranser hver måned. Jeg satser nok på ScrapThatSketch og ScrapThatColor.
17. februar 2012
Regines bok
Jeg fikk "Regines bok" av mamma til bursdagen min. Nå har jeg endelig fått lest den, og det tok meg bare 6 dager.
Regine var 17 år da hun fikk leukemi. Det viste seg å være en vanskelig sort. "Regines bok" er utgivelse av hennes blogg med kommentarer, gjesteinnlegg, bilder og minneord. Regine skrev blogg i de 15 mnd fra hun fikk konstantert kreft til hun døde.
Dere skjønner nok at jeg likte boken, siden det tok bare 6 dager å lese den. Det ble noen sene kvelder, der jeg ikke klarte å legge den fra meg.
Det var spesielt å lese boken. Jeg visste jo hele tiden at hun skulle dø. Jeg regner med at det var noe helt annet å følge bloggen hennes, for det var det mange som gjorde. På noen av innleggene hennes hadde hun fått over 1000 kommentarer - det er vilt. De som fulgte Regines blogg hadde jo hele tiden et håp om at det skulle gå bra (men som jeg visste at det ikke hadde gjort).
Til å bare være 17-18 år, var Regine veldig flink til å skrive (enkelt, men fengende språk), hun var klok, modig, ærlig og kunnskapsrik.
Noen av dere husker kanskje Regine Stokke. Hun var mye i media og det gikk mange støttekampanjer. Boken anbefalles!
4. februar 2012
Morgenkos
Abonner på:
Innlegg (Atom)