God og varm

Som det pleier så stopper strikkinga mi opp når det kommer for store hinder. Altså en uferdig Oslo anorakk (som er på vei til å bli genser) ligger uferdig. ..inntil videre.

Da er det godt at det finnes andre strikkeglade mennesker der ute:)
Maths har fått den brune genseren fra Silje som holder til på vårt glade Vestland.
Den blå traktorgenseren har Mimmi strikket.
Maths er sykt opptatt av traktorer! :)
Genseren skulle egentlig være julegave, men noen klarte ikke å vente; )

Dren innleggelse på Drammen sykehus

Siden hørseltesten aldri har gått igjennom, og logopeden kunne se antydning til dårlig hørsel så var det greit å få lagt inn dren i dag.
Vi var jo på kontroll forrige uke og avtalte inngrep innen 3 mnd, men så kom det en avbestilling og vi kunne komme i dag :D
Det var bra!
Det var væske liggende i begge ørene, så de satte dren på begge sider.


På forhånd skulle vi sette på Emla plaster, som er bedøvende. Trur du han ville det eller?

Han syns ikke det var bare bare med denne fastinga heller, han hang i kjøleskapet og skrek etter JUUDUUUTT!!
Etter vi hadde kjørt Nora i barnehagen, så spurte jeg om han ville være med å hente posten.
Nei, da pekte han mot huset, så sa jeg: skal vi gå inn?

"Ja...middag.....pølse"

Hehehe, jeg måtte le......stakkars så sulten.

Det var æsj, nei og off!

Sur og sint på mamman sin..

Når vi kom på sykehuset var det jo rutinesjekk av lege, anestesilege og sykepleier.
Han fikk på en fjong skjorte, og ville bare sitte i vogna si.
Dette var 11.30-12.30 og han var stuptrøtt og uuuutsultet pga av fasting :(

*legg merke til traktoren som alltid er med*

Inngrepet tok 15. min, vi rakk ikke å spise engang før vi kom inn til han på oppvåkningen.

Traktoren var med han hele veien!

Jeg vil skryte masse av ØNH på Drammen sykehus :-)

Selv om dette bare er et ørlite inngrep, så kan man jo som foreldre både grue seg og syns det er skummelt.
Jeg syns det gikk supert.
Maths var rolig og bedagelig. Han pleier jo å være svært skeptisk og kan bli hysterisk i slike situasjoner med masse nye mennensker, men ikke i dag :)
Anestesi legen var barnevennelig, og fortalte oss at han helst ikke brukte beroligende på forhånd....-da gikk oppvåkningen mye bedre og de som leger hadde bedre kontroll på han. Vi har jo vært vant med beroligende før, men stolte på legen. Og det var nok lurt. Alt gikk på skinner, vi fikk begge være med inn for Maths ville ligge på pappas fang....-og jeg klarte ikke å stå på utsiden :/
Emla plasteret hadde fått sin virkning så det gikk bra å sett i veneflon.
"Oi, se!" sa han.
Det var en lege som drev med avledningsmanøver, en pappegøye på skulder'n, også holdt han traktoren i en hånd og en bil i andre...
Når de skyter inn de edle dråpene som han sovner av......da tuter mor.
Det er så forferdelig å se øynene rulle bakover og den perfekte kroppen blir slapp.
Og det å måtte gå fra han......sukk.

( Det var en trøst når jeg hørte pappsen senere pratet med jentene hjemme og sa:
"så gråt jeg og mamma litt" ;) )

Han sov godt på oppvåkningen, tok seg nok en ekstra formiddagsdubb  i samme slengen, men når han våknet gikk det smertefritt og lett.

Her er jeg, koser meg med kjeks, is og saft som de snille damene ga meg.

BÅNNSKI!!

Fikk med seg niste fra avdelingen, 3 Mariekjeks i en kopp :)

Sånn ser et dren ut. Som en bitteliten trådsnelle:

Nå blir det spennende å se om det endrer hørselen hans.

Han sover ihvertfall godt, og vi er fornøyd med dagen.

Bredtvedt kompetansesenter

25.01.2013 var dagen for å besøke logoped hos Statped.
Vi gledet oss faktisk, var spente på om det ville være behov for en lukke operasjon til i ganen, eller om alt var greit.
Og alt var greit!!  :)
Logopeden hører etter nasale lyder bl.a og det hadde han ingen av.
Selv om han ikke prater reint, ja asså han er bare 2 år da, men at han sier BUS til PUS f.eks, det har ikke noe å si siden lyden ligger på rett plass i munnen.
Er det ikke fantastisk å få så god hjelp?????
Vi har møtt denne logopeden før, da var Maths bare 3 mnd, men det var godt å se et kjent ansikt.
Kjempe hyggelig dame, som virkelig kan jobben sin.
Nå har ikke jeg møtt mange logopeder altså, men kjemien har mye å si og den var på plass. Viktig!:)

Hun brukte god tid, og hadde masse fiiine leker....-og selvfølgelig en traktor bok. Maths hadde dermed en ny bestevenn.

Det logopeden syns er viktig er ikke at barna (dette gjelder ALLE barn, ikke bare de med LKG) snakker så mye eller setter sammen ord. Dette er jo selvfølgelig bra og ett pluss, men ingen nødvendiget i 2 års alder.
språkforståelse, ordlyder og nysgjerrighet var hun mye mer opptatt av.
At et barn lager durelyd når det leker med bil, det er en ordlyd og SPRÅKFORSTÅELSE.
Barnet trenger nødvendigvis ikke å si: " Å mamma se, bilen brummer" for at det skal 'ha kommet langt i utvikling'.

Som trebarnsmor merker jeg jo at Maths er tregere enn Nora, men Mia sa ikke et pip før hu var 2 år...

Vi lærte mye denne dagen, og om bhg syns han lå etter i utvikling, så gjør han overhodet ikke det.
Og den forbaska helsestasjonen som er så opptatt av hvor mange ord han sier....... spør heller om han gjør seg forstått da!? Man kan da fint gjøre seg forstått med f.eks 10 ord, og ikke forstått ved å kunne 50 ord man har lært etter herming men ikke vet hva betyr.......?!?
Til opplysning kan Maths si godt over 20 ord som er 'kriteriet'..... så blææææ-diiiih!

Til alle dere som bekymrer dere over at barnet evt ikke prater når det er 2 år.
Senk skuldrene , mest sannsynlig kan h*n prate ved skolestart, så det kommer ;-)
2.5 års alder er et stort steg for mange inn i den snakkesalige verden.

Maths favoritt ord: TRAKTOR

Etter timen hos logoped Jorunn var det matpause i kantina:)
Favoritt: Judutt (youghurt) og ekk (egg)

Tilslutt ble vi samlet i gruppetime, 4 barn med foreldre.

Her fortalte alle sine historier, erfaringer og følelser.

Vi var eneste helnorske paret, men alle snakket norsk med unntak av ei thailandsk mor,  pappan snakket og hun skjønte ingenting....huff, det må være trasig.

I denne timen var det 2 logopeder, 1 psykolog og en psykologstudent.

Noen har spurt meg, men hva skal dere med psykolog?

Alt går jo så fint med dere og junior, og ting er bare på stell.

Det psykologen er opptatt av er:
Det er lov å føle på følelsen av å være lei seg, det er lov å gå igjennom en krise, det er lov å gråte og det er lov å si: "jeg syns ikke dette går så greit"...

For det første vil jeg si:

1. Ja, vi har vært heldige. Alt har gått veldig greit. Lite utfordringer og problemer.

Men, som psykologen sa, ikke la andre frata dere det dere har lyst å føle på.

Typisk for andre å si: Legene er så flinke i dag.
Typisk for mor og far å si: ja de er jo det....

Typisk for mor og far å tenke: vi gruer oss til narkose, operasjon, utseendeforandring, ventetid og utfordringer.

Typisk for andre å si: godt det ikke er værre, dette kan jo fikses på!
Typisk for mor og far å si: ja det kan det...

Typisk for mor og far å tenke: det kan være komplikasjoner med spising, tenner, pusting, snorking, ørebetennelser, syndromer som ofte følger med lkg-barn, språk og tale.

Typisk for andre å si: tenk på de barna som har kreft eller er multihandikappet.

Typisk for mor og far å si: ja, vi får være glade for et friskt barn

Typisk for mor og far å tenke: vi får bare være glade til, får vi har ikke lov å klage på et friskt barn, med eventuelle komplikasjoner.

Når vi var på ultralyd og fikk vite at Maths hadde spalte, så skrev jeg mye med ei venninne på facebook...... jeg skrev til henne at jeg gruet meg til å få et stygt barn, og kunne heller ønske han manglet en tå!!

Da svarer hun: for det første er ikke denne gutten stygg uansett hvordan du innbiller deg, og om han hadde manglet en tå kunne han kanskje ikke gått siden han ikke hadde hatt balanse og kordinasjon i orden!

Takk Kjersti, for kloke ord !

Selv om vi ikke har fått et handikappet barn, et sykt barn eller et barn med uhelbredelige syndromer...-la oss få føle sorg, frustrasjon og utmattelse selv om.

La meg få gråte...

La meg vite at jeg har rett til å føle det slik jeg gjør.....

Takk psykologene for at dere bekreftet for oss at dette er rett!

Jeg gikk igjennom min personlige krise underveis i svangerskapet, og det tror

jeg min kjære gjorde også. DET var en vanskelig tid hvor vi til enhver tid hørte:

"Godt legene er å så flinke i dag"

Elsker deg Maths!

Preget av sine søstre, og vært i mammas sminke!

ØNH

Her om dagen var vi på hørsel kontroll med junior. Han har aldri fått noe gjennomslag på hørselstesten på venstre side, så det er usikkert om han hører.
Altså hører gjør han jo, men spørs i hvilken grad. Greit å finne ut av, så i første omgang skal han få dren på begge sider. Kanskje det er alt som trengs for å få unna væske ansamling.
Skulle det vise seg at det ikke hjelper, så sa legen at man helt fint kan leve med hørsel bare på ene siden:-)
Jeg kjenner også ei flott voksen jente som bekrefter akkurat dette.

På fredag skal Maths på kontroll på Bredtvet kompetansesenter. Det blir spennende!
Barnehagen sier han henger noe etter språkmessig, vi er nok ikke helt enig i det. Han er jo bare to år:-) litt trege er jo alle gutter, og mange barn har sitt eget språk til de plutselig knekker koden.

Her er noen bilder fra ØNH sitt venterom, en perfekt plass mente Maths.

Prinsen min Maths er 2 år i dag.

Min elskede sønn, snille prins og sjarmerende luring.
Er så glad jeg har deg, selv om du nå er inne i en periode hvor du holder mamma og
pappa våkne om natta. Mamma og pappa må restarte om morgenen med svart kaffe og powerrade for å fungere i gjennom arbeidsdagen.
Men når man er 2 år så skjer det mye....den berømte 2 års trassen. Vel, jeg kaller deg bestemt jeg, ikke direkte trassen...-klart man skal jo ha egne meninger!
2 års jeksler.
2 års krise. (der hvor mamma og pappa ikke skjønner nooooe av hva du sier og mener).
2. året i barnehagen med masse lærdom og nye inntrykk oppover i de stores verden.

Så, det er ikke bare bare.
Du er absolutt verdens nydeligste Maths :-)

Maths

Han har vært i bhg bare en dag denne uka, og jeg tenker å holde han hjemme resten også siden jeg alikevel har fri. Han er ikke i form om dagen :-( Veldig sutrete, lite matlyst, røde kinn, diare til tusen, masse luft i magen og ubehag i munn.
Men det var da jammen meg ikke rart. Vi lurte på om det kunne være tenner nemlig, og gav han paracet i går kveld. Han roet seg fint og sovent sammen med oss.
I dag fikk jeg kjenne at det ER tenner. En jeksel på høyre side, en halv på venstre side i tillegg til tann nr 2 fremme som da kommer litt rart.
Har lest meg frem til at det er vanlig for barn med spalte at den tannen kommer i ganen, kløyvd eller dobbelt opp. Hos Maths kommer den i fremre gane på spaltesiden.
Syns det er ubehagelig jeg :-(
Blir så lei meg på for Maths så må igjennom tannproblematikken etter vært. Håper ihvertfall han ikke får mer enn 1 tann i ganen da.

Han våknet igjen etter leggetid i dag, men roet seg på fanget etter jeg smurte med Dentinox. tydeligvis lindret det litt.
Gode gutten min <3

*ps: jeg må forretsen gjøre noe med sveisen nå...baaahhhh ser forferdelig ut*




Slenger med noen bilder fra mandagen da vi kosa oss ute litt:

Maths har gått sine to første skritt i dag :-)

Desverre står man jo ikke klart med kamera 24/7.
Men han stabbet seg to skritt avgårde på badegulvet og tydeligvis stolt når jeg og Nora hviiiiinte
av begeistring :-)
Papsen var akkurat ute da det skjedde, men Maths prøvde seg igjen i gangen med et nestenskritt.
Så nå er det ikke lenger før han freser av gårde her tenker jeg.
Han kommer ihvertfall til å gå i påsken da vi skal nordover til mamma.


Operasjonssåret i ganen gror godt, og ser akkurat ut slik det skal gjøre.
Litt gult belegg i snitta på sidene, og en noget spesiell ånde...men nå har vi så vidt begynt med forsiktig tannpuss.

Godt han ler så mye for da er det lett å knipse det rette bildet ;)

Maths ganelukking

Fredag: Dette er en dag med mange timer venting, også bare noen få minutter innom de forskellige punktene som:
lege, narkoselege, sykepleier og fotograf.
Vi var der fra 10-14.30, og alle disse tingene tok en halv time tilsammen.
Men men... godt å kunne reise hjem i helgen for å så komme tilbake igjen.

Mye av ventetiden tilbrakte vi selvfølgelig på lekerommet

Fredagskvelden bare kosa vi oss hjemme og lillemann nyter kveldsbadet som alltid :-)

Søndagskveld dro vi tilbake og fikk innlosjert oss på rommet, deilig å ha første kvelden alene på et dobbeltrom:-)


Vi skulle egentlig i bursdag før vi dro innover, men siden bursdagsbarnet ble forkjølet tok vi ingen sjanse på å komme. Maths hadde pynta seg med sko for aller første gang :-)

Rom 4042

Senga testet ;)

Kveldsbadet før den store dagen

Den nye pysjen er på, og han gjør seg kjent med senga.

(ps: han sov ikke i denne senga om natta, men på mammas arm)

Han spiste siste måltid kl 21.00, og skulle faste helt frem mot operasjonen neste dag.
Vi var våkne i 08 tida. Han ante fred og ingen fare og var kjempe klar for å krabbe gangene opp og ned =)

Mandag: Etterhvert ble det ganske utfordrende å holde han opptatt med noe, og sulten begynte å gnage.

Kl. 11 fikk han beroligende sovemedesin, og kunne aktiviseres enkelt på fanget istedet.

Habitten til mamma måtte testes ut ;)

Tvangskosing

Narkose 11.30

Det var fryktelig vanskelig å se lilleprins ble lagt i narkose. Han var rolig og superflink, men hadde ikke tydelige nok årer se de måtte bruke maske istedte for væske rett i åra. Da måtte han holdes fast og begynte å gråte. Det er bra han gråter sa de for da var det bare to,tre innpust så sov han.

Pga middelet han fikk i forkant vil han ikke huske disse minuttene.

Selve operasjonen tar 90 minutter, men de gikk 4 timer før vi ble ringt etter.

På disse 90 minuttene så fikser verdens beste (for oss ihvertfall)  kirurg Dr. Madsen, slimhinnene opp mot nesen,

deretter settes musklene sammen, så tilslutt brusk og vev. Det blir altså sydd i tre lag. For å kunne trekke sammen på midten der spalten sitter så snitter han opp i hver side (der det er bløtt), her er det nå sår men dette vil gro av seg selv etter 3 uker.

Kjekken vår på oppvåkningsrommet

 (i koppen ligger en slange som holder luftveien åpne, den går ned i halsen rett forbi svelget)

Verdens søteste armer og ben viklet inn i slanger.

Puls og temp måler, kateter, morfinpumpe, oksygen og væske.

Første gangen han våknet etter narkosen, så bråvåknet han. Dette var litt

ekkelt. De skulle ta ut slangen med en gang han viste tegn til å ville våkne, og med den slangen kom

det en del blod. Vi ble bedt om å gå bort men de ordnet på han og ga en litt mer sovemiddel. Han skal helst sove i mange mange timer enda.

Prøvde å ha litt nærkontakt på fanget, men det var egentlig ikke noe årleit siden han aller mest ville ligge for seg selv.

Etter noen timer til med søvn og hvile var han klar for å komme opp på oppvåkningen på avdelingen,

og det var mer klart for å komme på fanget.

Maths avr uheldig og fikk feber, crp og urinprøve viste en infeksjon i kroppen.

Da ble det antibiotikakur.

Mest kos i mammas seng, men måtte ligge med væske så ble ikke bare bare.

Ganske hoven i ansiktet sitt.

Koser seg i hula si.

Tirsdag fikk han besøk av Beate, som hadde med seg en kjempefin brannbil

fra godeste Tadeus kamerat :-)

På onsdag spiset han et lite måltid

Besøk av søstrene sisters, Mimmi,Beste og Bestefar:-)

Da ville han plutselig ned på gulvet :-)

(ja Mia måtte også truge seg inni denne lekebilen...greit hun er liten altså men hehe)

Det er helt utrolig å se hvor barn kommer seg etter sykdom og operasjon. Dette er tredje dagen etter,
og det hadde jeg ikke trodd på mandag for å se det slik.

Er kjempeglad for at jeg har friske barn, for på barneavdelingen er det mange som ikke er det.
Vi kom i kontakt med ei lita jente (og hennes pappa) på 15 mnd som hadde kreft :-( Hun hadde bodd på sykehuset siden august, holdt på å dø en gang og hatt flere kurer med cellegift. Men jenta bare smilte hun, søteste lille jenta. Hun fikk bare mat gjennom sonde. Da vi spurte om hun ville bli frisk sier pappan: "ja det er gode sjanser for det....vi har 50/50 %"
Jeg måtte svelge hardt og lenge.
Hun skal få ny lever så fort som mulig, og hadde operert lunga samme dagen som Maths opererte.
Ønsker deg alt godt skjønne pike <3

Og lille Leon som også har kreft, håper med hele mitt hjerte at du blir frisk <3

Mammakos

Pappakos