Selbuvotter - en ufo som endelig ble ferdig!

Påsken 2016 begynte jeg på et par Selbu-votter. Men så kom vi hjem fra ferie, og det var andre prosjekter som fristet mer å holde på med. Noen kjenner seg kanskje igjen i det !?
Nå har imidlertid disse vottene ligget og glodd på meg fra kurven med uferdige strikkeprosjekter, hver gang jeg kommer inn i rommet. Det er ubehagelig sånt! Så eneste måten å få slutt på maset, var faktisk å gjøre dem ferdig. Og det var jo gjort i løpet av et par kvelder da jeg først kom i gang..... 
Så ta-daaa, her er de: 

Oppskrift: favorittoppskriften min som jeg har brukt utallige ganger før, hentet fra boka Norsk småstrikk. (det kan du lese mer om her. )
Pinner: 2,5 og 3,0mm
Garn: Gjestal Vestlandsgarn
Fargene derimot, er ikke originale fra Gjestal. 
De er plantefarget. Det brune er lyse grått garn som er farget med orebark og beiset med potaske. 
Den dyp rød (den ser rødbrun ut sammen med den brune) er Korchenille beiset med vinsten. 
Jeg ble veldig fornøyd med disse fargene. Jeg slutter aldri å glede meg over hvor samstemte fargene blir med plantefarging. 

Det er ikke lett å ta igjen et strikkeprosjekt som har ligget så lenge på vent. Jeg tror jo, kanskje i likhet med mange andre, at strikkefastheten min er tålig konstant. Men min er i hvert fall ikke det! Jeg måtte justere meg inn ganske betydelig da jeg skulle strikke ferdig disse, og allikevel er ser jeg litt forskjell. Men, det er ikke så mye at det utgjør noe på størrelsen. Da hadde jeg måttet rekke opp og begynt på nytt! Og da hadde de kanskje blitt liggende i kurven, halvferdige, enda ett år!?

OOOOO-OOOOO

Ha det bra alle sammen! 

Stor klem :)

Farge garn med orebark

Orebark gir fine brunfarger, men det er også en kjensgjerning at det er en tidkrevende prosess. 
Denne gangen var jeg så heldig at Mannen og en snill nabo gikk til angrep på ore-trærne i nærmiljøet for meg. Så var det å sette seg ned med en liten, god kniv, og starte å flå av barken på alle kvistene. Det tar tid, kan jeg love dere! 

Så til "Oppskriften" :
ca. 8 liter bark (nesten ei full ti-liters-bøtte)
ca. 10 liter vann
Koketid ca. 6 timer 
Jeg har økt koketiden siden tidligere farginger, for å se om det gir mer farge.
Avkjøle barken i kjelen.
Sile bort barken fra fargevannet
Varme opp fargevannet til kokepunktet. 
Tilsatte 100 gram garn 
og 20 gram vinsten
Skru ned varmen på kjelen og la garnet stå å trekke en drøy time ved ca. 90 grader. 
Avkjøl garnet i fargebadet, jern over natta. 

Resultat: Jeg synes fargen ble fin, men den ble lysere enn jeg hadde forventet. Dessuten ble garnet stritt og sprøtt. 

Jeg aner ikke hva som er årsaken, det kan være at jeg har hatt for høy temperatur, for garnet kan bli sprøtt hvis vannet koker. 

Eller så kan det være at jeg har brukt for mye vinsten. Kjøkkenvekten og termometeret mitt er nemlig ødelagt, så her har det gått på slump hele veien. Jeg kan ikke lykkes hver gang, tenker jeg! 

******

Det var masse farge igjen i vannet, og det skulle vise seg å være nok til hele 3 runder til med farging. 

Til disse brukte jeg 10 gram (ei teskje) potaske per 50 gram garn. 

Første gang: farget jeg 100 gram garn

Andre gang: farget jeg også 100 gram garn

Tredje gang:  Her tok jeg ikke sjansen på mer enn 50 gram garn

Her er alle tre fargene: 

Her ligger de etter tur, det første badet til venstre. 

Resultat: det første badet ble fikk veldig fin farge, synes jeg. 

De to neste badene ga litt lysere garn, og det er nesten helt like i fargen. Det synes jeg er litt rart. Men jeg takker og bukker. Dette er jeg veldig fornøyd med! 

Dette garnet ble veldig mykt og godt, i motsetning til da jeg farget med vinsten. Og siden det sikkert var litt rester av vinsten igjen i vannet da jeg hadde i potaske, kunne det kanskje ha vært med på å gjøre garnet sprøtt. Men det skjedde altså ikke. 

Det så ut til at det fortsatt var en del farge igjen i kjelen, etter å ha brukt det fire ganger. Jeg var redd for at det var for mye potaske igjen i det, og tok derfor ikke sjansen på å farge en runde til. Jeg må være godt fornøyd med det jeg fikk ut av dette!

***********

Ta vare på hverandre! 

Jeg farger videre, 

og sender dere en klem på veien! 

Farging med orebark

Frøken Snupp og jeg har ønsket oss brunt garn, og har derfor farget en "runde" med orebark. 
Barken tas av kvistene og kokes i tre-fire timer, minst. Jeg pleier å etterfylle med litt vann hvis det fordamper mye. Etter at det er ferdig kokt, farger jeg garnet i det vannet som er igjen, og tilsetter ikke mer vann da. Det gir en mer konsentrert farge. 
For å få et så brunt/mørkt resultat som mulig, har jeg beiset med potaske, 1 teskje per 50 gram garn. (+ litt ekstra. Til 100 gram garn, brukte jeg her 3 teskjeer) 

Det mørkeste er fra første badet, og da det var mye farge  igjen i vannet, farget vi en omgang til. Det ble den lyse brune. Jeg brukte 100 gram garn her også, og 3 teskjeer potaske til beising. 

*****

Jeg har fått spørsmål flere ganger om hva slags garn  jeg bruker. Det jeg bruker aller mest, er vasket, ubleket garn i ren ull. Noen ganger bruker jeg bleket garn (hvitt) eller lyse grått, men da bemerker jeg dette spesielt. Så til dere som følger litt med på fargingen min; dersom ikke annet er oppgitt er det ubleket garn jeg har brukt. Og jeg bruker ikke superwash behandlet garn, for det trekker farge på en helt annen måte. (fordi det er behandlet med kjemikalier)

*****

I mange bøker står det at man skal væte garnet før man farger det, for da skal garnet trekke mer farge. Jeg har prøvd det, men kan ikke si at jeg synes fargen ble noe bedre enn om jeg bruker tørt garn rett i fargebadet. Derfor gidder jeg ikke væte det. Jeg er bare nøye med at at garnet blir dyttet godt ned i vannet i starten, slik at ikke noe blir liggende over vannflaten uten å trekke farge. Det fungerer så bra, så!

*****

Ha det bra alle sammen! 

Stor klem fra meg :)

Farging med orebark

Jeg har nå erfart at plantefarging er noe man får dilla på! I alle fall har jeg fått det :)
Jo mere jeg prøver meg på, jo mer nysgjerrig blir jeg, og jo mer innser jeg at jeg har å lære !

Men med tanke på norske somre generelt og denne sommeren speiselt (hvor jeg har kunnet sitte i sola kanskje 2 timer i løpet av hele ferien.... Grrrrrr!!!) er det godt å ha en hobby som denne.
Her kreves det ikke sol, men en stor og god parasoll til å skjerme kjelen for regn mens garnet trekker farge :)

Vi ønsket å kunne få til noen bruntoner. Grankongler skulle gi brunt, men vi fikk beige... noe feil har vi sikkert gjort, uten at jeg vet hva.

Men orebark skulle visst gjøre susen.

Så vi jentene kastes oss over de første og beste oretrærne vi fant, og klipte ned passe tykke grener i vilden sky...

Grenene skulle renskes for bark, og barken skulle vi koke fargebad av. Dette var en tålmodighetsprøve, for det skal litt bark til for å fylle ei 10-liters bøtte.... men vi kom da i mål.                                     

Som man kan se er det ganske mye farge i barken, og enda bedre farge på vannet hadde vi sikkert fått hvis vi hadde kokt fingrene våre med samtidig. Det tok noen dager før vi klarte å få de helt rene igjen...

Vi kokte vann og bark ca. 3 timer før vi filtrerte det. Da hadde vi igjen ca. 6-7 liter fargebad.

Så tempererte vi det opp til ca. 60 grader igjen, og tilsatte 20 gram alun og 100 gram garn.

Vi lot temperaturen stige til drøyt 80 grader og lot garnet trekke der på mellom 80 og 90 grader i ca. en time.

Til min store fortvilelse så det ut til at vi skulle få beige garn istedet for brunt denne gangen også.  Og jeg ville ha brunt!!!

I et ubevokta øyeblikk for min datter,(ho ville blitt dr.... sur hvis ho hadde sett det, nemlig!) 

putta jeg derfor oppi 10 gram Krapp og lot det trekke i en time ekstra.

Følte meg litt som Ingrid Espelid da jeg juksa litt, men resultatet ble ganske bra...... og er det ikke noe som sier at målet helliger middelet???