Geirangerkofte

Jeg var så heldig å få en kjempefin bok: 24 norske kofter til bursdagen min. Det gikk litt tid før jeg fikk bestemt meg for hvilken kofte jeg ville strikke. Til slutt endte jeg opp med Geirangerkofta. 

Dette mønsteret synes jeg var enkelt og fint, men det som var enda viktigere var at jeg ikke kan huske å ha sett denne kofta før. 
Jeg titter jo stadig rundt på nettet, og det er noen kofter som går igjen og igjen og igjen. Ei sånn kofte vil ikke jeg ha! Mye artigere med noe som  ikke sitter på "alle"

Jeg valgte duse rolige farger, i følge Frøken Snupp: innmari kjedelig! Ja, egentlig er det nesten ikke farger heller. Jeg har brukt tre nyanser av grått, og små innslag av en ca. plommefarge.  
Garnet er Gjestal Vestlandsgarn
Pinner: 3,0 og 3,5 mm
Egentlig var mønsteret laget til et tynnere garn, men jeg tenkte at jeg trengte den ekstra størrelsen som forskjellen i garntykkelse ga. Da det gjelder klær til meg selv, er jeg vant til å tenke stort! 

Men, så har det skjedd, at klærne mine har vokst i skapet i vinter. Yuu-huu! Det klager jeg ikke over, selv om kofta ble alt for stor til meg. Derfor blir denne kofta lagt i "giverglede-kurven" . Vet ikke hvor den havner, men håper den kan varme en som trenger det. 

*****

Ta vare på hverandre! 

Stor klem fra meg :)

Telemarks-kofte

Det er egentlig merkelig. Nå har jeg strikket i mange, mange år, og jeg har klart helt fram til nå å unngå å strikke ei kofte med isydde ermer...... Godt gjort, synes jeg! 
Men nå har jeg altså gjort det. Det er alltid en første gang for noe! 

Størrelse: XL

Oppskriften hentet fra Heftet Sandnes Klassikere.

Garn: Gjestal Vestlandsgarn, 950 gram hvit og ca. 350 gram mellomgrå. 

Pinner: 2,5 og 3,0mm

NB! Jeg må bare få si at stolpen er ikke skjev nederst, det er jakka som henger litt skjeft. Hadde ikke mønsteret stemt, hadde jeg vært oppriktig misfornøyd med den jobben jeg har gjort!

Den eneste endringen jeg har gjort, er at jeg har strikket vrangborder på ermene og på bolen. Det var et ønske fra mottakeren.

Jeg synes kofta ble elegant i hvitt, men jeg har lovt meg selv å aldri strikke hvit kofte igjen. Hvis jeg skulle glemme det, håper jeg noen kan minne meg på det! 

Grunnen er, at den minste lille feil blir veldig synlig på hvitt. 

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har tatt opp masker jeg har strikket eller sting jeg har sydd, fordi jeg ikke ble fornøyd. Sånt tar tid, men jeg kunne levere fra meg et arbeid jeg kan stå inne for. Noen kaller det pirk, jeg kaller det å være nøye og å ha selvrespekt nok til å gjøre så godt jeg kan, og ikke kalle slurv for "skjønnhetsfeil".  Det er bedre å rekke opp noe en ikke blir fornøyd med, enn å angre på det etterpå :) 

*******************

Ha det fint! 

Stor klem :)

Setesdalskofte til Snupp

Tidligere i sommer strikket jeg en Setesdals-kofte til meg selv. (Det kan du lese om her) Jeg ble godt fornøyd med den, og hadde lyst til å strikke en til Snupp også. Hun tente på idèen, og hun valgte ut fargene. Slik ble resultatet:

Pinner: 2,5 og 3,0 mm
Garn: Koksgrå Rauma Finull som bunnfarge og Kauni ES til mønsteret. Hele kofta veier ca. 450 gram. 
Jeg var heldig denne gangen også, og trengte bare ett nøste med Kauni. Med andre ord; jeg slapp å bruke flere nøster for å nøste meg fram til riktige nyanser av blått for at det skulle stemme sånn passe med fargene på bolen-ermene-bærestykket. Ofte må man ha ett nøste i reserve, det hadde jeg osgå, men jeg var så heldig at jeg slapp å bruke det. Den eneste "justeringen" gjorde, var at jeg nøstet bort litt av den aller mørkeste blå, for den ble veldig lite synlig. Det ga ingen krasj i overgangen, heldigvis. 
(påminnelse til meg selv: strikket knapphull over bare 2 masker istedet for 3. Det blir absolutt penest. )

Det ble ikke den helt store kontrasten i fargene, men både Snupp og jeg ble veldig fornøyd. Vi synes fargene ble delikate, og det ble ei kofte som jeg tror kan bli mye brukt. 

Snupp sa det så fint: " jeg vet nesten ikke hvor heldig jeg er jeg, mamma, som bare kan si hva jeg ønsker meg og så kan du strikke det. " Det varmer et mamma-hjerte. Og når sant skal sies, så er det jeg som maser om å få lov til å strikke til henne, og ikke omvendt! Nå da hun har flyttet på hybel for å gå på Universitetet, kan jeg kanskje "håpe" at det er litt kaldt der, så hun trenger flere strikka-gensere og jakker ;)

*****

Ta vare på hverandre! 

Stor klem til dere alle fra meg. 

Setesdalskofte til meg selv

Egentlig burde dette være et totalt malplassert blogg-innlegg i juli, men bor man i Norge må man være åpen for alt. Også innlegg om varme kofter midt på sommeren. 
Dagen før vi dro på ferie kom knappene på plass, og kofta var klar for tur. For selv om det var sol på Sørlandet, var kofta god å ha. 

Jeg har kikka litt rundt, og funnet ut at det er utallige varianter av den gode, gamle Setesdals-kofta. Min har blitt sånn: 

Dette er en oppskrift fra Rauma Ullvarefabrikk. Det var rause størrelser på denne kofta, jeg bruker XL, men kunne med fordel hatt en størrelse mindre på denne jakka.
Jeg har brukt svart Finull som bunnfarge og Kauni farge EF som mønsterfarge. På pinner nr. 3,0 mm ga det meg rett strikkefasthet på 27 m pr. 10 cm. 
Egentlig har jeg hatt dårlig erfaring med Kauni. De nøstene jeg har kjøpt før, har hatt mange brudd hvor fargene ikke har stemt i skjøtene. Derfor har det sittet langt inne å prøve det igjen. Nå er jeg glad for at jeg ga det en sjanse til. 
Jakka er størrelse XL, og jeg hadde behov for kun ett nøste Kauni! Jeg startet på ermene, og det viste seg at jeg fikk begge ermene i samme fargetone, uten å klippe, nøste, trikse og mikse 

Jeg starter alltid med å strikke ermene, fordi jeg synes det er den kjedelige delen av ei kofte eller en genser. Jeg startet bare midt i nøstet og litt nyanseforskjeller er det på de to ermene, men det er ikke mye. 
På mønsteret sto det at borden i midten her skulle være med kontrastfarge i bunnen. Jeg valgte å holde svart som bunnfarge hele tiden, og det angrer jeg ikke på. 

Da jeg startet på bolen, begynte neste farge å komme. Dermed ble det meste av bolen opp til bærestykket grønt. 

På bærestykket kom det blått og ved halsen ble det avsluttet med grønt igjen. Alt med samme nøste. Jeg hadde igjen ca. 30 gram garn av et nøste på 150 gram. 

Jeg må si at dette har vært en veldig positiv opplevelse med Kauni. Før har jeg synes at det har vært stivt og stikkete, men jeg vet jo at det blir mykere for hver vask. Denne gangen hadde jeg ikke tid til å vaske jakka, for den skulle med på ferie. Men det har ikke vært noe problem. Jakka klør overhodet ikke, og jeg har brukt den rett på bare armer! 

Litt for stor, og litt for lang på ermene, men jeg er godt fornøyd allikevel. Den har allerede blitt mye brukt, og nå leter jeg etter en annen kofte å begynne på :)

*****

Ta vare på hverandre og nyt sommeren! 

Stor klem til dere alle!