Graviditetens gleder

Ahh...sove!

Litt smålei søvnløse netter. Ikke kan man ligge på høyre side, ikke venstre, ikke gå ryggen og ikke på magen...blir vanskelig å sove da! Her er mitt putearsenal jeg er helt avhengig av for å kunne falle i søvn sånn utpå morgenkvisten en gang. En mellom bena, to på hver side av magen for å støtte opp, en ekstra jeg kan putte hvor som helst og to under hodet :-)

På tjukka

Ukene går, og magen vokser! Nesten litt vanskelig å henge med så fort som tiden går. Ligner mer og mer på en hvalross for hver dag som går, artig :-) Men ellers ikke så mye å klage på! 

Et lite monster

Tror jeg er over middels opptatt av hvem som er inni magen. Det blir mye klisse snakk for tida. ”Bare han får dine vakre øyne, eller kløfta i haka di”. Det store slaget står om håret, blir det min manns korketrekkere eller blir det mitt tynne, glatte, ser ut som det er strøket med strykejern hår? Jeg innbiller meg at tykt, krøllete hår er mer dominant enn tynt, glatt hår, men dette er bare vill gjetning og ønsketenkning, fra min side. Ser jeg rundt meg på barn av venner så er håret som regel et mysterium. Man vet ikke hvor knøttissene har fått håret sitt fra…

Som regel er gutter veldig like sin far når de er nyfødte. Er det i så fall slik, så vil babyen se noe slik ut. Et skeptisk lite monster, bare 2 dager gammel!

Bilde av mannen min, bare 2 dager gammel!

Stor og tung!

Puh..nå begynner det å bli litt tungt syns jeg. Har vært hos jordmor og alle prøver ser bra ut, vektøkningen er fin og ligger akkurat der jeg skal på magemålet..men lurer virkelig på hvor stor og tung jeg kommer til å bli etterhvert! Har allerede lagt meg til den karakteristiske vagge-gangen mange gravide har, huff. Ikke lekkert, men det blir nå bare sånn.... :-)

Hvem er der inne?

Jeg lurer veldig på hvem det er som bor i magen min. Etter å ha lest en del uke-for-uke artikler om babyens utvikling, har jeg fått en del rare tanker. Fosteret er nå like stort som et gåseegg! Denne uken er den på størrelse med en grapefrukt, andre steder er den like stor som en sitron eller appelsin. Får jo på følelsen at jeg ruger på en fruktsalat! Kunne de ikke ha skrevet ”Denne uken er babyen din like stor som Barbie”, eller ”Denne uken er fosteret på størrelse med Ken eller He-Man”, ett eller annet som ser litt menneskelig ut?

Kjekken, bare 20 uker gammel!

Her er et nytt ultralyd bilde, hvor han er to uker eldre enn det forrige bildet. Allerede dobbelthake, hehe, lover ikke godt!

Vi får en gutt!

Vi har vært på ultralyd og det er helt tydelig at vi har en liten gutt på gang. Liten og liten, hehe, jeg hadde ikke noen problemer med å se at det var en utovertiss! Kunne liksom ikke misforstås, jordmoren trengte ikke en gang si det, da vi enkelt kunne se det selv. Han kommer i alle fall til å bli knakende kjekk hvis han ligner på sin far. Syns jeg kan se det på ultralyden allerede ☺

Naturlig og unaturlig.

Jeg hadde trodd det skulle være mer en ”ut av seg sjæl opplevelse” å være gravid, men det føles forbløffende naturlig. Jeg føler ikke at jeg har en ”alien” i magen, men føler heller ikke at babyen er en del av meg. Jeg føler meg bare som vertskapet som må sørge for best mulig boforhold i den tiden babyen bruker morkaka mi som pute. Jeg er litt overrasket over meg selv, da jeg vanligvis ikke syns så mye er så veldig naturlig. Tror det har skjedd noe med meg hormonelt, hehe. 

Føding står allikevel for meg som en unaturlig begivenhet, spesielt når man insisterer på å føde uten bedøvelse, jeg er mer den ”propp meg full av bedøvelse så jeg ikke husker noen ting”- typen. Kan jo hende dette vil endre seg underveis i graviditeten, har allerede gjennomgått en del mentale forandringer. Skulle egentlig ønske, innerst inne, at babyer kom med storken, hadde vært no´det!

 

Gravid!

Har ikke fått kommet ordentlig i gang med blogging etter at vi kom hjem til Norge. Ikke bare fordi vi har hatt mye å organisere med å finne leilighet og komme i orden, men fordi jeg er gravid! Ble gravid rett før vi kom hjem, så har vært en del kvalm og uvel, men for et par uker siden forsvant alt ubehaget plutselig! Takk Gud for det!! Så nå er formen fin og vi har vært på ultralyd for å se den lille :-)

Vi har spennende tider i møte og jeg har mange strikkeprosjekter jeg vil gjennomføre. Har strikket litt, men har rett og slett ikke hatt tid til å ta bilder enda.

En liten turner med det ene benet opp!