Et lite hverdagseventyr

En dag for ikke så altfor lenge siden ringte Turid Hamar til Hanne og spurte om hun kunne lage noen invitasjoner til henne? Turid Hamar fyller nemlig 50 år til høsten, og nå ville hun invitere søskenbarna sine til feiring med hu og hei og hopp. Og selv om det er lenge til høsten, måtte hun få sendt ut invitasjonene nå. "Ja," sa Hanne, snill som hun er, "det kan jeg nok hjelpe deg med, men de må bli enkle, for jeg har mye å gjøre." Hanne tenkte og tenkte, men hvor mye hun enn grublet og spekulerte, fant hun ikke ut av hvordan hun skulle gjøre dette. Da gikk Hanne til Turid Penelope. Hanne fortalte om all grublingen og spekuleringen, og Turid Penelope visste råd. Hun forsvant på rommet bak butikken sin, det som på fotballspråket kalles bakrommet, og da hun kom frem igjen, holdt hun et kort i hånden. "Kanskje du kan bruke dette?" sa hun. Og det kunne Hanne. Glad og lykkelig kjøpte hun papirer fra MME, og disse har du sikkert lest om før. Så dro hun hjem og kuttet alle arkene i to før hun brettet dem i tre. Så skar hun bort litt av biten til høyre før hun brettet den inn og limte den fast i bunnen og på den venstre kanten. Da skjedde det vidunderlige at det ble en lomme på kortets høyre side, som det gikk an å putte en tag ned i.

Deretter gikk Hanne til PC'n sin for å skrive navnene på gjestene som skulle inviteres. Hun bestemte seg for å bruke en font som kalles "1942 report". Så printet hun ut på grålilla Bazzill og kuttet opp strimler som hun plasserte på kortet. Dette syntes Hanne passet så godt at hun laget kalenderlapper i samme stilen. Og når hun nå var så godt i gang, skrev hun like godt tekst til tag'ene med det samme. Der kan gjestene lese litt om når og hvor og hva som skal skje.

Så brettet Hanne delen til venstre inn over de andre, og så kunne hun ordne forsiden. Hun printet tekst med samme font og kuttet til lapper som hun limte fast. Til slutt limte hun det vakreste fløyelsbånd du kan tenke deg over.

Og snipp, snapp, snute, så var de invitasjonene ute.

une invitation spéciale...

... eller "tankespinn rundt et par gule pumps" ...

Jeg fikk æren og gleden av å hjelpe min venninne Kari med å lage invitasjonene til hennes datters konfirmasjon (dette er ikke disputas-Kari, bare så det er nevnt)... Disse invitasjonene er et eksempel på at to kreative hoder tenker bedre enn ett :)

Denne innbydelsen startet med at Anne for en stund siden dro ut for å kjøpe nye joggesko - og kom hjem med knallgule pumps! Anne er vanligvis en veldig fornuftig jente, og dette var såpass uvanlig gjort av henne at det ble litt morsomt å bruke som tema her. Ikke bare var det knallstilige sko, de kunne også symbolisere litt ungdommelig glede og "galskap."h Kari tok flotte bilder, og jeg redigerte og danderte dem på ulike måter. Resultatet ble som dette:

Forsiden ble laget etter en Ismaki-skisse (#10). Fargene på papiret ble plukket ut fra fargene på bildet. Ganske knall og friskt ;)

På invitasjonens venstre innside brukte jeg et utsnitt av bildet. Med gul sko og friskt fraspark inviteres gjestene til konfirmasjon...

Måtte ta med en liten detalj fra denne siden. Synes disse flate, små perlemorblomstene fra Kort og Godt er så søte, de gjør en hver blomst til en fest :)

Å avrunde denne innbydelsen med et bilde av de gule pumps'ene var det eneste riktige. Jeg satt leeenge og prøvde ørtogførti typer stæsj som skulle passe til, men endte opp med å la bildet stå alene. Syntes det ble mer uttrykksfullt sånn. Ungdomstiden, som Anne for fullt skal inn i, er ikke for pyser. Den er full av viktige og vanskelige avgjørelser, der hun må bruke alt hun har av vett og forstand og fornuft. Det kan fort bli vel seriøst. Og det er da hun skal huske å la joggeskoene stå innimellom. Ta fram de gule pumpsene og ha det gøy!

Signed, sealed, delivered...

I juli blir det bryllup i familien! Karl (mannen min) har voksne barn. I Tønsberg bor Mads, som er eldst. I fjor sommer sto han der en morgen, med en ring i esken og en tåre i øyekroken, for å fri til sin Tove. Og hun sa "ja" på flekken. HURRA!! sa alle vi andre :)

Dagen etter spurte de om jeg ville lage bryllupsinvitasjonene deres - hvilken ære! - og i høst startet jeg så smått. Dette har virkelig vært noe å kose seg med; jeg har prøvd og forkastet et utall varianter, med tett og godt samarbeid med brudeparet. De har begge sans for detaljer, samtidig som de evner å si fra om både hva de liker og hva de ikke er fornøyde med. En god del prøver og utkast har gått i posten mellom Steinkjer og Tønsberg denne tiden, men til slutt kom vi fram til et resultat som både de og jeg kunne si oss fornøyde med. Nå har alle gjestene funnet invitasjonene i postkassene sine, så nå fikk jeg lyst å vise de fram her inne :)

Hele invitasjonen er laget av Bazzill Bling, og den kartongen vil nok ikke komme på fotografens ti-på-topp-liste, men et inntrykk får dere vel... Stemplene i hjørnene er embosset med sølv. Monogrammet har jeg tegnet til dem, og deretter printet det på lilla kartong, som igjen er montert på sølvgrå. Navnene knyttes sammen med en bitteliten hjertebrad.

Le monogramme ...

På innsiden brukte jeg bare lilla Bling, med hvit embossing på det samme stemplet som på forsiden. Gjestenes navn ble skrevet ut på hvitt transparent papir, selve invitasjonen likeså.

Baksiden ble brukt til en hyggelig avrunding av det hele. Se på dette koselige bildet, da! Hvem får ikke lyst til å komme i bryllupet deres??! Ved hjelp av mitt kjære verktøy 'Paint Shop Pro Photox2' fikk jeg fjernet fotografen fra solbrillene og en flaggstang som vokste opp av nakken på Mads :) før jeg printet det ut i svart-hvitt. Så ble bildet montert på lilla og koksgrå Bling. Disse fargene var det helt opplagt å bruke, så de var med hele tiden. For det er sånn fatt med Tove, at ikke bare liker hun lilla veldig godt, hun er lilla :) og da fikk det koksgrå representere Mads.

40 stk invitasjoner er signed, sealed, delivered.

They're done, and I'm glad :) Nå er det bare å glede seg til sommerbryllup.